Matvarer: Økologisk boom med bismak

Denne helgen har den internasjonale økobevegelsen igjen hatt stormønstring i Nürnberg i Tyskland. Verdens største økologiske utstilling og messe, BioFach, ble arrangert for 20. gang, og interessen både for messen og for økologisk mat er større enn noensinne.

Arrangørene kunne glede de tilreisende med ferske tall som viser at økologisk virkelig er i siget.

Omsetningen av økologiske varer på verdensbasis øker med over fem milliarder dollar årlig og utgjorde 46,1 milliarder dollar (320 milliarder kroner) i 2007, som er det siste året det er samlet inn tall for (se figur 1). Med omtrent samme veksttakt som tidligere betyr det at omsetningen i løpet av 2008 har passert 50 milliarder dollar.

De største markedene er i USA og Tyskland, men de nordiske landene er blant dem som har den største veksten. I Danmark økte økosalget med 34 prosent fra 2006 til 2007, i Sverige med 25 prosent og i Norge med 24 prosent.

Drøyt 322 millioner dekar jordbruksjord er klassifisert som økologisk, eller under omlegging til økologisk, verden over. Det tilsvarer bare 0,8 prosent av det samlede jordbruksarealet, men i en rekke land er prosentandelen atskillig høyere. I Sverige er den tett oppunder ni prosent, i Danmark 5,46 og i Norge 4,72 prosent i 2007.

Tallene er innhentet av det sveitsiske forskningsinstituttet FiBL (Forschungsinstitut für biologischen Landbau) og den internasjonale paraplyorganisasjonen før økologisk landbruk, IFOAM.

Øko-myter

I Norge har bøndene i alle år vært skeptiske til et landbruk uten kunstgjødsel og sprøytemidler. De mener norsk landbruk allerede drives så i pakt med naturen som det er mulig, og langt mer bærekraftig og miljøvennlig enn det industrialiserte landbruket i mange andre vestlige land. Men smurt av gode støtteordninger for økologisk landbruk, og oppildnet av økt økoetterspørsel og store statsfinansierte holdnings- og markedsføringskampanjer, er også Ola og Kari Bonde på glid. Ferske tall fra kontrollorganet Debio viser at Norge nå, ved inngangen til 2009, har 522.487 dekar jordbruksareal som enten er helt økologisk eller under omlegging. Det er syv prosent mer enn året før og utgjør nå 5,1 prosent av jordbruksarealet. 278 nye bønder ble økologiske i fjor, og Norge har 2.702 økobønder i alt (se figur 2).

I dagligvarebutikkene økte økosalget med over 20 prosent og utgjorde i fjor drøyt 850 millioner kroner, viser tall fra analyseselskapet Nielsen.

Men skepsisen til den økologiske bølgen lever videre i en rekke forskningsmiljøer. De stiller spørsmål ved mange av de etablerte sannhetene og mener den økende økointeressen delvis er bygd på myter:

* Ikke mer miljøvennlig: Nye norske forsøk viser at avrenningen fra økologisk landbruk kan være større enn fra konvensjonelt. Klimagassutslippene fra kunstgjødselproduksjonen oppveies av ekstra CO2-binding som følge av økt produksjon i konvensjonelt landbruk.

* Ikke sunnere: Det er ikke påvist at økologisk mat er sunnere eller har mindre helserisiko enn annen mat.

* Ikke mer dyrevennlig: Reglene for dyrehold skjerpes i konvensjonelt landbruk, og reglene i økologisk kan noen ganger virke mot sin hensikt.

Mythbusters

– Det er en myte at økologisk landbruk per definisjon er mer miljøvennlig. Det finnes gode og dårlige økologiske driftsformer, og det finnes gode og dårlige konvensjonelle driftsformer, sier forsker Audun Korsæth ved forskningsinstituttet Bioforsk.

I 20 år har Bioforsks forskere drevet omfattende forsøk med ulike driftsformer på Apelsvoll ved Gjøvik. I en fersk rapport viser de at en økologisk åkerlapp som kun er basert på naturlig gjødsling, faktisk skiller ut mer miljøskadelig nitrat enn en åkerlapp som er dyrket ved hjelp av kunstgjødsel. Forklaringen ligger i den økologiske gjødslingsmetoden som kalles grønngjødsling, og som innebærer at plantemasse brukes som gjødsel. I praksis skjer dette som regel ved at man dyrker planter med det formål å binde næringsstoffer som skal virke som gjødsel for vekster senere år.

Problemet er at det er vanskeligere for plantene å ta til seg næringsstoffene fra grønngjødsel enn fra kunstgjødsel, som er designet slik at plantene lett skal få tak i det. I stedet for å tas opp i kretsløpet på åkeren, frigjøres mye av det for sent, etter at plantene skulle hatt det, og forsvinner ut i grøfter og vassdrag.

For sen frigjøring gjelder også en stor del av næringsstoffene i husdyrgjødsel. Utstrakt bruk av grønngjødsling og hudsdyrgjødsel i økologisk landbruk innebærer derfor økt risiko for nitratavrenning, konkluderer forskerne.

I rene tall ga den konvensjonelle dyrkingsmetoden fra seg rundt 2,5 kilo nitrat per dekar årlig, den økologiske drøyt tre. Forskerne har også satt opp et mål for miljøkostnaden i forhold til produsert matmengde med de ulike driftsformene. Siden de økologiske åkrene både ga fra seg mer nitrat og ga en avling på bare 40 prosent av den konvensjonelle, konkluderer de med at miljøbelastningen er mer enn tre ganger så høy.

Forskerne er imidlertid påpasselige med å understreke at det var én økologisk driftsform som kom dårlig ut. Det finnes flere økologiske driftsformer som er mer miljøvennlige enn denne, og det er også mange konvensjonelle driftsformer som er mindre miljøvennlige enn det som ble brukt som sammenligningsgrunnlag.

– Poenget er at det ikke er slik at økologisk per definisjon er mest miljøvennlig. Begge produksjonsformer har sine fordeler og ulemper, sier Audun Korsæth.

Men i et miljøregnskap hører også klimagassutslippene i forbindelse med produksjon av kunstgjødsel med. Det er ofte denne forurensningen som trekkes frem av det økologiske miljøet. En annen Bioforsk-forsker, Arne Grønlund, har regnet litt på dette. Han viser til at verdens ledende mineralgjødselselskap, Yara, de siste årene har utviklet en ny katalysatorteknologi som reduserer utslippene av lystgass med 70-90 prosent. Teknologien er kommersialisert og blir nå installert i fabrikker over store deler av verden. Og med riktig bruk av kunstgjødsel mener han at den økte CO2-bindingen gjennom fotosyntesen er flere ganger større enn klimagassutslippene fra gjødselsproduksjonen (se hele regnestykket i tekstboks).

– Det er et dårlig argument å bruke klimagassutslipp fra kunstgjødselproduksjon som argument for å forby kunstgjødsel, mener Grønlund, som verken vil kåre den ene eller andre driftsformen til mest miljøvennlig.

I det store miljøregnestykket hører det også med at økologisk landbruk baserer seg på mer husdyrhold og mer husdyrgjødsel enn konvensjonelt, påpeker forskeren. Dette innebærer mer utslipp av metan og lystgass.

– Hvis man kan sette gjennomsnittet av konvensjonelt landbruk opp mot gjennomsnittet av økologisk, er det ikke lett å fastslå hva som er best. Det vil bli omtrent uavgjort. Begge systemene har forbedringspotensial. Hvis vi skal se fremover, og snakke om i hvilken retning vi bør gå, så vil jeg si at vi må ta det beste fra det økologiske og legge inn i det konvensjonelle landbruket. Det vil gi det mest miljøvennlige landbruket, sier Arne Grønlund.

Ikke sunnere

Selv om økologisk mat ofte begrunnes med at det er sunnere enn konvensjonelt fremstilt mat, er det vanskelig å finne vitenskapelig belegg for dette. Norske helsemyndigheter har i hvert fall ikke funnet det.

– Ut fra et ernæringsmessig perspektiv er økologisk og konvensjonelt fremstilt mat like sunt. Det er gjort en del undersøkelser om næringsstoffinnhold, men de viser ikke signifikante forskjeller. Vi har også sett at det er blitt beskrevet at innholdet av antioksidanter i økologisk mat er større, men det har vi ikke bred nok dokumentasjon til å fastslå, sier avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.

I Vitenskapskomiteen for mattrygghet er Line Emilie Tvedt Sverdrup leder for faggruppen som jobber med plantevernmidler. Hun sier at helserisikoen er like liten for vanlig mat som for økologisk.

– Vårt utgangspunkt når vi vurderer plantevernmidler er at det ikke skal være noen helserisiko. Maten som er til salgs i Norge, skal være trygg, uansett, sier hun. Mattilsynet tar jevnlig prøver, men svært sjelden finner de så mye plantevernrester i konvensjonell mat at det utgjør noen helserisiko.

Dyrehelse

Kravene til dyrevelferd er tøffere i økologisk landbruk. Men stadig strengere krav til konvensjonelt landbruk gjør at forskjellene gradvis blir mindre, og noen av de strengeste kravene kan virke mot sin hensikt. Som kravet om at det ikke skal være kutrener i kubåsene. Kutreneren er en elektrisk innretning som sørger for at kua lærer seg å gå bakover når den skal gjøre fra seg. Når kutreneren ikke er der, kan resultatet bli at båsen blir skitnere og at kua for eksempel får problemer med klovene, hvis ikke bonden er mer påpasselig med renholdet.

Videre kan høyere terskel for medisinbruk føre til at dyr ikke får riktig behandling tidlig nok, og dermed lider mer. Ferske forsøk ved Norges veterinærhøgskole viser forøvrig at det ikke er mer antibiotikaresistente bakterier i konvensjonelle enn i økologiske besetninger. Det samme har sveitsiske forsøk vist. En forklaring kan være at den økte medisinbruken i konvensjonelle besetninger, og den antibotikamotstanden dette bidrar til, oppveies av at det er flere kroniske infeksjoner i økologiske besetninger, noe som bidrar til økt motstandskraft mot antibiotika.

Professor Olav Østerås ved Norges veterinærhøgskole sier at det er umulig å gi et entydig svar på om det er best dyrehelse og dyrevelferd i økologiske eller i konvensjonelle besetninger. Det registreres langt færre sykdomsbehandlinger i økologiske besetninger enn i konvensjonelle. Men om dette skyldes at disse dyrene er mindre syke, eller at de ikke får behandling selv om de er syke, og dermed lider mer, tør han ikke svare på.

– Det er det store spørsmålet. Det vi kan si er at det er store forskjeller fra produsent til produsent, og at økologisk driftsform setter enormt store krav til gårdbrukeren. De som er flinke til å forebygge sykdom, kan gjøre det bra, mens andre som ikke får dette til, kan gjøre det dårlig, sier Østerås.

Slår tilbake

Noen enighet om hva som er myter og fakta om økologisk mat blir det neppe med det første, verken blant forskere, matprodusenter eller blant folk flest. Ved Bioforsks egen økologiske forsøksstasjon på Tingvoll utenfor Kristiansund er forskningssjef Atle Wibe langt mer positivt innstilt til økologisk landbruk enn sine kolleger østpå.

– Jeg er absolutt villig til å ta en diskusjon. Men da må vi se helheten i systemene. Forsøk gjort på visse betingelser kan gi andre funn hvis det legges inn andre betingelser. Det finnes både økologiske og konvensjonelle gårdsbruk som driver svært intensivt, frigjør mye klimagasser og forårsaker stor avrenning. Det kommer an på driftsformen. Men jeg er helt overbevist om at det er de økologiske grunnprinsippene som er de mest bærekraftige, sier forskningssjefen.

I Debio er daglig leder Gjermund Stormoen vel kjent med mytepåstander, og han har de fleste svarene langt fremme på tungen. Bare når det gjelder dyrevelferd gir han kritikerne delvis rett i at det ikke er så store forskjeller. – Her har økologisk hatt en misjon og bidratt til bedre dyrevelferd i konvensjonelt landbruk. Og fra vår side kunne det vært ønskelig med mer dynamikk i det økologiske regelverket. Reglene er ikke ideelle, men et kompromiss mellom det som er mulig og det som er riktig, sier Debio-sjefen.

For øvrig lar han ikke kritikernes innvendinger ødelegge gleden over dagens økoboom.

– Problemet er at de fokuserer på noen enkeltsituasjoner. Men den totale miljøgevinsten er det ikke noen tvil om. I tillegg til CO2-problematikken kommer artsmangfoldet, og det er ikke noen tvil om at økologisk landbruk ivaretar dette best. Det skyldes ikke minst bruken av kunstgjødsel, som i svært stor grad ødelegger livsvilkårene for mikroliv i jorden. Økologisk driftgir altså større artsmangfold, og det gir også mer humusmasse som binder CO2, sier Stormoen.

I Yara tilbakeviser de resonnementet.

– Artsmangfoldet kan være rikere ved en konvensjonell og optimal drift med mineralgjødsel. Da kan man produsere en større mengde mat på et mindre areal, noe som frigjør areal til andre kulturer eller naturlige biotoper. Uansett om dyrkingsformen er økologisk eller konvensjonell, er det inngrep i naturlige biotoper i en biologisk balanse. En balansert gjødsling er med på å opprettholde mikrolivet sammenlignet med et system som tapper jorden for de ulike mineralene, sier avdelingssjef Bjørn Tor Svoldal.

Tekstboks

Kunstgjødselens klimaregnskap

Regnestykket tar utgangspunkt i en kornproduksjon på ett dekar (tilsvarende ett mål) med en avling på 400 kilo i den konvensjonelle produksjonen og 240 kilo i den økologiske. Samlet biomasse er det dobbelte antall kilo, tørrstoffene i biomassen utgjør 85 prosent av dette, og 44 prosent av tørrstoffene er karbon. Når dette ganges med 3,67 får vi hvor mange kilo CO2 som bindes i åkrene. For den konvensjonelle åkeren blir det 1.095 kilo, for den økologiske 657. Forskjellen er 438 kilo. Motstykket blir klimagassutslippene ved kunstgjødselproduksjon. Omregnet i CO2-ekvivalenter er utslippene 4,5 per kilo, og i alt 43 kilo CO2-ekvivalenter for 9,5 kilo gjødsel som trengs på én dekar. Den konvensjonelle åkeren binder altså 438 kilo CO2 mer enn den økologiske. Samtidig slipper den ut 43 kilo mer. Meravlingen som kunstgjødselen er årsak til, gir altså ca ti ganger så stor CO2-binding som CO2-tapet forårsaket av kunstgjødselproduksjonen (438:43).

Kilde: Arne Grønlund, Bioforsk

Tekstboks

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk innebærer betydelige restriksjoner på bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler. Tungt løselige gjødselstoffer og jordforbedringsmidler av naturlig opprinnelse er tillatt ved behov.

Husdyrhold en viktig del av driften ettersom husdyrholdet skaffer gjødsel og næringsstoffer til jord og plantevekst. Det skal så langt som mulig være et flerårig vekstskifte, og husdyrene skal fortrinnsvis fôres med økologiske fôrvarer dyrket på egen gård.

Det stilles strenge krav til dyretetthet, husdyrrom, stell og skjøtsel av dyrene. De skal ha tilgang til beiter i hele beitesesongen, og luftes i alle årstider når værforholdene tillater det.

Kilde: Mattilsynets veileder til økologiforskriften

Redaksjonen Mandag Morgen

Sveinung Engeland

sveinung@mandagmorgen.no