Marked for middelalder

Det er igjen riddere og jomfruer på veiene i Götaland. De kjører Volvo og er på vei til jobben i middelalderdrakt. For etter Jan Guillous bøker om sagnridderen Arn og den virkelige Birger Jarl har turismen fått et oppsving som aldri før i Sveriges historiske hjerte.

Det var her - mellom de store innsjøene Vänern og Vättern - Sverige ble kristnet og samlet på 11-1200-tallet. Guillous bøker forteller historien i spennende romanform.

Det ga i fjor 384.000 besøk i fylket Västra Götalands viktigste middelalderseverdigheter. Nesten halvparten (48 prosent) av dagsgjestene i området er knyttet til Arn- og middelaldermål. En tredel (34 prosent) av overnattingsgjestene har samme mål.

Den totale turistøkonomiske omsetningen koblet til Arn-plassene var i 2004 på 117 millioner kroner, viser en undersøkelse gjort av Turismens Utredningsinstitut.

- Mange av disse stedene har jo hatt besøkende i 1000 år, så det er ikke nytt at det kommer pilgrimer eller turister. Men bøkene om Arn gjorde denne historien tilgjengelig på en ny måte. Jan Guillou skrev en fantasihistorie, men den spant en rød tråd gjennom begivenheter vi tidligere ikke så i sammenheng, sier Anja Praesto, markedsdirektør ved Västergötlands Museum.

SPONSEDE ARKEOLOGER

Interessen for Arn og middelalderen skaper også jobber. For busslaster med skoleelever og pensjonister skal loses gjennom kloster og kirker. Kulturturister på jakt etter borgruiner og slagsteder trenger et sted å spise og hvile.

Hoteller og serveringssteder er de som profiterer mest på middelaldertrafikken. Men det trengs også guider, arkeologer og historikere.

- Storytelling och fantasi är veldig viktigt, sier Anja Praesto. Mye av det som presenteres er ruiner og tomme slagfelt. Da må man ha gode fortellere som kan gjøre historien levende - enten det er historiestudenter på studietur, barn på eventyrreise eller fulle 50-åringer på røvertokt.

- Sagaen om ridderen fascinerer och den er jo faktiskt «based on a true story», sier Praesto.

For tiden er det omtrent 25 spesialutdannede guider og rundt 100 lokale guider i middelalderområdet. Den lokale sparebanken sponser lokale utgravninger i håp om å finne flere attraksjoner. Arkeologer med sparebankens firmalogo på «Indiana Jones»-dressene har på 14 dager i høst trukket 3000 turister til utgravingene ved Varnhem Kloster.

RIDDER PÅ MOBIL

Det spesielle med Arn-turismen er at den er basert på en helt som ikke har levd i et område, men der alt ser ut som om han har gjort det. Turistene kjøper kart og brosjyrer for å gå opp veier ridderne skal ha ridd. De besøker klostre der jomfruene kan ha lidd. De kler seg med munkekutte eller jomfruslør og hører på kirkesang. Ridderspirer kan delta i bueskytterkonkurransen - selvfølgelig med trebue. Om de ikke tenner på den lokale Arn-osten kan de spise middelaldermat med bare hendene. Eller sovne på et hotell som reklamerer med at her, akkurat her, slåss heltene, giftet seg og døde.

Om middelalderturistene vil følge sin helt Arn til korsfarerborgene i Midtøsten, er det også mulig. Et reiseselskap arrangerer turer til Syria der man kan se hvordan korstogene ble opplevd på den andre - den muslimske - siden.

For to år siden vant Anja Praesto og Jan Guillou den store svenske turistprisen for prosjektet «I Arns fotspor». Markedsføringsplanen omfatter Arn-kart, smykker, sverd, T-skjorter, musematte, rollespill, fester, film, teater, musikaler og ridderturneringer.

Du kan til og med få Arn på mobilen. Når du står foran slagstedet Gestrilen, som ble forlatt av de slagne danskene og de seirende svenskene for 800 år siden, kan du ringe nummeret til en infotelefon og få Jan Guillou til å lese et utdrag fra Arn-bøkene som får historien til å leve ute på jordene.

NORDMENN PÅ BESØK

I Sverige har Arn-feberen trolig nådd toppen og turistkontorene forsøker nå å vri interessen over på hovedpersonen i Jan Guillous siste bok om Arns sønnesønn - Birger Jarl - Stockholms og Sveriges grunnlegger. Det er etterhvert blitt nødvendig å minne folk om at Arn ikke har levd, men er en fantasifigur. For eksempel når folk i fullt alvor leter etter hans grav.

- Men vi merker fortsatt interessen etter medieeksponering. I vinter gikk TV-serien om Arns rike på norsk TV, og det ga et markant oppsving i norske turister i sommer, sier Anja Praesto.

Men det er ikke alle turister som liker nordisk ridderromantikk. Svenskene er ivrigst og en del dansker og nordmenn følger med, men tyskerne vil heller fiske. De har nok ridderborger hjemme. Russiske turister har hatt nok av grufull historie og vil heller shoppe.

BOKEN, FILMEN OG BORGEN

Västergötlands Museum er svært bevisst på hvor grensen for kommersialismen skal gå. Det skal være opplevelser som har rot i nærmiljøets virkelighet. Den lokale musikkongen Bert Karlsson ville bygge en Arn-opplevespark, men det vant ikke gehør hos lokale politikerne.

- Vi tror ikke på noe kunstig Arnland, sier Anja Praesto, men det kan bli aktuelt å bruke noen av kulissene fra filmen om Arn som skal spilles inn de neste årene for å vise hvordan borger og klostre så ut den gang.

Etter planen skal filmene lanseres i 2007 og 2008. Deretter kommer en ny TV-serie i 2009. Satsingen blir Sveriges største filmprosjekt noensinne.

- Det blir en kanonsjanse til å skape ny turisme. 60 prosent av filmen skal spilles inn i Götaland. Men det er likevel ingenting som slår bøkene når det gjelder å skape interesse, sier Praesto.

To tredeler av de besøkende har lest bøkene. Ikke rart at Jan Guillou har fått medalje og blitt æresborger av middelalderhovedstaden Skara.

Middelalderturismen i Midt-Sverige er også i ekspansjon. Turistmyndighetene i de to nabofylkene Västra og Östra Götaland har slått sine aktiviteter sammen i en felles markedsføring av «Göta Rike». I vest lokker de med Arn og i øst har de den hellige Birgitta. Et uslåelig par for middelalderfreaks.

Jan Guillous (bildet over) romantrilogi om ridderen Arn Magnusson har solgt i store opplag i Sverige, Norge og Danmark. Arn må reise på korstog til Det hellige land etter en ulovlig kjærlighetsaffære i sin ungdom. Etter 20 år vender han tilbake med ny kunnskap om krig og handel som snur opp ned på hjemlandet. En fjerde bok handler om Birger Jarl som grunnla Stockholm og Sverige som stat. I bøkene er han Arns angivelige sønnesønn.

Henrik Ibsen og Peer Gynt ser ut til å være den norske litterære figuren som kan måle seg best med Jan Guillous middelalderridder Arn Magnusson i turistappell. Peer Gynt-spelet på Gålå har de siste årene trukket tusener av tilskuere på sommerstid.

- Vi er nok mer forsiktige med det kommersielle enn svenskene er, men vi hadde likevel 12.000 besøkende i år. Billettene til spelet var utsolgt på tre timer, sier Halvor Løkken.

Han tror kulturturisten er ute etter ekte opplevelser med rot i både virkelighet og fantasi.

Gjennom nærmere 20 år har over 150.000 publikummere sett «Peer Gynt ved Gålåvatnet» som arrangeres hvert år i begynnelsen av august. Enda mer kan det bli i Ibsen-året 2006.

• Helst over 35 år, gjerne over 50.
  
• Kommer fra samme land som kulturen.
  
• Er ofte fra større byer.
  
• Reiser to-tre personer sammen. Helst med bil.
  
• Oftest på dagsreise, men kan ta en overnatting.
  
• Bruker i snitt fra 200 kroner (dagturister) til 450 kroner (overnattingsturister) per døgn.

Kilde: Turismens Utredningsinstitut