Ledere på kurs for sinne­mestring

Gjennom selskapet Ergo;Ego tilbyr hun kommunikasjonsrådgivning. Etter hvert har fokuset på sinnemestring blitt en viktig del av treningen.

Hanne Lindbæk forteller at det i dag ført og fremst legges langt mer vekt på hvordan en leder fremstår utad, og at dette inntrykket ofte er like viktig som selve budskapet. Og det er en klar utfordring for mange ledere.

– Kroppsspråk leses av mange og på forskjellig måte ut fra den enkelte mottakers ståsted. Dette betyr at avsenderen bare i det faktum har en utfordring med å nå hver enkelt, skape nødvendig tillit og troverdighet for seg selv og budskapet sitt. Hvordan lederen framstår, sier også noe om dennes personlighet og om hun eller han er å stole på. Viser man at man blir sint, kan dette helt klart ødelegge. Utagerende sinne tolkes på mange måter. I verste fall kan det tolkes som både en svakhet, at man er naiv og at vedkommende er lite seriøs. Dette gjelder så vel internt i egen organisasjon som eksternt. I tillegg kan sinne i sterk grad bidra til å skape frykt og i verste fall en fryktkultur i egen organisasjonen.

Lov å være sint

– Men er det å vise at en er sint i det hele tatt lov for en leder?

– Ja, selvfølgelig. Lederen skal jo fremstå som menneskelig. Men det er måten en viser sinne på som avgjør. Og her kan det fort oppstå en hårfin balansegang. Å være ærlig og si ifra at man er sint for noe man har grunn til å være irritert over er lov. Og i slike tilfeller også en helt naturlig reaksjon.

Men å miste kontrollen i rent sinne og kanskje begynne å skjelle ut folk i andres påhør og lire av seg en masse en ønsker å bli kvitt, mener Lindbæk er en svært dårlig måte å si ifra på.

– Det skaper kun negativitet. Det er like skadelig innad i bedriften som utad. Og utagerende sinne, særlig for en leder som er profilert fra før, er jo noe mange er mer enn interesserte i å videreformidle og da kan det både få store og uante konsekvenser. Ukontrollert sinne kan også føre til at andre føler seg både fornedret, ydmyket og sågar drepe både motivasjon, lojalitet, initiativ og omdømme. Sint = Sant er riktig i mange tilfeller. Det må bare gjøres på en kontrollert og riktig måte, sier Lindbæk.

Ukontrollerte følelser

– Hvorfor reagerer til og med både medievante og til og med høyt profilerte toppledere med utagerende og tydelig lite kontrollert sinne? De av alle, bør vel kjenne til hva konsekvensen kan bli?‧– Tydeligvis ikke. Eller så burde de kanskje ha lyttet mer til sin kommunikasjonsrådgiver, svarer hun og smiler lurt. Det er noe i hvert fall jeg og vi sterkt anbefaler vår kunder. Det er ikke alltid ens egne metoder er de beste.

Hanne Lindbæk poengterer at det å bli god på å kommunisere handler ofte om trening og forberedelse. Det å reagere med sinne er vår måte å forvare oss på.

– Det heter jo at angrep ofte er det beste forsvar. Jeg vet ikke om jeg er helt enig i det bestandig. Uansett så skal jo en leder være forbilde for andre og skal ta vare på og skape trygghet. En leder som viser ukontrollert sinne, oppfyller ikke disse parameterne.

Lindbæk mener at det i verste fall kan resultere i katastrofe både for lederen og bedriften å vise ukontrollert sinne utad, for eksempel ovenfor mediene. En toppleder er ofte synonym med bedriftens omdømme i markedet.

– Det handler om ukontrollerte emosjoner og liten forståelse for viktigheten av positive mellommenneskelige relasjoner. Ukontrollert sinne kan forstås, men ikke aksepteres, sier hun.

Individet står alene

– Hva er hovedgrunnen til at selskap, organisasjoner og selvfølgelig ledere søker hjelp hos Ergo; Ego?

– Først og fremst fordi de har innsett at man faktisk må sørge for å fremstå slik en ønsker å fremstå. Gjennom en individuell prosess lærer man blant annet å styre etter læring gjennom handling. Derfor arbeider vi konsekvent med trening, refleksjon og individuell feedback. Ergo; Ego mener at suksess er et viktig virkemiddel fordi det blir lettere å strekke seg lenger når man opplever å lykkes. Dette gjelder også evnen til å mestre og kontrollere sine emosjonelle sider.

Den enkeltes emosjoner og evne til kommunikasjon er et eneansvar. Derfor behandler vi mennesker som enkeltindivider, ikke som gruppe. Og derfor henter vi vårt verktøy fra både teateret, retorikken og psykologiens verden samtidig som vi relaterer dette til den enkeltes arbeidssituasjon. Det er også viktig å finne den beste versjonen av seg selv og spille på de beste egenskapene en har samtidig som man også arbeider med de negative sidene, sier Lindbæk.

Kommunikasjon

– Som leder forventes det altså at man har solid kontroll?– Det stemmer. Men er en allerede en etablert toppleder, har man kanskje noe å gå på.

Dersom man derimot er på vei oppover karrierestigen, er det nok ikke et godt sjakktrekk å vise ukontrollert sinne, mener Lindbæk. Stikkord i en slik kommunikasjonsprosess mener hun kan være at man lærer og øver på hvordan man best kan kommunisere essensen av budskapet til forskjellige målgrupper ved blant annet å benytte konkrete verktøy fra retorikkens verden.

Som at man blir bevisst på å kunne avdekke og ta i bruk strategiske historier som virkemiddel i kommunikasjonen. Det handler også om å identifisere og utforske egne kjernetalenter og hovedutfordringer kommunikativt. Og til slutt kan en si at det å mestre det å stå foran og levere overbevisende muntlige presentasjoner, inkludert også skriftlige presentasjoner er viktig.

– For mange handler det om retorikk, gjennomslagskraft og egenkontroll på en ny måte. Og det handler om å være forberedt når en kan være det og/eller kunne mestre også uforutsette og plutselige kommunikative utfordringer, sier Hanne Lindbæk.