Lag flere kopier av Folketrygdfondet

Ruud sier dette er god forvaltning av våre økende pensjonsforpliktelser. Bakgrunnen er at han har sett pensjonsspørsmålet fra flere sider gjennom en årrekke som toppsjef og styregrossist i norske selskaper. Han mener spørsmålet er spesielt aktuelt nå som følge av større fokus på privat pensjonssparing, omlegging av tjenestepensjoner i mange bedrifter og diskusjon rundt Pensjonskommisjonens forslag om Folketrygdens fremtid, herunder sammenslåing av Folketrygdfondet og Petroleumsfondet.

Mens statens eierandel i dag utgjør rundt 40 prosent av verdiene på Oslo Børs, utgjør privat pensjonssparing bare rundt tre prosent av verdiene. Oljefondet har passert 1.000 milliarder kroner. Dette investeres i hovedsak i den globale økonomien. Ruud mener norske pensjonsmidler i økende grad kan investeres på Oslo Børs og at dette vil styrke den langsiktige eierforankringen av viktige norske selskaper.

- I Norge er det liten institusjonell eierkapasitet i forhold til de fleste andre land det er naturlig å sammenlikne med. Dette skyldes at Folketrygden ikke er fondert og innlemmet i statsbudsjettet, samt at privat pensjonssparing er mindre utbredt. Det er ikke nok norske midler til å eie de store norske bedriftene, sier Ruud.

Han viser til at når staten selger seg ned i bedrifter som Statoil og Telenor er det stort sett utlendinger som har kapasitet til å overta hele eller deler av statens eierrolle. Ved å opprette flere uavhengige, men fortsatt statlig eide pensjonsfond øker muligheten for at norske institusjonelle miljøer kan overta større aksjeposter fra staten og muliggjøre et langsiktig og bredt norsk eierskap.

KOPIERE SVERIGE

Nordea-sjefen vil skille den statlige pensjonssparingen ut fra statsbudsjettet og legge dette til flere uavhengige pensjonsfond.

- Jeg mener det bør opprettes flere uavhengige pensjonsfond slik som Ap-fondene i Sverige, sier han.

Han ser for seg å opprette fire-fem fond som er eid av staten, men frikoblet fra statsbudsjettet etter modell av Folketrygdfondet. Han ser for seg at disse pensjonsfondene kan ha en eierandel på tre til fem prosent hver i viktige norske selskaper uten at det vil være problematisk for eierstrukturen på Oslo Børs. De ulike fondene vil også kunne handle seg imellom.

- Staten som direkte og stor eier har problemer med å ta beslutninger i takt med kapitalmarkedet, mens staten som indirekte eier gjennom Folketrygdfondet og Bankinvesteringsfondet har fungert stort sett bra på lik linje med private eiere, sier han.

Ruud mener de uavhengige pensjonsfondene bør settes opp ut ifra en fondert modell og forvaltes som om de var private livsforsikringsselskaper. Aktivafordelingen kan være en blanding av aksjer, obligasjoner og eiendom. Ruud mener fondene må gis mulighet til å investere både i norske og utenlandske aksjer. Men pensjonskommisjonens forslag om å slå sammen Oljefondet og Folketrygdfondet til Statens pensjonsfond synes han er et dårlig alternativ.

- Dette er en dårligere løsning enn å ha bredde i eierskap, som man oppnår ved å ha flere uavhengige fond, sier han.

LITT AV OLJEFONDET

Etableringen av fondene kan skje ved at hvert fond overtar eller garanterer for en andel av statens nåværende pensjonsforpliktelser mot at fondet tilføres en startkapital fra staten tilsvarende forpliktelsens verdi i dag. Ruud mener at deler av det norske oljefondet på godt over 1.000 milliarder kroner kan inngå som en del av startkapitalen sammen med for eksempel andeler av eierposter i viktige norske selskaper hvor staten i dag er hovedeier. I årene som kommer vil deler av den folketrygdavgift vi alle betaler hvert år kunne gå direkte til disse fondene og muliggjøre en betydelig kapitaloppbygging som tilsvarer de ytelser vi har rett til. Dette vil også gi pensjonistene trygghet og forutsigbarhet for offentlige pensjonsytelser.

- Styrket norsk pensjonssparing vil innbære økt norsk eierkapasitet og bidra til et større og mer livskraftig kapitalmarked, sier han.

I et lengre perspektiv ser ikke Ruud bort fra at den statlige pensjonssparingen gjennom Folketrygden forsvinner helt og blir erstattet en voksende sparing i privat sektor der flere og flere ser nødvendigheten av å ta ansvar for sin egen pensjonisttilværelse.

- Bevisstheten om pensjon er lav, men heldigvis økende, sier han.

Ruud håper staten vil være med å bevisstgjøre og øke den grunnleggende forståelse om

pensjon slik at arbeidstakere i økende grad etablerer egne tilleggspensjoner ved å sette av et fast beløp hver måned til pensjon, for eksempel fem prosent av lønnen hver måned.

MER SPARING TIL PENSJON

Tom Ruud mener det vil komme stadig mer kapital inn i pensjonssystemet for å dekke opp for voksende fremtidige pensjonsforpliktelser.

- Jeg tror mange hadde begynt å spare til pensjon tidligere hvis de hadde satt seg inn i og forstått hva de kommer til å få utbetalt i pensjon. Han viser til at de fleste ikke vil kunne leve det livet de ønsker som pensjonister av bare ytelsene de vil få Folketrygden, og stadig flere oppdager dette. Derfor kommer markedet for privat pensjonssparing til å være i kraftig vekst i mange år fremover og innskuddbasert pensjon med frivillige tilleggsordninger er på vei inn i de fleste styrerom. Jeg har klokkertro på at flere vil spare til pensjon privat, og det er et marked Nordea er sterke på og hvor vi ser vekstmuligheter, sier han.

DYRT FOR ISLENDINGER

Om spådommene for norsk banksektor de neste årene tror Nordea-sjefen at den største konsolideringen ligger bak oss.

- Jeg tror det meste er gjort. Det er ikke så mye igjen å kjøpe, sier han.

Norsk banksektor har det siste året opplevd et islandsk oppkjøpstokt av Kredittbanken og BNbank. Ruud ønsker islendingene velkommen og viser til at når det gjelder oppkjøpskandidater så har sannsynligvis de fleste banker regnet på dette og funnet at prisen de må betale er for høy. En for høy pris er vanskelig å forsvare overfor aksjonærer som til syvende og sist blir sittende igjen med regningen for overprisen.

- Jeg mener de har betalt for mye, sier han.

Ruud viser til at Nordeas viktigste prioritet fremover er å ytterligere øke fokus på kundene i form av gode løsninger, rådgivning og betingelser.

- Vi skal konkurrere med god rådgivning, konkurransedyktige vilkår og ta markedsandeler, avslutter Ruud.