Lederstrid og avklarte forhold
Det mest spennende ved å følge utviklingen i saken om Liv Signe Navarsete og Senterungdommen er de ulike mediers dekning av saken – eller rettere sagt; de ulike kommentatorers tolkning av hva saken «egentlig» dreier seg om.
Som kjent skjelte Navarsete ut ungdomsleder Sandra Borch for å ha lansert Ola Borten Moe som «en fremtidig lederkandidat». En måned senere fikk det Borch til å skrive et skarpt brev til Sentralstyret samtidig som noen lekket brevet til media. Brevet sammenfalt i tid med at Navarsete ønsket å skifte ut Borten Moes politiske mannskap i Olje- og energidepartementet.
I ettertid har mediene delt seg i minst to leire: På den ene siden de som mener saken kun dreier seg om Navarsetes åpnbart noe ukontrollerbare temperament. På den annen side de som mener at Sandra Borch som en del av et større komplott, benytter sjansen til få Navarsete fjernet som Sp-leder. Utskjellingen var bare anledningen mørke krefter i Senterpartiet har ventet på for å kunne «slå til».
VG og Dagens Næringsliv holder på temperament- og lederstilversjonen. Dette er med andre ord ikke noen planlagt aksjon. Aftenposten derimot heller langt på vei mot konspirasjonsteorien, der det står større og sterkere aktører bak, og der ungdomspartilederen kun er en liten brikke i et større spill. Og som gjedda i sivet lurer Ola Borten Moe – som gang på gang bedyrer at han ikke har politiske ambisjoner om nye verv i Sp – nå… Men kanskje etterpå? Også Klassekampen har vært innom komplottsporet. Der spekulerte en spaltist nylig i at sakens lange perspektiv er at høyrekreftene i partiet ønsker å bytte side politisk, slik at de kan sitte i regjering også etter at de borgerlige eventuelt vinner neste valg.
