Lønnsguiden: Lav lønnsvekst tross byggeboom

Etter hvert som renten begynte å falle i slutten av 2002, begynte det å skje ting på norske byggeplasser. Bygg- og anleggsbransjen opplevde en boom som vedvarer, og antagelig kommer til å vare de neste årene også. Likevel falt lønnsveksten i 2003 i forhold til 2002 for ansatte i denne bransjen. I 2002 fikk de en lønnsvekst på seks prosent, i 2003 lå veksten på 3,8 prosent. Hvordan kan det ha seg?

Steinar Juel, sjefsøkonom i Nordea, tror lønnsveksten holdes nede av økt arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum. (Se Juels kommentar i tabellen for bygg- og anlegg.)

Administrerende direktør Sverre A. Larssen i Byggenæringens Landsforening er ikke enig.

- Er det bruken av arbeidskraft fra Polen og Baltikum som gjør at lønnsveksten i bygg- og anleggsbransjen bremset opp i 2003?

- Nei, det tror jeg ikke. Det er riktig at det er høy aktivitet i bransjen, men det brukes ikke så mye utenlandsk arbeidskraft at dette skulle ha noen betydning for lønnsnivået, sier Larssen.

- Vi gjennomførte nylig en undersøkelse blant 1000 av våre medlemmer, og bare 20 prosent svarte at de bruker utenlandske bygningsarbeidere eller leverandører, og da regner man også med svenskene og finnene, som har jobbet her i årevis.

- Men hvordan kan du forklare en svakere lønnsvekst da, når bransjen er inne i en boom?

- Den lavere veksten er et resultat av edruelighet. Byggebransjen har hatt høy lønnsvekst de siste årene, og det har vært et ønske i næringen at lønningene må bli mer moderate. Dette har fått gjennomslag.

Larssen mener den lavere lønnsveksten også kan forklares med den gode tilgangen på arbeidskraft.

- Det har vært en stabil og god utvikling i det siste, og førstegangssøkende på utdannelsen har økt med 20 prosent hvert år de siste årene.

BEVISST OPPBREMSING

Forbundssekretær Kjell Røttereng i Fellesforbundet, som representerer de ansatte i bygg- og anleggsbransjen, deler Larssens syn.

- Det er helt bevisst at lønnsveksten bremses i bygg- og anleggsbransjen. Lønnsveksten har tidligere vært mye høyere enn den burde ha vært. Det er ingen overraskelse at lønnsøkningen minker fra 2002 til 2003. Vårt mål har vært å holde lønnsveksten i sjakk, sier Røttereng.

- Men burde ikke lønningene øke betraktelig i en bransje som opplever en boom?

- Det var sånn på slutten av 80-tallet, men lønnsveksten kom i bedrifter uten tariffavtaler. Nå er jo veksten i tråd med landsgjennomsnittet. Det er vi fornøyd med, vi forventer ikke mer.

VILLE VÆRT STØRRE

Sjefsøkonom Juel er imidlertid ikke så sikker på at Larssen og Røtteruds begrunnelser holder mål.

- 2002 var et år med generell lønnsvekst i Norge, og det var en definitiv oppbremsing i 2003.

- Nå mener næringen selv at det ikke er polakkene som bremser lønnsveksten, men den gode tilgangen på arbeidskraft?

- Det er ikke slik at det er fall i lønningene, men når tilgangen på arbeidskraft er større, virker det dempende på veksten. Det er for eksempel mye svensk arbeidskraft i bransjen, og dette virker også dempende på lønnsveksten.

Fri arbeidsinnvandring fra de nye EU-medlemmene kom først i mai i år, mens bransjen satte på bremsene i lønnsveksten allerede i fjor. Var det vissheten om at billigere arbeidskraft ville bli tilgjengelig i 2004 som gjorde at lønnsveksten minket?

- Det er det vanskelig å svare på, men jeg er nokså sikker på at hvis vi ikke hadde hatt arbeidsinnvandringen, hadde lønnsveksten vært større, sier Juel.

- Slik gjorde vi det:

Utregningene er basert på tall fra Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for 2003. Årslønningene for de forskjellige bransjene er basert på gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle heltids-ansatte per 1. oktober 2003 ganget med 12. Månedslønnen inkluderer utbetalt lønn, uregelmessige tillegg, bonuser og provisjoner, men ikke overtid. Fordi månedsfortjenesten sammenlignes på et valgt tidspunkt hvert år, vil veksten avvike noe fra veksten i årslønn, som måler endringer mellom kalenderår.

De geografiske variasjonene er basert på statistikk fra NITO, Norges Ingeniørorganisasjon, da SSBs statistikk ikke kalkulerer slike variasjoner. Logikken er at ingeniører finnes over hele landet, og at deres lønnsstatistikk gir en pekepinn på geografiske variasjoner i privat sektor. Her er det imidlertid viktig å påpeke at du selv må vurdere hvor representative disse geografiske variasjonene er for ditt yrke og din bransje. Jobber du for eksempel i oljebransjen, vil lønnen antagelig være upåvirket av geografi, om du jobber i Stavanger eller i Hammerfest.

Perspektivene for fremtidig utvikling (tendens) er basert på kommentarer fra Steinar Juel, sjefsøkonom i Nordea.

- Slik gjorde vi det:

LØNNSSTATISTIKK ETTER STILLING
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig lønn for forskjellige funksjonærstillinger blant NHOs medlemsbedrifter. Tallene har organisasjonen fått fra SSB. Her er det viktig å merke seg at NHOs statistikk ikke nødvendigvis er representativ for deg. Bedriftene som er med i denne undersøkelsen er i hovedsak større bedrifter med et høyere lønnsnivå enn gjennomsnittet. Listen kan gi deg et bilde av hva din stilling er verdt, men husk altså at lønnen avhenger av bedriftens størrelse, bransje og lønnsomhet.