Lærer offentlig ansatte noe av at prestasjonene deres blir veid og målt?

Det måles og veies prestasjoner over en lav sko i offentlige organisasjoner i Danmark. Men, hva får man ut av alle målingene?

Kan eksempelvis de ansatte bruke det til å lære noe om hvor godt de gjør det og lære noe om hvordan de kan forbedre seg?

Niels Bjørn G. Petersen, forsker ved Vive; Det nationale forsknings- og analysecenter for velfærd, og Morten Jakobsen, lektor ved Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet, stiller spørsmålet i et innlegg hos videnskab.dk.

Undersøkte «løfteevne»

De to har i en ny studie undersøkt resultatmåling blant danske gymnaslærere.

I studien undersøkte de resultatmålet «løfteevne», et mål der karakterene på gymnaset korrigeres for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn samt deres karakterer ved avgangseksamen på folkeskolen.

Hensikten er å måle hvor godt gymnaset kan «løfte» elevene i forhold til den bakgrunnen de har. I alt 1988 gymnaslærere deltok i studien

Kjent fra psykologi

Det viste seg at prestasjonene til gymnaset der lærerne jobbet - hvor godt eller dårlig skolen leverte på resultatmålet «løfteevne» - påvirket lærernes aksept av løfteevne mål som et godt mål og redskap.

Forskerne fant at lærerne tok ansvar for det gode – og la skylden for det som var dårlig over på reformer.

Dette er i tråd med kunnskap fra psykologien, skriver Petersen og Jakobsen:

«Fra psykologisk forskning vet vi, at vi mennesker har en tendens til at tillegge en større verdi til informasjon som bekrefter eller understøtter vår selvoppfattelse, mens informasjon som truer eller utfordrer vår selvoppfattelse i høyere grad avvises eller ignoreres»

Informasjon om hvor godt eller dårlig gymnaset gjorde det på «løfteevne» hadde imidlertid ingen betydning for hvor mye ansvar lærerne plasserte på elevene eller ledelsen.

Skylder på reformer

De skyldte altså ikke på andre aktører internt i organisasjonen. Hvis gymnaset gjorde det dårlig, skyldte lærerne helst på departementet eller reformer.

Studien viser at offentlig ansattes oppfattelse av resultatmål i høy grad er påvirket av organisasjonens egne prestasjoner på området.

Dette får forskerne til å stille spørsmål ved om det er mulig å redusere psykologiske bias; det vil si systematiske avvik fra rasjonelle vurderinger.

Utfordring for læring

De stiller også spørsmål ved nytten av å produsere så mye resultatinformasjon i det offentlige, hvis informasjonen ikke fører til læring.

Studien sier riktignok ikke at målingene ikke blir brukt til læring i offentlig sektor, men forskerne konstaterer at psykologiske bias, eller feilslutninger om du vil, er en utfordring med tanke på læringsorientert bruk av resultatinformasjon.

Andre formål med resultatmåling i offentlig sektor, som å gi politikere og borgere mer informasjon, ble ikke vurdert i studien.