Mat er den nye oljen - Prisen på meieriprodukter tredoblet på 6 år

Verdensmarkedsprisene på meieriprodukter som melk og smør er tredoblet de siste seks årene (se figur 1). Prisen på kjøtt er doblet i samme tidsrom, mens kornprisene har økt fra 179 euro til 300 euro per tonn bare det siste året. Årsakene er sammensatte. Den økonomiske veksten i utviklingsland medfører nytt forbruksmønster for mennesker som har kommet seg ut av den mest ekstreme fattigdommen. Klimaendringer som ødelegger avlinger, bidrar også med til å øke matvareprisene, samtidig som stadig mer dyrket mark går til produksjon av biobrensel.

Nye matvaner

En fersk rapport fra International Food Policy Research Institute (IFPRI) betrakter veksten i utviklingslandene som en av de viktigste årsakene til at matvareprisene på verdensmarkedet øker så sterkt. Delvis fordi mennesker spiser mer når inntekten stiger. Men vel så mye fordi selve matvanene endres når folk tjener bedre og flytter til byene. Risen skyves til side, de vil ha kjøtt, fisk, frukt og meieriprodukter.

En tommelfingerregel sier at når fattige mennesker øker sine inntekter, går prosentvis mye mer av lønnsøkningen til mat enn når de med middels inntekt tjener bedre. I Asia alene er flere hundre millioner mennesker kommet ut av fattigdommen de siste tiårene.

IFPRI-rapporten anslår at forbruket av ris kommer til å synke med 4 prosent frem til 2025, mens forbruket av meieriprodukter, fisk og kjøtt øker med 70-100 prosent i samme periode (se figur 2).

Klimaendringer

Flere av jordens regioner sliter med ekstrem tørke eller andre klimaendringer. Arealet for dyrking av korn er forventet å synke i 40 utviklingsland, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara. Hvetedyrking kan bli umulig på hele kontinentet.

Klimaendringene fører til at verdens totale produksjon av landbruksvarer vil synke med 16 prosent innen 2020 – hvorav seks prosent i industrialiserte land og 20 prosent i utviklingsland, viser beregninger fra IFPRI.

Klimaendringene har også satt fart i jakten på alternativ energi. Allerede med dagens teknologi, er biobrensel i mange land konkurransedyktig i forhold til olje når oljeprisen ligger på mellom 60 og 70 dollar per fat. Den siste tiden har den ligget betraktelig høyere enn dette. Man skulle altså tro at biobrensel nærmest ligger an til å utkonkurrere oljen, men til det er produksjonskostnadene fortsatt for høye i landene med størst energibehov. Eksempelvis kan Brasil i dag produsere biobrensel til en tredel av hva det koster i Tyskland. Dette gjenspeiles i at Brasil i dag bruker så mye etanol at prisutviklingen på dette drivstoffet stort sett følger sukkerprisen.

Konsekvensene av de økte prisene på det globale matvaremarkedet er flere. På lengre sikt er det vanskelig å spå blant annet fordi man ikke vet i hvilken grad global oppvarming vil gjøre det mulig å dyrke land i områder som hittil har vært for kalde. Men noen konsekvenser synes allerede åpenbare:

* De fattigste får svi: Nesten alle afrikanske land er nettoimportører av korn. Økte kornpriser rammer hardt. Også aktiviteten til FNs matvareprogram risikerer å bli redusert betraktelig på grunn av økte priser.

* De rike landene vil kutte sine landbrukssubsidier: Dyrere matvarepriser betyr økte inntekter for bøndene. I EU har man begynt å kutte i subsidiene.

* Konsekvenser for Norge: Matvarer vil bli dyrere også i Norge. Importerte varer øker i pris, mens prisen på norske varer vil være stabil frem til sommeren. Norske bønders prisavtale med staten går ut i juli. Etter det forventer også norske bønder økte priser for sine produkter.

De fattigste

Antallet kornimporterende land i verden er fire ganger større enn antallet korneksporterende land. Nesten alle afrikanske land er nettoimportører. Det betyr at de økte prisene vil virke belastende for de fleste, og spesielt for de aller fattigste. Ifølge FNs matvareprogram er utviklingen alarmerende. De merker selv problemet på kroppen, og anslår at kostnadene til den matvarehjelpen de yter har økt med 50 prosent de siste fem årene, og vil øke med 35 prosent de neste to årene. Dersom de ikke får drastisk økte budsjetter, kan de snart bare være i stand til å hjelpe halvparten så mange mennesker som i dag.

En vesentlig årsak til prisøkningene mange steder er bruken av landbruksvarer til biodrivstoff. I Mexico har flere titusener av mennesker gått i demonstrasjonstog mot at basisvaren mais til tortilla er blitt 400 prosent dyrere på kort tid. Den eksplosjonsartede bruken av mais til drivstoff i USA får skylden.

Mexicanske myndigheter har forsøkt å løse problemet gjennom forhandlinger med maisprodusenter for å få prisene ned, men har ikke lyktes særlig godt.

I Russland ble nylig de økte matvareprisene et ledd i president Vladimir Putins valgkamp, da han besluttet å sette lave fastpriser på basisvarer for å roe den folkelige misnøyen med svulmende husholdningsbudsjetter. Men heller ikke der har forsøkene på prisreguleringer fungert etter intensjonen.

Subsidier for fall?

En annen konsekvens av økte matvarepriser er at bøndenes behov for subsidier synker. Dette har man spesielt merket seg i EU, hvor landbrukskommissær Mariann Fischer Boel mener det er på tide å vrake eksportsubsidiene. De utgjør i dag 1,3 milliarder euro i året. Men også de generelle subsidiene er på vei ned, og grensevernet for import er i ferd med å senkes. EU fjerner i tillegg en regel om at bøndene må legge et visst areal brakk hvert år for å hindre overproduksjon.

Financial Times intervjuet nylig en britisk bonde som var smilende fornøyd med at det endelig var mulig å drive butikk. Han fortalte at beløpet han får per levert liter melk nå har økt fra 18 til 25 pence.

I deler av USA er melk nå blitt dyrere enn bensin, med store konsekvenser for selskaper som selger melkebaserte produkter, som Starbucks og sjokoladefabrikanter. Men det ser foreløpig ikke ut til at subsidiene til bøndene vil synke med det første. Et forslag om betydelige subsidiekutt ble nylig nedstemt i den amerikanske Kongressen. Behandlingen av forslaget endte tvert i mot med at subsidiene økte. Amerikanske bønder kan til neste år glede seg over tjue milliarder dollar i støtte.

Norge

Bjarne Undheim i Norges Bondelag sier til Mandag Morgen at også Norge merker de stigende prisene på verdensmarkedet: «Vi ser nå en veldig prisøkning på basisvarer som korn, og jeg vil anta at dette ikke bare er svingninger men at prisene vil etablere seg på et betydelig høyere nivå enn i dag. Norge importerer svært mye mat, og vi importerer derfor også en prisøkning.»

Prisøkningen Undheim snakker om, er imidlertid foreløpig ikke manifestert på mange produktområder, fordi bøndene har en prisavtale med staten som varer frem til juli. «Vi går helt klart inn for en ny landbruksavtale som innebærer at vi får høyere priser på produktene våre da,» sier bondelagslederen.

Men vil det økte prisnivået medføre at norske bønder trenger mindre subsidier? Det tror Undheim i så fall ligger langt frem i tid: «Norske bønder tjener i dag bare halvparten av det vanlige lønnsmottakere gjør, så vi har mye å ta igjen. Men det kan jo også hende på sikt at forbrukerne blir mer opptatt av å betale mer for god og trygg mat, og dette kan jo slå ut i at det blir mindre behov for subsidier.»

Generelt mener han det er grunnlag for optimisme på bøndenes vegne: «Det er en etterspørsel i markedet nå for flere produkter som vi ikke kan dekke, både storfekjøtt og lam, så her har vi et bra potensial. Samtidig medfører de økte internasjonale prisene at for eksempel utenlandske oster blir dyrere i Norge, noe som styrker norske produsenter.»

Kontroverser

Selv om flere EU-land mener at det nå er på tide å ta drastiske grep i forhold til de enorme landbrukssubsidiene som legger beslag på halvparten av unionens budsjett, er dette selvfølgelig ikke gjort i en håndvending. Interessant nok blir det Frankrikes Nicolas Sarkozy som får dette i fanget under landets formannskapsperiode i andre halvår 2008. Frankrike har tradisjonelt vært det landet som i størst grad har forsvart subsidiesystemet, men nå har de fått en president som mener subsidiene er altfor omfattende.

EUs produsentstøtte til landbruket utgjør i dag ca. 35 prosent, ned fra 40 prosent de tjue siste årene. Norge, derimot, ligger helt i toppen sammen med Island, på 66 prosent.

Dersom de høyere verdensmarkedsprisene på mat vedvarer, hvilket de med all sannsynlighet gjør, vil argumenter for subsidiekutt styrke seg. Og hvis kuttene virkelig manifesteres, kan de også få en bieffekt ved at forhandlingene i WTO kan få et gjennombrudd. Utviklingslandene blokkerer fortsatt forhandlingene i påvente av at de rike landene kutter i støtten til sine bønder.

Hvem vinner?

Mens flertallet av verdens land er avhengige av å importere mat, vil det også være noen vinnere som følge av den nye prisutviklingen. Men selv om mat kan bli «den nye oljen» på verdensmarkedet, er dette en spådom med et viktig forbehold. Olje kan nemlig lagres lenge, mens svært mange matprodukter må være ferske og er derfor vanskeligere å eksportere kloden rundt.

Produktene er bokstavelig talt også så essensielle at man må regne med sterke politiske inngrep for å hindre en galopperende prisøkning. Som nevnt prøver flere land nå å innføre maks- eller fastpriser på matvarer. Flere vil sikkert også følge Argentina, som har innført eksportavgift på meieriprodukter, eller India som har forbudt eksport av melkepulver.

I tidligere tider har USA og EU vært betraktet som de viktigste stabilisatorene av internasjonale matpriser på grunn av den store overproduksjonen og lagringskapasiteten. Men de siste årene har begge kuttet både i produksjonen og lagrene, slik at de ikke er i stand til å møte den økte etterspørselen. Det vil ta flere år før de kan få tilbake den kapasiteten de hadde.

Et annet sentralt land, Australia, har nå vært rammet av en så langvarig tørke at det har gått hardt ut over produksjonen av alle landbruksvarer.

Norsk landbruk lite lønnsomt

Ettersom klimaendringene er spådd å slå heldig ut for Norges del, kan man jo spekulere i at vi en dag kan bli en eksportnasjon for landbruksvarer. Men ifølge professor Atle Guttormsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, ligger det i så fall svært langt frem i tid: «Produksjonskostnadene i Norge er så høye, at vi nok er det siste landet i verden som vil få en lønnsom landbrukssektor. Dersom man skulle kunne produsere i Norge uten subsidier, måtte det være fordi man kom til et punkt der all dyrkbar mark i verden var utnyttet maksimalt,» sier Guttormsen.

Han legger imidlertid til at dette spørsmålet har med struktur å gjøre:

«Norge utmerker seg med mye småskalaproduksjon. Danskene gjør det annerledes, og har klart å bli verdens største eksportør av svinekjøtt, selv om de har like høyt lønnsnivå som oss».

Atle Guttormsen tror nordmenn først og fremst bare vil merke de globale prisøkningene med at maten blir dyrere også her.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Sten Inge Jørgensen

redaksjonen@mandagmorgen.no