kommentarer

Leiro svikter Terra

Styrer bør sky folk som Sverre Leiro og andre sjefer med panisk omdømmeskrekk. I gode tider hever de fete styrehonorarer. Når det blir problemer, flykter de med halen mellom beina, redd for å tape sitt eget omdømme, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Sverre Leiro er leder NorgesGruppen, det tiende største selskap i Norge. Fredag ga han beskjed til styret i Terra om at han trekker seg. Han vil ikke løpe risikoen for omdømmetap.

- Jeg kan ikke og vil ikke risikere en mulig negativ smitteeffekt. Så ja, jeg frykter for mitt eget og mitt selskaps omdømme, sier Leiro til Dagens Næringsliv. Leiro sier han har tillit til ledelsen, men han vil altså ikke være med å brette opp armene for å bidra til å løse den krisen Terra har kommet i.

Den godeste Imanuel Kant snudde seg nok to ganger i sin grav da han hørte Leiros begrunnelse. Med sin pliktetikk, kategoriske imperativ og krav til allmenngjøring av handlinger er Kants poeng at vi skal handle slik at det vi foretar oss i en situasjon skal kunne fremstå som en handlingsregel for andre i tilsvarende situasjoner. Det betyr altså at Leiro handler riktig og ansvarlig dersom alle andre styremedlemmer som mener de kan gå på et omdømmetap, bør trekke seg fra styret. Det går vi ut ifra at Leiro ikke mener. Leiro tenker bare på hva som er best for ham selv og NorgesGruppen, ikke Terra som har engasjert ham for å løse de utfordringer selskapet til enhver tid står overfor.

Nå står Terra overfor en gigantisk utfordring. Det kan stå om store deler av selskapets eksistens. Nå trengs det ledere og styremedlemmer som kjenner selskapet, som er kloke og har vært ute i en vinternatt før. Da løper Leiro av gårde med halen mellom beina. Han gjør det stikk motsatte av det som er hans plikt som styremedlem, nemlig å bruke sin kompetanse for å løse selskapets problemer.

Hadde han trukket seg fordi han kom i mindretall i styret i en vesentlig sak, hadde vi forstått det. En kan ikke forvente at noen skal ta ansvar for beslutninger de er grunnleggende uenig i. Leiro trekker seg imidlertid før styret for alvor har tatt fatt på jobben med å finne løsninger på den krisen de har havnet i.

Risikoen for at mediene begynner å henge ut Sverre Leiro for at norske kommuner har latt seg forlede til å spekulere i amerikanske fond, er ikke stor. Sjansen for at forbrukerne skal begynne å handle mindre hos Meny, Kiwi, Joker og Spar er enda mindre. Hvis Sverre Leiro er så pass fintfølende og nærer så stor frykt for å tape omdømme, bør han snarest se å komme seg ut av de styrene han er med i. For ham må NorgesGruppen være mer enn nok. Man har aldri garanti for at ikke det selskap man sitter i styret for, kan få alvorlige problemer. Hvem skulle tro at gode, gamle, stødige "sparebank-Terra" skulle havne i "uløkka"?

Den som sitter i et styre, bør ikke trekke seg når krisen rammer. Den som gjør det ligner på skipperen som stiller seg først i køen for komme seg i livbåten. Styret skal gå sist, så lenge de har tillit hos eierne.

Powered by Labrador CMS