Samfunn
Mer pengerot i den katolske kirken
Oslo katolske bispedømme mottok 141,5 millioner kroner i offentlig støtte i fjor, men revisoren går ikke god for hva pengene er brukt til.
Bispedømmets nye revisor Roar Winge vil verken gå god for den inngående balansen, altså bispedømmets økonomiske situasjon ved starten av regnskapsåret, eller kostnadene i regnskapet, skriver Klassekampen.
Ifølge avisen er Oslo katolske bispedømme (OKB) landets største enkeltmottaker av tilskudd til trossamfunn utenom Den norske kirke.
I revisjonsberetningen heter det: «Bispedømmet har ikke tilfredsstillende rutiner for å sikre gyldigheten av kostnader i regnskapet. Det har vært manglende arbeidsdeling knyttet til kontroll, attestasjon og bokføring av inngående fakturaer, samt ved utbetalinger fra bank. Vi har følgelig ikke vært i stand til å fastslå hvorvidt det kunne være behov for å korrigere for disse beløpene».
Sindre-Jacob Bostad, som leder økonomistyringen i OKB, sier til avisen at han er usikker på hva revisoren legger i «manglende arbeidsdeling»:
– Jeg vet ikke konkret hva revisor legger i det, men det er veldig viktig å påpeke at revisor ikke har funnet noen misligheter. Det er primært systemer og regnskapsrutiner dette går på.
I 2014 skrev Dagbladet at OKB i perioden 2010 til 2014 registrerte tusenvis av personer direkte fra telefonkatalogen, for så å søke statsstøtte for disse. Det er dette bispedømmet som håndterer medlemsregisteret for hele Den katolske kirke i Norge.
Kulturdepartementet har krevd at OKB betaler tilbake 40,5 millioner kroner i offentlig støtte. Bispedømmet svarte med å saksøkte staten for å få omgjort vedtaket, men tapte saken i tingretten i januar. Saken er anket til lagmannsretten.
Nylige artikler
Verdibasert realisme – refleksjoner rundt Mark Carneys Davos tale
Et balansert syn på cellekontoret
Bane Nor-kaoset: MDG vil kalle samferdselsminister inn til Stortinget
Krevende start på året for sjømateksporten – kraftig fall i USA-eksporten
UD sender utrykningsteam til Dubai for å hjelpe nordmenn i området
Mest leste artikler
Nå skal Høyesterett klargjøre det ulne begrepet «særlig uavhengig stilling»
Når sjefer får ansvar for å lede flere ansatte påvirker det lederskapet, ifølge norsk studie
Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr dommen for arbeidsgivere?
Kan ansatte kreve permanent hjemmekontor? Advokatene svarer om rettigheter og vurderinger
Varslinger i kommuner: Kostbare undersøkelser uten resultater