Labert småbrukssalg

Fra 1. januar ble konsesjonsloven endret slik at småbruk opp til 100 dekar, hvorav maks 20 dekar er dyrket mark, kan selges uten boplikt. Hele 38 000 småbruk over hele landet ble dermed i teorien tilgjengelige som ferieboliger for folk som ikke ønsker fulltids bonderomantikk. En undersøkelse Nationen fikk gjennomført, viste at én av seks godt kunne tenke seg å bo på et småbruk. Alt lå altså til rette for hektiske dager hos eiendomsmeglerne i distriktene. Slik ble det ikke.

- Hvorfor har ikke salget av småbruk økt etter konsesjonsendringen?

- Godt spørsmål, det var jo det som var målsettingen med endringen av konsesjonsloven. Etterspørselen er stor. Når vi har visninger på småbruk er det kjempe-stor interesse, sier Kai Rune Tollefsen, leder i Landbruksmegleren.

- Hvem er det som er interessert?

- For det meste byfolk. De som drømmer om småbruk har ikke jord under neglene. De vil ikke bli bønder, sier Tollefsen.

- Det skal være landlig og idyllisk, og det stilles krav til både utsikt og beliggenhet. Det må heller ikke ligge avsides, men helst med pendleravstand til byen. Mange er interessert i et "second home", hvor de tilbringer store deler av året. Så beholder de hytta i byen. Dette er veldig vanlig i Europa, men en relativt ny trend i Norge.

De 20 dekarene dyrket mark må imidlertid fortsatt dyrkes - men eieren av småbruket behøver ikke gjøre dette selv. Jorden kan godt leies ut til nabobonden.

- Konsesjonsloven har tidligere helt klart vært en demper på omsetningen, men endringen har slettes ikke slått til når det gjelder økt salg, sier Tollefsen.

HOLDES I FAMILIEN

Han mener en av grunnene til dette er at mange småbrukeiere ønsker å holde bruket i familien. Ofte er det flere familiemedlemmer som eier bruket sammen, og da kan det være vanskelig å enes om hvorvidt det skal legges ut for salg eller ikke.

- Hensikten med å endre konsesjonsloven var fra Sponheims side å få økt omsetningen. Ideen var å lokke passive eiere til å selge, og dermed få mer tilflytting til distriktene.

- Det er en viss treghet i systemet, og det har vi erfart lenge, sier Jon Petter Løvstad fra gardbruk.no, som drives av blant annet Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NBS.

NBS var imot konsesjonsendringen, og mener den nye loven gjør det vanskeligere for unge mennesker som vil flytte permanent på landet å få kjøpt et bruk.

- Myndighetene bruker millioner på å få folk til å bo i distriktene, og så tar de bort et virkemiddel som er gratis! De sier det skal gjøre det lettere for unge å få seg småbruk, men det er tull. Feite 50-åringer har tykkere lommebøker enn ungdom. Småbrukene blir solgt til dem som vil ha feriebolig i stedet, sier Løvstad.

For å unngå at alle konsesjonsfrie småbruk kjøpes opp av pengesterke byfolk, har 77 kommuner innført 0-konsesjonsgrenser. Det betyr at de omgår det hele, og kan kreve boplikt for alle helårsboliger. Kommunene som har innført dette ligger i de mest populære områdene for fritidsboliger, nemlig nedover sørlandskysten, og i attraktive hytteområder i fjellet.

- Ingen er imot hytter, men kommunene ønsker at tettsteder er bebodd, de ønsker levende sentrum, sier Løvstad, som forteller at det i dag finnes cirka 50.000 ubebodde gårdsbruk rundt om i landet. Noen av disse innbefattes i den nye konsesjonsloven for småbruk.

Løvstad estimerer at det jevnt over er cirka 200 småbruk uten boplikt til salgs. De fleste ligger i usentrale strøk, mange i Nord-Norge, og er derfor ikke så lett å få solgt. Prisene varierer fra 200 000 kroner og opp mot fem millioner for virkelige perler i nærheten av storbyene.

- Eiendomsmeglere meldte om økt interesse også fra selgere etter at den nye konsesjonsloven kom, men salget har altså ikke tatt av. Krever selgerne for mye penger?

- Noen prøver seg med priser som er uakseptable. Prisen er veldig avhengig av beliggenheten. Brukene som er tyngst å selge er de med drift i ganske stort omfang. Men det er nok ikke bare høye priser som gjør det. Mange familier arver småbruk som de sitter på fordi de ikke må selge. Vårt forslag er å bare tillate en viss tid med gårdsbruk i uskiftet bo, sier Løvstad.

PÅ MARKEDET

Gråbergshaugen
Stange kommune i Hedmark
Småbruk på 40 dekar, hvorav 10 dekar dyrket mark. Bruket består av våningshus, fjøs og stall.
Pris: 950.000 kr

Sandbæk
Aremark kommune i Østfold
Konsesjonsfritt småbruk på 83 dekar, hvorav 20 dekar dyrket mark. Bruket består av hovedhus på 114 kvm, låve/fjøs, vognskjul og stabbur.
Pris: 2,2 mill kr

Dalbakken
Gausdal kommune i Oppland
Småbruket er på fem dekar og består av sterkt vedlikeholdstrengende våningshus, fjøs/låve, stabbur og eldhus.
Pris: 350 000 kr