Livsfarlig statlig trygghetskultur

Slik beskriver konsernsjef Jan Erik Korssjøen i Kongsberg Gruppen - et av landets aller største industriselskaper - den tunge industrikolossen Kongsberg Våpen som til slutt ble lagt ned, og de nye virksomhetene som grodde opp.

Siden nedleggelsen av statlige Kongsberg Våpen i 1987 og frem til i dag har selskapet som etter noen år ble hetende Kongsberg Gruppen vokst formidabelt og skapt veldige overskudd. Bare i løpet av de tre siste årene har den generert over en milliard kroner i overskudd.

Kongsberg Gruppen, som ble dannet i 1987 under navnet Norsk Forsvarsteknologi, overtok våpendivisjonen til Kongsberg Våpen og dannet et A/S med Staten som 100 prosents eier. Selskapet har i dag to bein å stå på; en forsvarsdivisjon og en maritim virksomhet. Den maritime virksomheten ble utviklet gjennom oppkjøp av flere maritime høyteknologibedrifter, som Norcontrol, Simrad og Autronic.

- Da Berlinmuren falt i 1989 så man for seg en voldsom nedbygging av verdens forsvarsindustri. Det ble besluttet å gå på børs og å bygge ut den sivile delen for å gjøre seg mer attraktiv, sier Korssjøen.

Høsten 1993 gikk selskapet på børs, men beholdt statlig kontroll med en eierandel på 50,1 prosent.

- Det var helt greit for oss, Staten har blitt en profesjonell eier som ikke lenger legger noen føringer og som også har lønnsomhet som viktigste krav, sier konsernsjefen.

Fra midten av 90-tallet gikk veksten rett oppover, og det var særlig innen den marine delen selskapet økte. Da var alle ansatte i Norge, og eksporten lå på 40 prosent, i dag er 70 prosent eksport og 1000 ansatte holder til i utlandet. Selskapet har blitt verdensledende innen maritim elektronikk og kan peile ned til 10.000 meters dyp. Kundene er rederier, verft og offshore-virksomheter.

Den militære delen har gått relativt jevnt oppover, med en liten nedgang siste år. Divisjonen har spesialisert seg på å lage flydeler til våpenindustrien

FORSKNINGSTUNG

- Hva er det som gjør at KG er i tet i verdenssammenheng og at dere øker industrivirksomheten i Norge?

- Kongsberg har en lang tradisjon med et høyt teknologisk kunnskapsnivå. I tiden etter KV-nedleggelsen har det vært satset sterkt på å bygge opp kompetansen ytterligere. Vi har nå svært høyt utdannede ingeniører og spesialarbeidere. Selv bruker vi årlig 10 prosent av omsetningen på forskning og utvikling, det vil si at 750 millioner kroner hvert år går inn i utvikling, sier Korssjøen.

Nærmere 90 prosent av alle ansatte er sivilingeniører.

Korssjøen mener også byen har gjort mye for å utvikle et fagmiljø, blant annet gjennom et stort teknisk skolemiljø.

- Var det en fordel at Kongsberg Våpen som statlig selskap ble lagt ned og at private har bygget videre på virksomhetene?

- Ja, det ville ikke gått på den måten virksomheten ble drevet. Da myndighetene besluttet å bygge industrien opp i tiden etter krigen, ble det ikke lagt vekt på lønnsomhet, men ensidig på å bygge industri. Store summer ble pøst inn, og daværende sjef Bjarne Hurlen var heller ikke interessert i om virksomheten gikk med lønnsomhet. Men da næringsminister Finn Kristensen besluttet å ikke lenger prioritere industri og den statlige pengekrana ble skrudd igjen, var det slutt, sier han.

Korssjøen mener mye av grunnlaget likevel ble lagt for det man i dag bygger videre på, og at det var riktig på den tiden å tenke bygging av landet.

- Men nå opererer vi i en global økonomi, som innebærer at virksomheten må være salgbar og lønnsom. Den trygghetskulturen som hadde grodd frem måtte stoppes. Vi la om stilen, folk begynte å reise på turistklasse og det ble stilt krav til pengebruken, sier han.

I dag er målet å vokse ytterligere på begge områder og å forbli den beste gjennom å ha de beste produktene.

- Vi har veldig gode produkter. Kongsberg er en populær by for ingeniører. Dessuten opererer vi i et verdensmarked, hver gang vi vinner er vi verdensmestere.

- Er det noen fremtid på Kongsberg?

- Absolutt. Veksten vil skje i de globale markedene, og flere og flere arbeidsplasser vil etableres ute. Men kunnskapen og kjernevirksomheten vil forbli her hjemme, jeg tror ikke vi vil få noen særlig nedgang, sier konsernsjefen.