Mannlige flyktninger kommer raskere ut i jobb

Den største forskjellen finner man blant flyktninger fra Afghanistan, hvor andelen sysselsatte menn er 21 prosentpoeng høyere enn hos kvinnene, ifølge rapporten «Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016».

I flyktninggruppene fra Tyrkia, Somalia og Irak finner man forskjeller på mellom 12 og 16 prosentpoeng.

Rapporten tar for seg antall sysselsatte i alderen 15-66 år, og for alle flyktninger sett under ett er sysselsettingsforskjellen blant kjønnene 5,1 prosent og 2,8 prosentpoeng for hele befolkningen.

Utdanning påvirker sysselsettingen

Til tross for at botid er en viktig påvirkningsfaktor når det gjelder sysselsetting, er det likevel forskjeller mellom grupper med tilsvarende botid i Norge.

Flyktninger fra Afghanistan, Eritrea, Etiopia og Myanmar har et høyere sysselsettingsnivå enn de fra Irak, Somalia, Sudan og Syria i grupper med like lang botid.

Disse ulikhetene kan skyldes ulikt utdanningsnivå og alderen flyktningene hadde da de kom til Norge, ifølge rådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), Bjørn Olsen. Flyktninger som kun har fullført grunnskole, har nemlig færrest sysselsatte.

– Siden over halvparten av flyktningene bare har grunnskole, trekker denne gruppa gjennomsnittet en del ned, forklarer Olsen på SSBs nettsider.

Øker gradvis

I 4. kvartal 2016 var det i alt registrert 89 195 sysselsatte flyktninger i Norge, med en sysselsettingsandel på 47,4 prosent.

Rapporten påpeker imidlertid at det blant gruppene med kort botid i Norge er mange som deltar i introduksjonsprogrammet for flyktninger, og disse er derfor i stor grad utenfor arbeidsstyrken.

Sysselsettingen er derfor ekstra lav blant gruppene fra Syria og Sudan, hvor det har kommet høyere antall flyktninger de siste årene.

Etter endt introduksjonsprogram øker imidlertid sysselsettingen med botiden. Med en botid fra 7 til 19 år ligger sysselsettingsgraden på 52 til 56 prosent.

For flyktninger med mer enn 20 års botid er litt over 60 prosent sysselsatte.