Nyskaping
Kunstig intelligens eller hardt arbeid?
Kunstig intelligens blir stadig mer sofistikert, virker det som. Men det kan like gjerne være underbetalte mennesker gjør selve AI-jobben. Det er billigere enn å utvikle en avansert maskin.
Vet du hvem andre som kan sortere kvitteringer og ha uforståelige samtaler med kunder? Mennesker. Underbetalte, overarbeidede mennesker.
Det er voldsom interesse for AI om dagen, og flere eksperter advarer om «hypen» rundt begrepet.
Startups som klassifiseres som «AI» tiltrekker seg 15 - 50 prosent mer kapital enn andre tech-startups, ifølge det britiske ventureselskapet MMC.
De analyserte 2380 startups i Europa som ble klassifisert som AI-selskaper, og fant at kun 1580 av dem faktisk var det.
Det er ingen tvil om at teknologi blir stadig viktigere og kan gjøre stadig mer avanserte oppgaver. Men avansert teknologi er dyrt og vanskelig å utvikle.
Derfor har vi de siste årene sett flere eksempler på at det som selges inn som ny og spennende «Kunstig intelligens» faktisk er menneskelige arbeidere. Fordi de er billigere, og de gjør en bedre jobb.
«Ghost work»
«Kunstig intelligens er ikke så kunstig, det er mennesker som gjør jobben», sier en anonym Google-ansatt til den britiske avisen The Guardian i sommer. Artikkelen handlet om hvordan «AI»-ene vi har begynt å bruke i hverdagen, Siri, Alexa, Google Assistant – i stor grad baserer seg på godt, gammeldags, hardt arbeid, utført av mennesker.
«Ghost Work» kaller antropologen Mary L. Gray og informatikeren Siddharth Suri fenomenet, som er i sterk vekst. De ga i vår ut boken «Ghost Work», der de advarer mot en ny underklasse av usynlige, underbetalte arbeidere som passer på at «kunstig intelligens fungerer for brukerne».
Selv om navnet er nytt er fenomenet velkjent.
Her er et par eksempler:
Yrke – Chatbot: I 2015 lanserte startupsen X.ai betaversjonene av sin AI-virtuelle assistent.
«Amy Ingram» er spesialist på å booke møter, og imponerte betatesterne, en av de twitret «Amy er faktisk bedre enn et menneske for denne oppgaven».
Hyggelig å høre for de som satt og gjorde jobben. For som Bloomberg avslørte var Amy Ingram en av flere tjenester som utga seg for å være kunstig intelligens, mens det faktisk var mennesker som svarte, booket møter, bestilte flybilletter.
Et annet eksempel er «GoButler», en virtuell assistent som fikset alt fra flybilletter til take-away-mat. Du la inn oppgaven, og fikk den gjort. Fordi den ble fikset av en av de mange ansatte i selskapet.
Jobben som «virtuell assistent» var krevende, ifølge artikkelen i Bloomberg. De ansatte måtte jobbe lange dager, og ved et tilfelle måtte de ansatte i GoButler ta julefesten i puljer så det alltid var noen på vakt. Teknologi tar ikke pauser - eller går på julefester.
Yrke – Utleggsapp: Ved hjelp av teknologien «Smart-scan» hjalp selskapet Expensify kundene med å lage utleggsrapporter. Det vakte oppsikt da kvitteringene som var «smart-scannet» dukket opp på frilansplattformen Amazon Mechanical Turk.
Her kan frilansere utføre såkalte «HITS» (human intelligence tasks) – enkle oppgaver for en lav pris. Og en av oppgavene kan altså være å gå gjennom scannete kvitteringene manuelt, og legge inn korrekte summer.
Lønnen er forøvrig ikke noe å skryte av, ifølge en undersøkelse fra 2017 tjente arbeiderne ved Amazon Mechanical Turk i snitt cirka to dollar i timen.
Nylige artikler
YS ser mulighet for et godt lønnsoppgjør etter ny konjunkturrapport
Måling: Russere føler seg omringet av fiender
Forventer de største demonstrasjonene i USAs historie
Norge er annerledeslandet også i arbeidslivet
Konfliktløsningens tapte mulighetsrom
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?
Jens Kjeldsen forklarer hvorfor Mark Carneys tale i Davos var en retorisk suksess