Liten kjennskap til varemerker

Reklamebyråer har for liten kjennskap til varemerker, hevder advokat Kristine Madsen i Wiersholm, Mellbye & Bech.

- Det er dessverre vår erfaring at reklamebyråer og annonsører har for liten kjennskap til varemerkerett. Byråene bør bruke en varemerkefullmektig i tillegg eller gjennomføre en forundersøkelse hos Patentstyret. Dette gjøres alt for sjelden, sa Madsen på et seminar i regi av Annonsørforeningen nylig.

Det rettslige vernet for et varemerke er en enerett til bruk for samme eller lignende varer i ti år fra registrering finner sted. Hun trekker frem eksempler på sterke og svake merker og mener sjokoladen Crispo fra Nidar er et eksempel på et av de gode, gamle varemerkene med relativt svakt rettslig vern. Den er laget av hveterisp og spiller på fargene gul og oransje.

- Nidar bruker farger som gjør at forbrukeren skal kunne handle nesten i blinde. Forbrukeren skjønner umiddelbart hva produktet er, sa hun.

Eksempelvis har også fargebruken på Go’ morgen yoghurt veldig god gjenkjennelseseffekt, mener hun. Men rettslig sett er ikke fargene beskyttet.

Hensikten med å registrere varemerker er at man får en umiddelbar landsdekkende og eventuelt internasjonal enerett til varemerke i form av et offentlig bevis. Dette har betydning ved lisensiering, salg, virksomhetsoverdragelse og lignende tilfeller. Madsen mener alle varemerker bør være registrert.

Søknad om registrering av varemerke i Norge behandles og avgjøres av Patentstyret. Ønsker man patent på et varemerke i utlandet kan dette gjøres på tre måter: ved å søke i hvert enkelt land direkte, EU-søknad eller søknad via Madridprotokollsystemet. Det siste alternativet er å foretrekke. Dette er en felles patentsøknad for alle EU-landene. Er varemerket for eksempel opptatt i Danmark får man automatisk patent i alle de andre land i motsetning til ved en EU-søknad.