Lønnsom kommunesammenslåing krever at folk tvangsflyttes

– Toppolitikernes tanker om at kommunesammenslåing og dermed større enheter garanterer effektivisering og mindre byråkrati stemmer ikke, sier professor ved institutt for statsvitenskap og ledelse ved Universitetet i Agder, Morten Øgård, til Nationen.

Han talte til landets rådmenn, ordførere og toppolitikere under gårdsdagens kommunalpolitiske toppmøte i regi av KS.

Øgard er rystet over at det i stortingsmeldingen om kommunereformen ikke er gjort tilstrekkelige beregninger av hva de økonomiske konsekvensene faktisk blir. Han viser til teksten i meldingen: "Det legges til grunn at overføring av nye oppgaver til kommunene bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet."

Øgard synes det er rart at det ikke blir sett på som et problem at informasjon om kostnadene mangler fra meldningen.

Hans hovedforklaring på hvorfor store kommuner ofte har lavere enhetskostnader enn små kommuner bygger på bosettingsmønstre - og ikke på innbyggertall alene. Når bestemor bor tre mil oppe i dalen i en spredd bygd, må hjemmetjenestene bruke tid på å kjøre opp dit for å hjelpe henne.

– Om kommunen med spredd befolkning slås sammen med en annen kommune, må fortsatt hjelpetjensten kjøre like langt, sier han.

Han tror tvangsflytting av folk er den eneste måten å spare kommunale midler.

Under innlegget sitt la han frem fem strategier som ofte blir brukt mot kommunene:

1) Territorielle reformer

2) Avgrensing av kommnale oppgaver

3) Konkurranseutsetting og privatisering

4) Interkommunalt samarbeid

5) Økt selvstyre

Felles for alle strategiene er at de er strukturelle reformer i offentlig sektor, og det mener professoren at vi har en tendens til å bruke litt for ofte i Norge.