Kypros-forhandlingene i stampe

Den siste forhandlingsrunden har dreid seg om hvor mye jord og eiendommer som skal tilbakeføres til greskkypriotene som ble fordrevet da den nordlige delen av øya ble invadert av tyrkiske styrker i 1974.

– Dette er noe av det vanskeligste for det handler om hvor folk bor, sier FNs utsending Espen Barth Eide til NRK.

Han skal nå orientere FNs generalsekretær Ban Ki-moon om utviklingen etter at det to dager lange oppholdet på Mont Pelerin utenfor Genève i Sveits endte i fastlåste stillinger.

Tomhendte hjem

Forhandlingene er ment å føre fram til en gjenforening av den greskkypriotiske og tyrkisk-kypriotiske delen av øya etter 42 års atskillelse. Meningen er å skape en føderasjon.

Men øyas internasjonalt anerkjente president Nikos Anastasiades og den tyrkisk-kypriotiske lederen Mustafa Akinci måtte natt til tirsdag reise tomhendt hjem. I en felles uttalelse skriver de at de nå vil reise hjem for å reflektere over hva som skal skje videre.

– Dette er ikke godt for noen. Vi er absolutt ikke noe glade for denne utgangen, sier talsmann for den kypriotiske regjeringen, Nikos Christosdoulides.

Skylder på hverandre

Mens FN understreker at partene har gjort sitt beste for å komme til enighet, anklager en tyrkisk-kypriotisk talsmann motparten for å være lite fleksibel.

En greskkypriotisk talsmann mener på sin side at tyrkiskkypriotene er virkelighetsfjerne.

Greskkypriotene krever at det skal tilbakeføres nok territorium til at 100.000 mennesker kan vende tilbake til eiendommene de hadde før 1974.

Dette skal også bidra til å sikre at en eventuell avtale får flertall blant greskkypriotene i en framtidig folkeavstemning.

Tyrkisk-kypriotene har tilbudt 7 prosent av de områdene de nå kontrollerer, og mener de har strukket seg langt.

Nedstemt i 2004

Under det forrige forsøket på å få i stand en gjenforening, i 2004, ble den såkalte Annan-planen nedstemt av 76 prosent på den greskkypriotiske delen, mens 65 prosent av tyrkiskkypriotene sa ja.

Den tyrkiske invasjonen i 1974 var et svar på et greskstøttet kupp i hovedstaden Nikosia. Det ble opprettet en tyrkisk republikk på den nordlige delen av øya, men denne er aldri blitt anerkjent av andre land enn Tyrkia.

Det befinner seg fortsatt 35.000 tyrkiske soldater på den nordlige delen av øya.