Milliardtap på fotball

Dette viser en gjennomgang Økonomisk Rapport har gjort. Særlig Kjell Inge Røkke (Molde), Atle Brynestad (Lyn) og John Fredriksen (Vålerenga) har øst ut penger på «sine» klubber. En gjennomgang av klubbenes årsregnskaper siden 1999 viser at trioen samlet har tapt minst 200 mill. på engasjementet for norsk fotball. Og klubbene bekrefter at underskuddene også i år ser det ut til å bli betydelige.

Men nå går det mot en slutt på pengegaloppen.

- Neste sesong blir det en vesentlig nedtrapping for oss i forhold til den økonomiske avhengigheten til Aker RGI. Det er en stor utfordring, bekrefter Espen Silseth, administrerende direktør i Molde Fotball AS, overfor Økonomisk Rapport.

- Vi har sagt at Vålerenga bør finne seg andre investorer. Klubben representerer så lite for Fredriksen i den totale sammenhengen at han ikke kan sette av nok tid til den, sier Tor Olav Trøim, direktør i Frontline og talsmann for Bryggegata AS.

Daglig leder i Lyn, Christian Berg, ønsker ikke å si noe om de økonomiske utsiktene for neste sesong. Tidligere har han likevel uttalt at eier Brynestad krever et budsjett i balanse i 2004.

Tapene for topptrioen av norske fotballinvestorer - eller fotballeiere - kan få hvem som helst til å drømme om bedre dager på lønnskontoen. Kjell Inge Røkke har, gjennom selskapet Wyndmore, gått inn med konsernbidrag på 110,2 mill. for å berge nullresultater i Molde Fotball AS, selskapet som finansierer driften av Molde Fotballklubb. Pengene kommer fra Wyndmore, et datterselskap av Aker RGI. Atle Brynestad har brukt 52,4 mill. av CG Holdings beholdning som konsernbidrag for å dekke underskudd i Lyn Toppfotball, eller FC Lyn Oslo som nå er selskapets navn. Og gjennom selskapet Bryggegata AS har John Fredriksen tapt rundt 40 mill. i Vålerenga - som kan øke til rundt 70 mill. om et langsiktig lån slettes før tankrederen trekker seg ut.

- Det er viktig å gjøre et skille mellom investorene i norsk fotball, hevder Hallgeir Gammelsæter, medforfatter av boken Kampen uten ball. Om penger, ledelse og identitet i norsk fotball og foreleser i fotballøkonomi ved Høgskolen i Molde.

- Du har folk som Røkke, Brynestad og Fredriksen, som satte inn sine egne folk i styringen av klubbene. De skulle skape suksess fort, innbilte seg at fotball er vanlig business, og har mislykkes med å leke Championship Manager. Så har du de lokale investorene som gikk inn for å støtte klubben, de som har forstått at man må spille på lag med de som kan næringen. Dette er to helt forskjellige tilnærminger, mener Gammelsæter, og bruker særlig Molde som et eksempel på hvordan det kan gjøres feil.

Espen Silseth i Molde Fotball AS trekker naturlig nok frem det positive ved Røkkes pengestrøm - ikke minst klubbens flotte stadion.

- Det har vært både positive og negative erfaringer. Men Røkke kom inn da klubben var i en alvorlig situasjon, og siden har klubben hatt enorme sportslige suksesser: Vi har vunnet cupen, tatt fire sølvmedaljer i Tippeligaen, og spilt jevnlig i E-cup. Molde er faktisk den minste byen som har hatt med et lag i gruppespillet i Champions League, fremhever Silseth.

Uansett sitter ikke investorene igjen med mye. Pengene ser man i hvert fall ikke noe mer til.

- Jeg tviler på at noen av de har trodd de skulle få noe igjen, de har vel heller hatt en lojalitetsfølelse for klubbene. I utgangspunktet synes jeg det er hyggelig at noen med penger stiller opp, men jeg har ikke sansen for at folk uten kunnskaper om det sportslige vil bestemme. Jeg ser på været hver dag, men kaller meg ikke meteorolog, sier Ivar Hoff, TV2s kontroversielle fotballkommentator.

Også andre klubber i Tippeligaen har tapt millioner av kroner de siste årene. Bronselaget Stabæk ASA har gjennom en rettet emisjon i år fått inn rundt 20 mill. fra Kjell Ulrichsen og andre investorer, mens man hentet inn 6,7 mill. i egenkapital i 2001, og sølvlaget Bodø/Glimt fikk 25 mill. fra en lokal investorgruppe. Etter rødt kort fra revisorene, har begge klubbene nå sonet «suspensjonen» og nyter sportslig suksess.

- I år har vi sett at klubbene med de høyeste budsjettene, unntatt Rosenborg, er i bunnstriden, mens lavbudsjettsklubber som for eksempel Stabæk og Bodø/Glimt kjemper i toppen. Det er noe å tenke på - det virker som om vi har fått en norsk modell, der det går an å komme langt uten å ha mye penger, mener Gammelsæter, og legger til:

- Hadde de store investorene handlet klokere, kunne flere klubber ha nærmet seg Rosenborg!

FLERE TAP

I denne gjennomgangen har vi tatt for oss årsregnskapene til Tippeliga-klubbenes AS’er for å finne ut hvor mye investorene har tapt. Men også sponsormidler, stadionutbygging, spillerkjøp, gjeldsettergivelse og papirtap koster mange millioner for investorene. I tillegg har tapene for flere av klubbene som har rykket ned - og dermed ikke er med i denne beregningen - vært store, her kan man nevne Haugesund, Strømsgodset og Start.

Derfor kan man trygt plusse ytterligere på tallene Økonomisk Rapport her bruker.

Papirtapet på fotballaksjer er nær sagt totalt. Verdier for 50 mill. gikk tapt i Brann ASA i år, Bodø Glimt Sport ASA har tapt 3,3 mill., tapet på Vålerenga-aksjer kommer opp i 34 mill. for investorene de siste årene, mens investorenes aksjer i Stabæk ASA er redusert i verdi med 6 mill. i skrivende øyeblikk. Omsetningen av fotballaksjer er i dag nær sagt ikke-eksisterende.

Også i utlandet har det blitt satset betydelige summer av norske fotballinvestorer. Parhestene Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke kjøpte Wimbledon FC for rundt 300 mill. kroner i 1997, og Røkke-selskapet Wyndmore har siden da bidratt med tett opp mot 500 mill. kroner til den engelske klubben - i tillegg til det man har overført til Molde Fotball AS. I dag står Wimbledon, som har flyttet til Milton Keynes, på kanten av stupet til 2. divisjon og er satt under administrasjon.

Dessuten har bergensmillionæren Berge Gerdt Larsen spyttet inn rundt 25 mill. kroner for å dekke underskudd i Hartlepool, den engelske klubben han kjøpte aksjemajoriteten i samme året som Røkke og Gjelsten landet i Premier League. Pengene kommer gjennom Aberdeen-registrerte Increased Oil Recovery (IOR).