Må øke skaperkraften i Norges sterke sektorer

Næringslivet må komme sterkere inn som partner i utformingen av næringspolitikken. En felles forståelse av behovet for nyorientering av norsk næringspolitikk er i emning blant næringslivsledere og byråkrater. Det viste debatten under Mandag Morgens nylig avholdte frokostseminar (se tekstboks).

Det var overraskende stor enighet i panelet: Økt nyskaping i Norge krever at staten klargjør sin rolle, samarbeider tettere med næringslivet og prioriterer hardere. Ekspedisjonssjef Morten Berg i Nærings- og handelsdepartementet ga en treffende karakteristikk: «I sammenhenger som dette er det nesten alltid slik at departementet kommer i forsvarsposisjon. Enten ønsker alle seg noe av oss, eller så er de veldig kritiske til hva vi foretar oss. Slik har det ikke vært her. Jeg har ikke hørt noe jeg er uenig i.»

Med det sluttet Berg seg til Kjell Rolands oppsummering av situasjonen: Næringsnøytralitet er ikke svaret på dagens utfordringer, men løsningen er heller ikke en enda mer dominerende stat. «Derfor er det ikke viktig for oss at staten bruker sin makt til å utvikle ett overordnet konsept for hvor man skal gå. I Norge er det helt avgjørende at vi lykkes i intraprenørskap gjennom de store selskapene som er ledende i sine sektorer,» sa Roland.

Innovasjon og næringspolitikk er på dagsordenen over hele Europa. I Norge har næringsminister Ansgar Gabrielsen lansert prosjektet «Innovasjon 2010». Dansk næringsliv og politikere har tatt flere initiativer til tett samarbeid om en aktiv næringspolitikk. Dette var også utgangspunktet for danske Mandag Morgens sjefredaktør Erik Rasmussens innledningsforedrag på frokostmøtet (se tekstboks).

Debattdeltakerne plukket opp hovedpunktene i den næringspolitiske debatten, og brakte den et steg videre:

• Hvor skal det satses: Ingen tar til orde for at staten skal utpeke fremtidsbedriftene. Men uten strategi og prioriteringer går det heller ikke.

• Manglende kommersialiseringsevne: Norge mangler ikke kreativitet, men utholdenhet – bedrifter overtas av andre før de blir store.

• Partnerskap nødvendig: Næringslivet må tas med på råd i større grad, både i næringspolitiske prioriteringer og forskningssatsing.

• Norden i vinnerposisjon: De nordiske landene er bedre posisjonert enn noen andre til å greie seg godt i en globalisert økonomi – hvis de riktige valgene tas.

Klarer ikke prioritere

Alle paneldeltakerne la vekt på at vi må satse målrettet for å skape vinnende næringer. Bernt Stilluf Karlsen trakk frem havbruk og gass som områder hvor Norge kunne satset mye mer. «Jeg tror ingen andre nordiske land ville vært så beskjedne som det vi er i Norge med å satse på de mulighetene vi har.»

Roland og Berg fremhevet begge at et lite land som Norge må satse på unike fortrinn. Ifølge Roland er det i de sektorene hvor vi allerede ligger langt fremme at vi finner det største potensialet, blant annet i energi og telekom. Derfor er viktig at de store selskapene i disse sektorene lykkes i rollen som inkubatorer, mener han. «Det er jo de store bedriftene som har mest ressurser til forskning og utvikling, og derfor er det de som må være lokomotivene.»

«I Norge er vi veldig flinke til å gjøre om penger til kunnskap, men vi klarer ikke å gjøre om kunnskap til penger,» sa Berit Svendsen. «Vi får frem masse spennende ideer som blir til små bedrifter med et stort potensial på den internasjonale arena, men vi kunne trolig fått frem mange flere hvis vi hadde klart å samordne ressursene litt bedre.» Svendsen pekte på at mange av de lovende bedriftene blir solgt til utlandet før de får sjansen til å bli lokomotiver i den norske økonomien.

Stilluf Karlsen supplerte: «I Norge er det ikke mangel på kreativitet og evne til å verpe lovende egg. Hovedproblemet er at vi mangler gode reder å ruge frem eggene i. Og fordi vi mangler gode reder, blir eggene kjøpt og videreutviklet andre steder.» Istedenfor ideer og kapital er det lederskap og langsiktighet det skorter på.

Bland statlig og privat kapital

Berit Svendsen tok til orde for å blande statlig og privat kapital i store forskningsprosjekter. «Dette gir en blanding av markedsinnovasjon og grunnforskning som det er viktig å ha, fordi det tross alt er næringslivet som til syvende og sist skal kommersialisere forskningsresultatene,» sa Svendsen. Hun mener det er behov for å opprette en tenketank hvor næringsliv, akademia og myndighetene møtes for å gi innspill til næringspolitikken.

Roland argumenterte også sterkt for at næringsinteresser må komme på banen. «Jeg tror det er nødvendig å bygge ned den ekstreme skepsisen mot lobbyvirksomhet. Det er ikke noe galt i at sterke næringsinteresser har påvirkning på politikken, men sånn ser det ikke ut i norsk offentlig debatt. Altfor mye av forskningen i Norge finansieres av det offentlige, og kanaliseres gjennom maskineriet i Forskningsrådet og instituttsektoren, som har for mye makt til selv å bestyre hvor dette skal gå, og som ikke er tilstrekkelig avhengig av et samspill med sterke private bedrifter.»

Norden kan bli vinner

De nordiske landene plasserer seg stadig øverst på rangeringslister over konkurranseevne, teknologi og kreativitet (se også artikkel om e-business på side 4). Kjell Roland minnet om at de nordiske landene nå som før er vinnere i globaliseringen. «Det er viktig at vi opprettholder de mer generelle forutsetningene som har ligget til grunn for at vi har vært blant vinnerne i globaliseringen frem til nå,» sa han.

Ifølge Roland vil de sterke velferdsstatene og evnen til å ta i bruk ny teknologi i hele samfunnet, samt en svært moderne offentlig sektor, være viktig for også å lykkes i fremtiden. Stilluf Karlsen var enig i dette, men la samtidig sterk vekt på at man også internt i Norden må dyrke forskjeller. «Nordens styrke er sannsynligvis at det blir forskjell på hvilke områder vi lykkes på i Sverige, Danmark, Finland og Norge. Og sammen har vi potensial til å bli en utrolig interessant region. Jeg tror at denne regionen kan bli vinneren i den globaliserte verden,» sa Stilluf Karlsen.

Tekstboks 1:

Hva skal Danmark leve av?

Danmark er et lite marked i global sammenheng, med beskjeden økonomisk tyngde og relativt høyt kostnadsnivå. I tillegg flyttes stadig mer virksomhet til utlandet, og med på lasset følger beslutningsmyndighet, kompetanse og innovasjonsevne. Dette er en nasjonal utfordring, som må møtes med en nasjonal strategi. Slik beskrev Huset Mandag Morgens gründer og sjefredaktør Erik Rasmussen Danmarks næringspolitiske utfordring for deltakerne på Mandag Morgens frokostseminar.

Flere initiativer er den senere tiden tatt for å definere Danmarks rolle i den globale økonomien. Regjeringen har nedsatt en tenketank, hovedsakelig bestående av næringslivsledere, som skal tegne et fremtidsbilde av situasjonen for dansk næringsliv, og gi svar på hvordan nye arbeidsplasser kan skapes. Samtidig har Innovationsrådet, et samarbeidsorgan mellom offentlige myndigheter, næringsliv og akademia, startet et prosjekt kalt Strategi 2010. Det tar utgangspunkt i at maksimal konkurransekraft bare kan opparbeides gjennom tett samspill mellom forskning, utdanning, næringsliv og myndigheter. Prosjektets mål er blant annet å vinne ny og nødvendig innsikt i Danmarks konkurranseposisjon, definere mål for en felles innovasjonsdagsorden, beskrive de rammebetingelser som skal til, og identifisere de vinnende næringer i fremtidens økonomi.

Kilde:

• Erik Rasmussen: «Hvad skal Danmark leve af?» Foredrag på Mandag Morgens frokostmøte. Presentasjonen kan lastes ned her.

Tekstboks 2:

Paneldeltakerne

Disse diskuterte næringspolitikk på Mandag Morgens frokostmøte 30. mars:

• Kjell Roland er daglig leder og partner i utredningsselskapet Econ, med bred erfaring fra forskning og utredning, blant annet innen energisektoren.

• Bernt Stilluf Karlsen er partner i finansrådgivningsselskapet Procorp, med bred erfaring fra finans, næringsliv og politikk.

• Berit Svendsen er konserndirektør for teknologi i Telenor, og sitter blant annet i EUs rådgivende komité for forskning og utvikling av IKT.

• Morten Berg er ekspedisjonssjef i NHD, avdeling for nærings- og handelsøkonomi.