«Miste Blende»

De er fortsatt stinne av penger. 130 millioner japanere på det asiatiske øyriket tjener like bra som oss, i Tokyo er lønnsnivået enda høyere. De har råd til å betale; de utgjør et kjøpesterkt marked for den som får innpass.

Japan rangeres fortsatt som verdens nest største økonomi i teknologisk sammenheng, bare slått av USA. Selv om økonomien sto stille på 90-tallet, er det fortsatt en av verdens største eksportører av biler, stål og høyteknologiprodukter. Nå vokser det igjen, blant annet på grunn av kjempeeksport til Kina.

Og teknologien er fortsatt i forsetet. Det forskes, og det arbeides. IT-industri, nanoteknologi og helsetjenester prioriteres. Sistnevnte fordi Japan er i ferd å få verdens eldste befolkning.

Japan har vært et sterkt proteksjonistisk land, nærmest lukket for utenlandsk kapital. Nå føres det en bevisst politikk for å tiltrekke seg utenlandske investeringer. I dag er bare to prosent av japansk næringsliv på utenlandske hender, nå åpnes det opp.

Selv om fokus i øyeblikket er på Kina, er Japan fremdeles Norges viktigste handelspartner i øst. Fisk er det største markedet, deretter kommer skipsfart.

ENERGIKRISE

Japan har penger og teknologi, men nesten ikke råvarer. Den viktige industrisektoren er derfor totalt avhengig av import av store mengder kraft. Et veldig fokus på forurensning og ren luft gjør at fornybar energi har gode markedsmuligheter. Strømpriser på godt over en krone pr kWt og plenty med sol gjør sitt til at alternative kraftformer har gode muligheter.

- Energimangelen kan innebære det store gjennombruddet for nye norske bedrifter i Japan. Japanerne mangler kraft og er særdeles opptatt av fornybar energi. Det sier næringsminister Børge Brende.

Beregninger Næringsdepartementet har gjort, viser at verdens kraftbehov vil øke med 60 prosent innen 2030. Mye av det vil Kina og India stå for. Dersom ikke energitilgangen økes, vil to milliarder mennesker være uten strøm.

- Norge er langt fremme innen utvikling av fornybar energi, og bør ha store muligheter på området, sier Brende.

SOLCELLEMESTERE

Norske Scanwafer har allerede klart det. I løpet av ti år har selskapet blitt en av verdens største produsenter av silisiumskiver, såkalte wafere. Wafere er den sentrale delen i et solcellepanel som forvandler sollys til elektrisitet. En teknologi som skapt for bevisste japanere.

Nesten halvparten av eksporten går da også til det japanske markedet. I fjor solgte Scan Wafer 20 millioner wafere dit, en eksport som utgjorde 350 millioner kroner.

- Japan er helt i front i verden når det gjelder å ta i bruk solcellekraft, det var derfor et svært viktig marked å komme inn i, sier grunnlegger og styreleder i Scanwafer, Alf Bjørseth. Selskapet er verdensledende i solcelleteknologi, nå forskes det på muligheter for å gjøre produksjonen enda billigere.

- Japanerne presser prisene på produktene. Vi jobber med mulighetene for å kutte tynnere silisiumskiver og derfor vinne mer av markedet på pris, sier Bjørseth. Han ser for seg fortsatt stor vekst i det japanske energimarkedet.

Selv om næringsminister Brende vil ha norsk høyteknologi innen fornybar energi på plass i det japanske markedet, er det få andre som har kommet dit Scanwafer er. Hydro har besluttet å fokusere på fornybar energi, og ifølge direktør Ivar Hexeberg brukes et betydelig antall millioner kroner på forskning på området, først og fremst vindkraft, bølgekraft og energi fra hydrogen.

- Vi gjør et fremstøt for å markedsføre oss i Japan på dette området. Hydro har hatt kontrakter om salg av industrigass brukt i japanske kjernekraftverk. Nå prøver vi å forhandle avtaler med japanske bilprodusenter for å utvikle biler med motorer basert på hydrogen, sier direktør Ivar Hexeberg.

Klarer de det, vil de ha kontrakter med verdens aller største bilprodusenter. Toyota bruker enorme midler på å utvikle nye bilkonsepter, og har selv kommet langt når det gjelder å ta i bruk hydrogenbasert kraft versus bensin.

- Salg av hydrogenteknologi og utstyr til bilfabrikanten forutsetter et nært samarbeid. Vi kan bygge opp hydrogenstasjoner og pumpestasjoner, bilprodusentene må produsere bilene. Hydro har prøveprosjekter gående i Tyskland og på Island, og vi håper på noe liknende i Japan, sier Hexeberg.

Foreløpig er en hydrogenbasert bil ti ganger så dyr som en bensinbasert. Etterspørselen er derfor ikke påfallende. Ifølge Hexeberg er en eventuell innføring av en slik teknologi et politisk spørsmål.

- Fossile brennstoffer brukes opp en gang. Da blir det en politisk beslutning om det eventuelt skal satses på fornybare energikilder. Hydrogenbasert kraft er i tillegg fullstendig forurensningsfri, sier han.

LUKSUSFOLKET

Japanerne har råd til å handle dyrt. Det gjør de også. Mens Scanwafer selger solcellekomponenter så det griner, har det norske møbelselskapet Flora Form slått seg inn i øvre skikt av japansk møbelindustri.

- Vi satser bare på modeller med høy kvalitet, og vi får stadig nye bestillinger. Det sier direktør Knut Hareide i Flora Form. Selskapet har solgt 12.000 stoler av en modell som koster fra 80.000 til 95.000 kroner i japanske forretninger. Det er spesialdesignede stoler for folk som får behandling for sykdommer i hjemmene sine, og som trenger å sitte behagelig.

Stolene lages på Ørsta og Stranda i Norge og sendes til Japan på containerskip, der de selges gjennom landets største møbelselskap, Okamura. Nå vil japanerne ha flere modeller, og to nye modeller er under produksjon. Flora Form har arbeidet seg inn på det japanske markedet gjennom flere år, og årsomsetningen ligger på vel 30 millioner kroner.

Andre prøver seg også, som Tine med Jarlsbergost i japanske supermarkeder. Mens Synnøve Finden skulle gi dem konkurransen i hjemlandet, er det en mer generell ostevegring som er utfordringen i Japan. Japanerne spiser bare to kilo ost i året, mot 14 kilo per hode i Norge.

- Men Japan er et kjøpekraftig marked, og vi tror nå vi har fått innpass gjennom et godt samarbeid med Mitsuis matvaredivisjon, sier direktør Stein Aasgaard i Tine. Han har engasjert to staskledte japanske ungdommer for anledningen, og gjør sitt beste for å skape blest under et felles norsk næringsfremstøt i forbindelse med verdensutstillingen i Nagoya, en by 50 mil sør for Tokyo.

Tine har vært i Japan siden 1962, uten at den norske osteprodusenten har prestert noe i retning av våre fiskeoppdrettere. Nå skal ny satsing med utgangspunkt i merkenavnet Jarlsberg gjøre susen, mener direktøren. Tine eksporterer cirka 6000 tonn Jarlsberg til Japan i året og håper på en vekst à la den det har fått med sin lisensproduksjon i USA.

TOYOTA-SUKSESSEN

I en av Tokyos uendelig mange bydeler sitter en nordmann på et nyinnredet kontor. Bortsett fra et slakteri det til nå ikke har latt seg gjøre å få revet, er han fornøyd med beliggenheten. Honda-, Nissan- og Mitsubishi-skiltene lyser fra høyhusene i umiddelbar nærhet.

- Det er en fordel å være nær kunden, fastslår norske Kongsberg Automotives representant i Japan, Rune Norgaard. Han er ansvarlig for at salget det norske selskapet har i Japan holder vekstraten. Og noe særlig nærmere verdens store bilindustri kan han ikke komme. Japans bilprodusenter lager 17 millioner biler i året, Kongsberg Automotive har sikret seg langsiktige avtaler med to av dem, Toyota og Mazda.

Asia blir en stadig viktigere aktør i verdens bilindustri. Markedene vokser, særlig det kinesiske, og et stort antall leverandører etablerer seg i verdensdelen. Kongsberg Automotive er verdensledende innen deler til bilindustrien, og har hatt en eventyrlig resultatutvikling. Det produserer girsystemer, setekomfort og lastebilutstyr. Selskapet vurderer Asia som interessant både som marked for sine produkter, som produksjonssted og til innkjøp av deler. Av en omsetning på rundt to milliarder kroner, kommer mye fra Asia. Selskapet har fabrikk i Korea, skal åpne en i Kina, og har eget salgskontor i Japan.

- Vi har ambisjoner om å doble omsetningen her de neste fem årene. Det er her veksten i bransjen skjer, sier Norgaard.

- Hvordan skal dere klare det? Konkurransen er hard.

- Til nå har vi sendt bildelene fra Europa til Asia. Nå skal vi produsere dem i Kina, det blir ti ganger billigere. I tillegg satser vi store summer på videreutvikling av produktene våre, dessuten har vi muligheten til en tett dialog ved at vi har kontor her, sier han.

Han har slått seg ned i Japan, fått japansk kone og lært seg japansk.

Det kan komme godt med. For vertslandets språkkunnskaper er ikke like gode. Til tross for sin verdensposisjon i økonomisk sammenheng, skulle man tro de fleste aldri hadde vært utenfor landets grenser.

«MISTE BLENDE»

- Miste Blende! Miste Bølge Blende! Slik ble vår næringsminister presentert da han holdt hovedinnlegget for norsk næringsliv i forbindelse med verdensutstillingen. Forklaringen er visstnok at de ikke hører forskjell på l og r.

- Det er ikke så farlig, det kan jeg leve med, svarte Brende diplomatisk. Og var nok mer opptatt av om norsk næringsliv - annet enn fiskeoppdretterne - virkelig får innpass i dette rike, men særegne landet.