LiDl s helomvending

Vesterålen fiskeboller, Trøndersodd, Friele kaffe, Nora produkter og Toro supper, sauser og pasta. Kjente norske varemerker fyller i dag en større del av hyllene i Lidl-butikkene. På butikkenes reklameavis er det norske flagget godt synlig flere steder med teksten: Norskprodusert. 39 av de 59 dagligvarene i avisa er norske.Bortsett fra den blågule utenlandske logoen, likner butikkene mer og mer på en hvilken som helst norsk lavpriskjede.- Vi tilpasser oss Norge, ja, sier regiondirektør Andreas Mikalsen i Lidl Norge. Han innrømmer at Norge og norske kunder har vært utfordrende for Lidl, mer utfordrende enn de tyske eierne nok hadde regnet med. Vi ankommer Lidl-hovedkvarteret en bekmørk januarmorgen. Det eneste tegn til lys, er lyset fra trailerlykter. På Vinterbro er lossingen av varer i full gang. Utenlandske og norske, flest norske vogntog, rygger inntil hver sin inngang, som fly på en flyplass. Her på hovedlageret samles varene, før de kjøres videre ut i alle landets Lidl-butikker. Om ikke lenge får Vestlandet sitt eget hovedlager. Os kommune utenfor Bergen har stilt tomt til disposisjon, lageret skal stå ferdig i slutten av 2007.Sjåførene får igjen varmen inne, mens de venter på å få papirene klarert.Jeg ringer på og varsler min ankomst og avtale med Mikalsen. Mens jeg venter, kan jeg lese Lidls bedriftsfilosofi.En plakat på veggen forteller at det viktigste er å gjøre kundene tilfredse og at Lidl skal konkurrere ut andre på pris. Arbeidet skal gjøres raskt, enkelt og systematisk. Men ros, konstruktiv kritikk og rettferdig behandling skal prege forholdet mellom de ansatte, står det. Atmosfæren skal være tillitsfull. Det står ingenting om at mye skal holdes hemmelig. På sentralbordet i Lidl vil de ikke engang opplyse navnet på Lidls administrerende direktør, Alexander Sonnenmoser, når vi ringer.Andreas Mikalsen tar imot med varm kaffe.- Vi skal ekspandere, sier Mikalsen. Lidl startet med 10 butikker i Norge for drøyt to år siden. I dag har kjeden cirka 800 ansatte og 50 butikker her i landet. Flere skal det bli. Hvor mange flere, er ifølge Mikalsen ikke tallfestet. Ei heller mål for markedsandel. Bare at Lidl har som mål å vokse raskere enn konkurrentene. Ifølge ACNielsen har kjeden en markedsandel på rundt en prosent så langt.- Det viktigste er at vi skal vokse, hvert år. Det er ikke sånn at vi stenger etter tre år. Vi er kommet for å bli, sier Mikalsen.Lidls hovedkonkurrent i Norge er Rema1000, men Mikalsen mener Reitan-kjeden ikke direkte kan sammenliknes med konkurrentene Lidl har i Tyskland, billigkjedene Aldi og Netto, for eksempel.De to årene som er gått siden etableringen høsten 2004 har vært en utfordring, forteller Mikalsen.Kundene har ikke akkurat strømmet til Lidl-butikkene. Nordmenn har vært tilbakeholdende overfor ukjente tyskproduserte merker. Mange kommuner har vært skeptiske til å tilby egnede tomter til nykommeren.- Vi har lært mye. En del ting har vi undervurdert. Det er ikke bare å overføre et butikkonsept fra et land til et annet. Norske kunder er krevende og vil ha et større utvalg og flere kjente merker. I tillegg har det vært mer krevende å ekspandere enn vi hadde regnet med. Vi skulle gjerne hatt flere butikker, sier Mikalsen.I Norge har Lidl tilpasset seg under marsjen. Lidl fokuserer ikke lenger bare på lave priser, men på å gi kundene valgmulighet.Innkjøpsdirektør Werner Evertsen forteller at Lidl i fjor økte sortimentet i butikkene med så mye som 500-600 kjente merkevarer. Til sammen har Lidl-butikkene 1700 dagligvarer, pluss non-food, som er andre varer enn dagligvarer.- Vi ønsker å gi kundene flere valg. Endringen har uten tvil vært positiv. Vi har fått flere kunder til butikkene. Omsetningen har også økt salget av våre egne merker, sier Evertsen.Han regner med at innslaget av norske og kjente merker fremdeles vil øke i noen varekategorier framover, men økningen blir ikke på langt nær så stor som i fjor.Ifølge Evertsen er det ikke bare i Norge kjeden øker andel kjente merker. Nasjonal tilpasning skjer i flere land der Lidl er etablert.- Vi må ta selvkritikk for at vi ikke jobbet hardere fra dag en med å ta inn norske merkevarer, sier han, og legger til at Lidl ikke er fornøyd med hvordan kundenes oppfatning har vært av butikkene så langt.I dag selger Lidl Pepsi og egenprodusert Cola side om side. Men merkevarene er dyrere enn andre varer.- Vi jobber hardt med å være billigst og samtidig yte best kvalitet, sier regiondirektør Andreas Mikalsen.- Utvidelsen av vareutvalget har vært en suksess. Vi ser at kundene og butikksjefene er fornøyde. Vi ser resultater, sier Mikalsen.- Går Lidl med overskudd eller underskudd?- Det kan jeg ikke uttale meg om.- Hvorfor ikke?- Fordi det ikke er det fokuset vi ønsker å ha.Lidl-systemet har som politikk å ikke offentliggjøre det familieeide konsernets nøkkeltall. Europeiske bransjeanalytikere har spådd at Lidl vil komme til å gå med underskudd i Norge i flere år.- På lang sikt går Lidl i alle fall med overskudd. Vi har investert mye. Uansett om vi går med underskudd eller overskudd, jobber vi langsiktig i Norge, understreker Mikalsen, og mener det ser lyst ut framover.Den største utfordringen for Lidl framover er å etablere flere butikker og få tak i dyktige folk.- Arbeidsmarkedet er trangt for tiden. Vi vil ha folk som kan drive butikk, liker møtet med kunder og er praktisk anlagt, sier Mikalsen.Lidl-systemet rekrutterer butikksjefer og ledere fra egne rekker. Alle starter på gulvet.- Den viktigste suksessfaktoren er at alle vet hva det vil si å jobbe i butikk, sier Mikalsen.Distriktssjef for butikkene i Oslo, Askim, Mysen og Drøbak, Johan Lindelien Schwartz, er en av dem som har gått gradene i fruktdisken og kassa i Lidl.Han har fulgt Lidls trainee-program, som spenner fra kurs og praktisk arbeid som ansatt til posten som distriktssjef.Verken Lindelien Schwartz eller noen av de andre lederne lønnes med bonus eller opsjoner. Unntaket er butikksjefene, som får en månedlig bonus i tillegg til fast lønn. Og ansatte, butikkansatte som sjåfører, får tarifflønn, ifølge Mikalsen. Historiene om Lidls behandling av ansatte når det gjelder arbeidstid og lønn ellers i Europa er mange og grelle. Første nestleder i LO-forbundet Handel og Kontor, Stein Kristiansen, sier forbundet har hatt en god dialog med Lidl i Norge. Han mener Lidl er bedre enn mange andre i bransjen på dette området. Flere Lidl-butikker opprettet tariffavtaler for sine ansatte med HK i starten. Nå opplever Kristiansen at holdningen fra Lidl-ledelsen er litt kjøligere. Han tror en grunn kan være at tariffavtale som sikrer ansatte minstelønn, sluttvederlag og rett til avtalefestet pensjon koster bedrifter penger.Lindelien Schwartz sier:- Alle får samme behandling, enten de er fagorganisert eller ikke. Ansettelseskontraktene er like i hele landet, enten folk er medlem av HK eller ikke. Alle betales etter tariff. Det er helt greit for oss om folk melder seg inn i en fagorganisasjon, sier han, men han har ikke oversikt over om noen av butikkene i hans rike har tariffavtale eller ikke.Butikksjef i Drøbak, Trine Land, startet også på gulvet i en Lidl-butikk. I Drøbak har hun styrt filialen et års tid. Hun er fornøyd med at Lidl utvider sortimentet med kjente merker. Det trekker flere kunder, forteller hun.- Vi hadde litt startvansker her i Drøbak. Nå ser vi at vi får flere og flere faste kunder, sier hun. Johan Lindelien Schwartz mener en god miks av varer er viktig.- Norske kunder er usikre på utenlandske varer, sier han. Trine Land mener hun får både i pose og sekk.- Vi får økt fokus på våre egne varer på den måten også. Folk ser prisforskjellen, sier Land.På spørsmål om hvordan det går økonomisk, sier Lindelien Schwartz:- Det tar litt tid. Det vi ser, er at det har gått bra i det siste.En time etter åpning og lysets frambrudd er det fremdeles langt mellom kundene hos Lidl i Drøbak. Bare en håndfull er å se innimellom hyllene.Hos Lidl på Grønland i Oslo derimot, er det folksomt. Det har det vært fra dag en. I Brugata har Lidl etablert seg i eiendomskongen Olav Thons lokaler.Nå er de store byene satsingsområde framover, ikke minst hovedstaden. Det er der kundene er.- Etter åpningen av butikken på Grønland, ser vi at poensialet er stort. Vi ser etter tilsvarende lokaler i sentrumsområdene og etter større tomter i utkanten av sentrum, forteller Mikalsen.I løpet av våren får Grünerløkka sin første Lidl-butikk.TILLITSKAL VOKSEKJENTE MERKERTJENE PENGERFLINKE FOLKEROBRE OSLO