Minus 178 millioner for AS’ene

Elleve av de 14 klubbene i årets Tippeliga ble støttet av et eget aksjeselskap, som ved å kjøpe spiller- og markedsrettigheter skal finansiere driften av klubbene. Denne såkalte duale modellen, med klubbene som hovedansvarlige for det sportslige og de samarbeidende AS’ene for det økonomiske, ble vanlig i de glade dagene mot slutten av 90-tallet.

Tall Økonomisk Rapport har innhentet fra disse selskapenes årsregnskaper, bekrefter imidlertid at dette slett ikke er en lukrativ affære for aksjonærene. Samlet hadde selskapene som spytter viktige penger inn i norske toppklubber et underskudd på 177,6 mill. i fjor, og kun ett av selskapene - Viking Fotball ASA - kunne vise til overskudd.

ET STYKKE IGJEN

De store tapene fortsetter dermed for norske toppklubber, som helt siden stansen i spillereksporten har hatt som uttalt målsetning å redusere kostnadene og presentere budsjetter i nærheten av balanse.

Tallene fra 2002 viser at man ennå har mye arbeid å gjøre.

- Vi har bare sett toppen av isfjellet, foreløpig er kostnadsreduksjonene som å bruke brunkrem på en kvise. Det er merkelig at ikke en klubb har «vælva» ennå - kanskje noen faktisk burde kollapse, så klubbene endelig lærer, sier TV2s fotballekspert Ivar Hoff.

For de mest kjente fotballeierne koster kalaset uansett flesk. Kjell Inge Røkke, som gjennom selskapet Wyndmore eier Molde Fotball AS, måtte i fjor punge ut med 26 mill. for å dekke det negative driftsresultatet. Atle Brynestad og hans CG Holding AS måtte bidra med 13 mill. til Lyn. John Fredriksen spyttet gjennom selskapet Bryggegata AS inn 60 mill., inkludert et langsiktig lån på 27 mill., for å holde liv i Vålerenga.

AVVIKLER AS’ER

På toppen av investorbølgen var det lett for aksjeselskapene å finne risikovillig kapital. En rekke lukrative salg av norske spillere til utlandet førte til en tro på store gevinster ved overganger, man forventet mer penger fra fremtidige TV-avtaler, og kampdagsinntektene skulle vokse inn i himmelen.

I dag er situasjonen en annen. Samtidig som Sportsklubben Brann sa opp avtalen med Brann ASA i sommer, ble verdien på aksjekapitalen redusert fra 50 mill. til null, noe som blant annet førte til at TV2 tapte sin investering på 12 mill. Nå er Brann ASA et sovende selskap. I Bodø er man i ferd med å avvikle Bodø Glimt Sport ASA, som betyr at aksjekapitalen på 3,3 mill. er tapt, og flere andre samarbeidende AS’er i norsk toppfotball kan stå for fall.

- Men det er ingen grunn til svartmaling. Privatøkonomien er god, forbruket er høyt, og det er mange i næringslivet som tjener penger. Fotballens bobleøkonomi sprakk, men næringen er bare blitt sunnere, sier Hallgeir Gammelsæter, som mener profesjonaliseringen av det administrative i norsk fotball er den fremste bedriften til AS’ene og investorene.