Livet etter Union

Vi står sammen for Union. Vår appell er unison. Vi skal vinne kampen. Mot Norske Skog og Oksum-rampen!

Visesangeren Ragnar «Sør» Olsen høster jubel når han forsøker å holde motet oppe hos Union-arbeiderne som er samlet på Langbryggene i Skien. Her på Skiens «Aker Brygge» møttes tidligere i år 12.000 mennesker til fakkeltog for bevaring av Union.

- Å synge der var vel det nærmeste vi kommer Woodstock her i byen, sier visesanger Olsen.

Engasjementet for industrien i Grenland er stort, men det hindrer ikke at regionen er det området i Norge som de siste fem årene har mistet flest industriarbeidsplasser i Norge i forhold til folketallet. Nesten hver femte arbeidsplass i industrien er forsvunnet de siste fem årene. 92 prosent av dem kan knyttes til overregionale norske industrikonsern hvor hovedkontoret er utenfor regionen, viser en undersøkelse gjennomført av Telemarksforsking-Bø.

Regionen Grenland er kjennetegnet av at en stor andel i sysselsettingen er knyttet til industrien. I år 2000 var 13,2 prosent av regionens samlede sysselsetting knyttet til slike industrikonsern. I 2004 var denne andelen nede i 9,8 prosent. Nedgangen tilsvarer 3,7 prosent av den samlede sysselsettingen.

- Det er ingen andre regioner i Norge som kan vise til tilsvarende tap av industriarbeidsplasser, sier prosjektleder Knut Vareide i Telemarksforsking-Bø.

DE LOKALE INVESTERER

Norske Skogs plan om å kvitte seg med Union, Hydros nedleggelse av magnesiumfabrikken på Herøya og Statoils nedsalg av aksjer i Borealis er ifølge Vareide eksempler på at det er de store norske industrikonsernene med kontor utenfor regionen som trapper mest ned i regionen. De utenlandske konsernene og det lokalt eide næringslivet virker mer interessert i å investere i regionen.

Rasjonaliseringen har gjort at produksjon og lønnsomhet går opp, men sysselsettingen går ned. Fokuseringen på aksjekurs i de store norske konsernene har også bidratt til krav om å konsentrere virksomheten. Det er ikke lenger konsernstrategi å satse på flere hester, slik Hydro gjorde den gangen det var både gjødsel, olje, fisk og metaller i portføljen.

- Uansett er tiden for å lage de store bulkproduktene over i Norge. Det er for dyrt og vi ligger for langt unna de nye vekstmarkedene. De bedriftene som har best sjanse, er de spesialiserte, ingeniørintensive bedriftene som tåler internasjonal konkurranse, sier Vareide.

SATSER PÅ SOL OG CO2

Det er lyspunkter. Åpningen av industriparken på Herøya, der magnesiumfabrikken en gang lå, har gitt flere nye industribedrifter som skaper nye arbeidsplasser.

Mest kjent er solcelleselskapet Scanwafer som har bygd opp 120 arbeidsplasser i Herøya industripark de siste to årene. Nye 180 jobber kan følge når Scanwafers nye fabrikk står ferdig neste høst. Det kan gi nye jobber om Union skulle bli nedlagt, håper administrerende direktør Ståle Tveit i Vekst i Grenland.

Selskapet ble grunnlagt etter den første store industrikrisen i Grenland på 1990-tallet for å finne nye måter å utvikle det lokale næringslivet på.

- Grenland satser videre på industri, men i mer spesialiserte bransjer. Vi har en god infrastruktur for prosessindustrien på Herøya. Men vel så spennende er hjernekraften som vi for eksempel finner innenfor it-bransjen - spesielt innenfor helsesektoren. Her i regionen har det vært ingeniører i flere generasjoner, og deres etterkommere ser også ut til å trives med nye teknologier. I internasjonal sammenligning er norske ingeniører konkurransedyktige selv om det blir stadig vanskeligere for norske fagarbeidere, sier Ståle Tveit.

Det mangler ikke på prosjekter som skal sette fart i regionen. Mange av ideene har sitt utspring i forskningsmiljøene i storkonsern som Hydro og deres erfaring med energi og miljø. I løpet av 2006 får Herøya landets første hydrogenstasjon for biler. Den blir sentral i den såkalte HyNor-veien, der en kjede av hydrogenstasjoner skal gjøre det mulig å tanke hydrogendrevne biler på strekningen Oslo-Stavanger.

VISJONER

Sammenslutningen Gasstek planlegger å samle inn CO2 fra fabrikkene og et mulig nytt gasskraftverk i området og selge klimagassen til oljeoperatørene i Nordsjøen. Der kan den injiseres i oljefelt og gjøre den mer lønnsom. Blir CO2-oppsamlingen stor nok, håper initiativtakerne at den kan muliggjøre bygging av et røranlegg der gass går fra Nordsjø-feltene til Grenland og CO2-gassen sendes i retur. Miljøstiftelsen Zero, som arbeider for å redusere utslippet av klimaskadelige gasser, kaller prosjektet for tidenes miljøtiltak i Norge. Industriregionen som for 15-20 år siden var mest kjent for Herøyas gule smog kan dermed bli en miljøregion.

- Vi sliter fortsatt med gamle bilder i pressen av skitten industri, men egentlig er det fortid. Grenland var renere enn Oslo allerede i 1994, sier direktør Ståle Tveit i Vekst i Grenland.

Det mangler ikke visjoner for regionen med 100.000 innbyggere. Flere har tatt til orde for å slå sammen kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan til en byregion. Det ville i så fall bli Norges femte største by. Tippeliga-laget Odd Grenland er forbildet - et prosjekt som ble kraftig støttet av Vekst i Grenland.

- Det var viktig for regionen å få et felles samlingspunkt, sier Ståle Tveit.

KLOSTER OG KULTUR

Daglig leder i rådgivningsfirmaet Ernst & Young, Erik Gudbrandsen, har tatt til orde for å utvikle hele havneområdet i Skien til en eiendomsmessig «indrefilet» etter mønster fra Aker Brygge og havneområdet i Bergen.

Gudbrandsen tror ikke Union vil overleve på Klosterøya der det ligger i dag. Hvis det skjer i en eller annen form, vil bedriften trolig eksistere i etablerte industriområder som Herøya. Under dagens Union ligger Gimsøy kloster som i middelalderen var hele regionens knutepunkt. Det er få norske byer som fortsatt har et så stort industrianlegg midt i bykjernen - og attpå til med utsikt over vannet.

- Hovedsaken her i kommunen har vært å redde Union. Ingen har så langt tatt opp hva den tomta kan brukes til hvis det legges ned. Men om det skulle skje, regner jeg med at kommunen vil spille en sentral rolle, sier byutviklingssjef Olav Risholt.

På den andre siden av Skienselva, rett overfor Unions anlegg, ligger det nyutviklede kontor- og butikkomplekset Bryggeparken. Her planlegger eiendomsutviklingsselskapet Dynam et nytt boligprosjekt på 54 leiligheter. Interessen er stor, men Øyvind Gundersen i Dynam tror ikke på noen snarlig utbygging av Union-tomta.

- Det er begrenset marked for luksusleiligheter ved vannet her i regionen. Det er langt fra den interessen du har på Aker Brygge. Dessuten er nytteverdien av Union-tomta for eiendomsutvikling begrenset av at mye av den ligger i skygge på kvelden, sier Gundersen.

I nabobyen Porsgrunn har eiendomskomplekset Bratsberg Brygge blitt det store samtaleemnet. Alle de 110 leilighetene i komplekset er utsolgt til tross for en kvadratmeterpris på fra 27 000 kroner og oppover.

- Vi har merket stor interesse fra folk som vil bo i leilighet langs elva, sier Petter Øygarden.

Gudbrandsen i Ernst & Young mener den gamle industriregionen burde satse mer på sine mer ukjente sider, som natur og kultur. Han tar til orde for at regionen gjenoppdager sin storhetstid på 1800-tallet da Skiensvassdraget var en rik skips- og trelastregion. 40.000 turister reiser hvert år gjennom deler av Telemarkskanalen, og det kunne vært langt flere med mer markedsføring og bedre fasiliteter.

- Skiensvassdraget fra kystbyen Langesund til kanalene og slusene opp til Dalen i Telemarks fjellheim er et unikt område. Tenk å trafikkere den strekningen med moderne kanalbåter med overnattingsmuligheter! Dessuten har vi en verdenskjent kulturpersonlighet som Ibsen. Tenk hva britene har gjort ut av Shakespeare. Ibsen er jo like stor og Skien er hans fødeby, sier Gudbrandsen.

IBSEN I FABRIKK

Hans visjoner om Grenland som kultur og naturregion møter interesse, men fortsatt er det tungt å utfordre politikk og næringsliv på at det er industrien man lever av. I lokalmiljøet er det ingen som vil snakke offentlig om alternativ bruk av Union-tomta om fabrikken forsvinner.

Et veiskille for kultursatsingen kan bli 100-årsmarkeringen for Ibsens død neste år. Da har kommunens kultursjef Alfhild Skaardal tenkt å satse stort.

- Ibsen har en vanvittig tiltrekningskraft ute i verden. Det kan vi sikkert bruke mye mer enn i dag. Tenk bare på en sånn ting som at ordet for feminisme på kinesisk er «noraisme», forteller Skaardal.

Neste år vil hun blant annet gjøre Skien til friby for forfulgte dramatikere, arrangere dannelsesreiser der folk kan lære om Ibsen på tur med kanalbåtene og spille Peer Gynt i regionens forlatte industriarv. Dovregubbens Hall blir å finne i en nedlagt industrihall, og Peer dør i et gammelt steinbrudd. Publikum busses mellom de ulike spillestedene.

- Skal vi trekke folk, må vi skape noe nytt. Ikke noe er bedre enn om vi kan knytte Grenlands industriarv til vår kulturarv, mener Skaardal.

• På vei opp
  
• Scanwafer - solcelleprodusenten nyter godt av interessen for alternativ energi på grunn av høye energipriser. Har planlagt ny fabrikk på Herøya. Sprunget ut av Hydro-miljøet.
  
• Gasstek - vil sammen med Prosessindustriens Landsforbund og miljøstiftelsen Zero samle inn CO2-utslippene fra industrien i Grenland og selge den til oljeselskapene i Nordsjøen. Kan bedre lønnsomheten i gassrørledning og gasskraftverk i Grenland.
  
• Aaltvedt Betong - har hatt voldsom vekst på å lage belegningsstein til private boliger, kommuner og bedrifter. Trekker på kompetanse fra Norcem og lokale sandleveranser. Har Hydro indirekte inne på eiersiden.

  På vei ned
  

• Norske Skog - ønsker å legge ned bedriften Union i Skien og vil ikke selge til andre. De ansatte forsøker å gå rettens vei for å stanse nedleggelsen.
  
• Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) - stadig strid mellom eier Atle Brynestad og Porsgrunn kommune og de ansatte. Fremtiden for fabrikken er uviss.
  
• Norsk Hydro - har skilt ut gjødselproduksjon i Yara og lagt ned magnesiumfabrikken. Men satser fortsatt på industri i regionen via investeringer i mindre, spissteknologiske bedrifter.