Næringsliv

Mennenes fiske eventyr

De er menn, og de drar verden rundt på oppdrag. Norske Aqualine har blitt verdensledende i å produsere moderne fiskemerder.

Publisert Sist oppdatert
Aqualine holder hus ytterst ute på Pirterminalen i Trondheims havnebasseng, vegg i vegg med fergeselskapet som frakter folk til og fra øyriket i havet utenfor. I kontorene i tredje etasje tegnes skissene til siste nytt innen fiskemerder, her klekkes ideene til de produktene som i dag er de mest etterspurte innen oppdrettsteknologi verden over.- Vi merker trykket, selv om det er snakk om en syklisk bransje, sier direktør Trond Lysklætt. Bare i løpet av det siste året har selskapet økt omsetningen med 60 prosent. Folk i selskapet hans har nok å gjøre.FISK I SKUDDETVerdens befolkning øker, folk spiser stadig mer fisk. Sammen med Chile er Norge på topp i verdenssammenheng når det gjelder oppdrett og salg av laks og ørret. Trykket på oppdrett av fisk øker, industrien er i vekst.Trønderselskapet har slått seg opp i en bransje som har vokst med utviklingen av oppdrettsindustrien; produksjon av merder. Aqualine har røtter helt tilbake til 1980, og har vært med på utvikling av oppdrettsteknologi fra den spede begynnelsen. I dag har de utviklet seg langt utover landets grenser og blitt ikke bare Norges, men verdens største merdeprodusent. Europa og Nordsjøbassenget er fortsatt det største markedet, men selskapet selger også merder til Amerika, Asia og Afrika.Veksten har skjedd både i egen regi og gjennom fusjon. For to år siden ble Aqualine kjøpt opp av den trønderske konkurrenten Frøyaringen. Ifølge Lysklætt var fusjonen smertefri og vellykket. Som sjef for Frøyaringen, ble han sjef for det fusjonerte selskapet. Han er også selskapets nest største eier med 34 prosent av aksjene.- Fusjonen ga oss et nødvendig løft, den var velkommen, sier han.2200 KYRDa Aqualine startet med å produsere merder, var de så små at de nesten kunne fått plass på kontoret til Lysklætt. I dag har de blitt 100 ganger så store, og de største veier over 40 tonn. Hadde de vært beregnet på kyr, kunne man fått 2200 kyr i en merd, har Lysklætt regnet ut. Regner vi i fisk blir det plass til 1000 tonn fisk i en merd. Kostnaden for en merd er fra noen hundre tusen kroner og opp mot en million kroner.Dagens merder testes ut i havet utenfor Frøya i Trondheimsfjorden. Men de ferdige merdene settes sammen der kunden skal bruke dem, de er altfor store til at de kan fraktes ferdig til oppdrettsanlegget. Deler til merdene, som i hovedsak består av stål og hard plast, kjøpes av underleverandører. Hvor vil ikke trønderen oppgi.- Hvorfor ikke det?- Det er av konkurransehensyn. Konkurransen om oppdragene er så hard at vi ikke vil oppgi hvilke underleverandører vi bruker. Noen hemmeligheter må man også ha, er svaret.- Det betyr vel at delene kjøpes et sted i utlandet der arbeidskraften er råbillig og arbeidsforholdene elendige?- Neida, det er ikke slik, forholdene er etisk helt forsvarlige, vi kjøper der vi kjøper på grunn av kvaliteten. Det er riktig at delene ikke bare kjøpes i Norge. Vi handler mye i Norge, men også fra Øst-Europa, sier han.TRAILERLASSAqualine har opparbeidet et internasjonalt og nasjonalt kundenett som rommer noen av verdens største oppdrettsselskaper. Pan Fish, Marine Harvest, Lerøy og Salmar bruker alle merdesystemer produsert av det norske selskapet.For de ansatte betyr dette én ting; mye reising. Av en stab på 14 er 13 menn, den ene kvinnen tar hånd om kontor og administrasjon i Trondheim. Mennene danner arbeidslag og reiser etter hvert verden rundt for å montere anleggene. Selv om mesteparten skjer innen Europas grenser, begynner ordrene å tikke inn fra andre verdensdeler, fra Asia, Amerika og Afrika. Aqualines menn reiser etter.Det er da også ganske glissent i lokalene på Pirterminalen når vi er på besøk, ikke stort flere enn damen bak skranken og sjefen selv er til stede. Og Lysklætt innrømmer at rundt 100 reisedøgn i året står han for.TSUNAMIENDa selskapet fikk et større oppdrag i Spania, dro en kolonne på 24 trailere sørover, fullastet med deler til oppdrettsmerder som skulle settes sammen. Folkene deres har montert merder utenfor Sør-Afrikas sørspiss. De har også vært med på å sette sammen merder i sjøen utenfor Thailand, der tsunamien herjet som verst. Oppdragsgiver var da den norske staten, målet var å skape nytt arbeid til folk som ble stående igjen uten noe.Siste markedsfremstøt er Chile. Som en av verdens to desidert største laks- og ørretprodusenter, har Chile en stor oppdrettsindustri. Selskapene driver tett i tett langs kysten, og er kommet langt i størrelse på anleggene og i industrialisering.- Vi startet opp med markedsføring av merdene våre for en måneds tid siden, vi får se om vi får ballen til å rulle. Målet er å komme oss inn i dette markedet, vi ser at landet satser mer og mer på denne industrien, og at oppdrettsanleggene stadig vil bli flere, sier han.STORINDUSTRI- Hvordan ser du utfordringene i bransjen din?- Oppdrettsbransjen blir mer og mer industrialisert. Det betyr at det produseres stadig størrre volumer mer og mer effektivt. For oss betyr det at vi må kunne tilby større enheter. I tillegg legges anleggene lenger og lenger fra land, med mer strøm og kraftigere bølger å ta hensyn til. Det betyr at merdene må tåle stadig mer, og at kravene til materialene stadig øker. Det igjen betyr at produktene blir dyrere og dyrere og at kostandene blir en viktig utfordring, sier han.Foruten volummessige endringer, øker kravene til sikkerhet for de ansatte på oppdrettene. Værforholdene er skiftende, man må kunne bevege seg i nær kontakt med sjøen under alle forhold. Yrket gir lav prestisje.I Skottland har myndighetene innført nye og strengere HMS-krav til oppdrettsselskapene. De innebærer blant annet at det må monteres gangveier rundt merdene, slik at de ansatte kan bevege seg med større sikkerhet.- På grunn av konkurransen om arbeidskraft i Norge øker betydningen av å tilby gode arbeidsforhold og godt utstyr til de ansatte, og således er det stadig skarpere fokus på HMS (helse, miljø og sikkerhet) i bransjen, sier han.RØMMERAqualine samarbeider med forskningsstiftelsen SINTEF om å utvikle nedsenkbare merder. I flere deler av verden, blant annet i turistområdene i Middelhavet og i Mexiogulfen, er ikke fiskeoppdrettene populære, folk vil ikke se dem. I andre deler av verden, for eksempel i områder med stadige tyfoner, vil det også være en fordel å kunne ha nedsenkbare merder. Utfordringen blir å produsere disse på en slik måte at det ikke går utover livskvaliteten til fisken.Et stadig problem er rømming av fisk fra oppdrettsanleggene. Her til lands har problemet blitt så stort at miljøvernministeren vurderer restriksjoner i forbindelse med enkelte utsatte anlegg.- Rømmingen kan skje ved at det oppstår skade på nota eller forankringen, eller at man får en skade på merdene, slik tilfellet var under orkanen Narve. Da blir utfordringen for oss å produsere utstyret slik at dette i minst mulig grad skjer, sier Lysklætt.STRATEGI- Du sier konkurransen er hard, hva slags strategi har dere for å vinne oppdragene?- I og med at det dreier seg om lange avstander og en rekke materialer som settes sammen, blir logistikken svært viktig. Det er vesentlig å ha folk som kan håndtere alt fra tollmyndigheter til tidsfrister og materialvalg, sier han.- I og med at sikkerhetsaspektet blir viktigere og viktigere, satser vi på å tilby den beste sikkerheten, og markedsfører oss som et selskap som er opptatt av sikkerhet. Vi merker også at kundene er interessert i sikkerhet, sier Lysklætt.Strategien deres er også å ha den beste dialogen med kunden, slik at de skal få akkurat det de ber om.- Våre ansatte har en variert maritim bakgrunn, og vi vet hvor viktig det er å kjenne til de forskjellige forholdene rundt moderne industrielt fiskeoppdrett, sier mannen.AQUALINEVerdens ledende produsent av fiskemerder til oppdrettsanlegg.Kilde: Aqualine. 1) Forventet omsetning. Aqualine er 100 % eid av Frøyaringen, som igjen har familien Furberg og Trond Lysklætt som hovedaksjonærer.

Mill.kr 1) 2006 2005 2004 2003
Oms.11570,346,524,7
Res.-10,02,50,8

Powered by Labrador CMS