MBA på øverste hylle

Økonomisk Rapport treffer Knut Heje på sommerferie hjemme i Norge. Eller, sommerferie kan det neppe kalles. 28-åringen bruker sommeren på å jobbe i markedsavdelingen hos Microsoft.

- De fleste studentene bruker sommerens tre måneder på å jobbe. Mange velger å gjøre noe helt annerledes. Noen jobber for FN, mens andre drar til Sør-Amerika for å jobbe med gatebarn der. Jeg ville gjøre noe mer operasjonelt, og jobben i Microsoft er noe helt nytt for meg, sier Heje.

Han er utdannet siviløkonom fra University of British Columbia i Vancouver, og har jobbet tre år med finans hos Goldman Sachs i London.

- Hvorfor ville du ta en MBA?

- Det er flere grunner til det. MBA’en kan hjelpe meg til å ta steget over i en ny bransje, og også komme raskere oppover på karrierestigen. Jeg treffer utrolig mange spennende mennesker med helt annen bakgrunn enn meg, og får et helt spesielt nettverk. Jeg føler at jeg vokser veldig som person også, sier Heje.

Han sendte søknader til franske INSEAD, spanske IESE og Harvard, og han kom inn på alle, men valgte det siste.

- Undervisningen på Harvard passer meg best. Den foregår utelukkende med caser der klassen fungerer som diskusjonsforum, selv om professorene styrer diskusjonen litt. Jeg føler at jeg ikke trenger mer teori, jeg trenger å lære å strukturere tankene mine og jobbe med forretningsutvikling.

Det første året på Harvard har et fast program og dekker alle aspekter fra lederegenskaper til forretningsetikk og politikk. Andre året velger studentene alle fag selv. Heje vil velge strategifag, markedsføring og ledelse.

- Jeg blir litt som poteten, sier Heje, som forklarer at han helst vil jobbe med strategisk finans eller forretningsutvikling, gjerne i en organisasjon som tar et produkt fra scratch til markedet.

Han forteller at arbeidspresset var veldig stort det første halvåret. Ingen vet hvor de står i forhold til resten av klassen, men alle vet at nivået er høyt. Etter hvert roer det seg imidlertid. Men det nytter ikke å sluntre unna, for deltakelse i klassen teller 60 prosent av karakteren. I tillegg kan man bli utsatt for en cold call, hvor professoren kommer med en problemstilling og ber en tilfeldig student svare på sparket. Foran 90 andre studenter.

- Blir en MBA fra Harvard verdsatt like mye i Norge som den gjør i USA?

- Jeg er forberedt på at det vil ta betydelig lengre tid, rent finansielt, å få betaling for investeringen i Norge enn for eksempel i USA eller London. De aller fleste arbeidsgivere i Norge er klar over MBA-programmet fra Harvard, men jeg er positivt overrasket over hvor mange som viser interesse for og tilsynelatende setter pris på programmet, sier Heje

Det koster å ta MBA-en på Harvard. Bare skolepengene ligger på nærmere 30.000 dollar (rundt 200.000 kroner) årlig. I tillegg kommer kost og losji.

- Det er utvilsomt dyrt, og ikke alle har råd til å betale dette og i tillegg miste to års inntekt. Men Harvard ser ikke på finansiell bakgrunn når de vurderer søknadene, og alle som kommer inn får automatisk lån fra Citibank. Det finnes også flere stipender og legater i Norge som støtter programmet, i tillegg til støtten man mottar fra Lånekassen, forklarer Heje.

De 900 studentene på MBA-programmet er gjennomsnittlig 27 år og har fire års arbeidserfaring når de begynner på Harvard. Rundt 10.000 konkurrerer om plassene. 70 prosent er amerikanere. Resten kommer fra hele verden. Det pleier vanligvis å være maks to nordmenn i hvert kull. Heje er den eneste nordmannen i sitt kull. To ble uteksaminert før sommeren, og én nordmann begynner til høsten. Heje skulle gjerne sett at det var flere.

- Det burde vært flere nordmenn der borte. Det er utvilsomt mange bra søknader fra nordmenn Harvard aldri får se.