Mot ny global oppkjøpsbølge

Det rykker i toppsjefenes danseføtter. Gigantene har begynt å svinge seg ute i den store verden, og det på en tid på året da ferieroen preger store deler av næringslivet og det vanligvis er liten aktivitet i fusjons- og oppkjøpsmarkedet. Hewlett-Packard og Dell har kastet seg ut i en budkamp om datalagringsfirmaet 3Par, og milliardene sitter løst. Siste bud før Mandag Morgen gikk i trykken verdsatte selskapet til 2 milliarder dollar, mellom 12 og 13 milliarder kroner. Bare noen uker tidligere kunngjorde Intel at de ville kjøpe antivirus-produsenten McAfee for 7,7 milliarder dollar (48 milliarder kroner). Samtidig kom meldingen om at United Airlines og Continental Airlines slår seg sammen til verdens største flyselskap.

Den franske legemiddelkjempen Sanofi-Aventis byr 18,5 milliarder dollar (116 milliarder kroner) for amerikanske Genzyme. Verdens største gruveselskap, britisk-australske BHP Billiton, har budt enda mer, 43,4 milliarder dollar (272 milliarder kroner) for et av verdens største gjødselselskaper, kanadiske PotashCorp.

Listen er mye lengre. Det britiske analyseselskapet Dealogic anslår at det i august ble lagt inn bud og annonsert fusjoner og oppkjøp for til sammen 282 milliarder dollar, mot 133,6 milliarder i august i fjor. Det er de høyeste august-tallene siden 1999, og vi må tilbake til november 2009 for å finne tilsvarende høye tall for en enkeltmåned (se figur). Hittil i år er det inngått eller varslet transaksjoner for 1777 milliarder dollar, 25 prosent mer enn på samme tid i fjor.

Trenden de siste månedene er at det er blitt litt færre, men desto større oppkjøp og fusjoner. I hele 11 av dem ble det lagt inn mer enn 5 milliarder dollar i potten. Så langt i år er det innen finans, telekom og oljesektoren det har vært mest fusjons- og oppkjøpsaktivitet (se tekstboks).

Fusjons- og oppkjøpsbølger oppstår vanligvis i oppgangstider, når børsene stiger, økonomiene er i rask vekst og kapitalmarkedene er velsmurte. Derfor kommer den siste månedens fusjons- og oppkjøpsboom, og det i en måned da aktiviteten på dette området vanligvis er liten, overraskende på de fleste analytikerne. Mandag Morgens analyse viser likevel at dette ikke er et blaff, men at det etter alt å dømme innvarsler en ny global bølge med fusjoner og oppkjøp:

• Har penger: Mange store selskaper sitter nå på en stor kontantbeholdning etter å ha kuttet kostnader og effektivisert de siste årene.
• Får låne: Kapitalmarkedene har begynt å fungere. Det er enklere å få tak i lånekapital, og en viss oppgang i egen aksjekurs bidrar også til å øke kjøpekraften.
• Smittsomt: De mange gigantiske fusjonene og oppkjøpene den siste tiden har en smitteeffekt. Her handler det om posisjonering i markedet, og når ett selskap kaster seg rundt, blir andre også nødt til å svinge seg med.
• Sprikende vurderinger: Stort sprik i verdifastsettelse åpner for flere oppkjøp og handler – fordi noen ser mulighetene og vil handle, mens andre er mer pessimistiske og vil selge seg ut.

– Det vi har sett i august, og som har overrasket, er toppsjefene har hatt selvtillit nok til å trykke på avtrekkeren, gi seg i kast med et fiendtlig oppkjøp eller hoppe av allerede inngåtte avtaler. Det er et kraftig signal for resten av året. Når de er villige til å avbryte ferien for å trekke på avtrekkeren i slike transaksjoner, er det et klart varsel om hva som kan skje fremover, sier Chris Young i den sveitsiske banken Credit Suisse til nyhetsbyrået Reuters.

– Finansmarkedene er ikke friskmeldt på alle områder, men de er i en helt annen stand enn under finanskrisen. Det er blitt lettere for bedriftene å låne, og aksjekursene går opp. Dermed kommer risikoevnen tilbake. Den verste angsten har gitt seg. Det er mulig å få gjort ting igjen, og det vil alltid være behov for oppkjøp og sammenslåinger, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Christian Hansen, meglersjef i Norne Securities, peker på at mange selskaper har opparbeidet seg store kontantbeholdninger.

– Mange selskaper var igjennom omfattende kostnadseffektivisering i fjor. Investeringer ble satt på vent. Spesielt i USA, først og fremst innen oljeservice og teknologi, er det mange selskaper med lite gjeld og mye cash. Det er nærliggende å begynne å se seg om etter oppkjøpskandidater igjen, sier han, og peker på at ledelsen spesielt i amerikanske selskaper ikke har så mange valg. Aksjonærene forventer at pengene settes i omløp og gir avkastning.

– Hvis du ikke klarer å gi god nok avkastning på pengene du har liggende i et selskap, må de ut igjen til aksjonærene. Dermed har ledelsen grovt sett valget mellom enten oppkjøp og sammenslåing, eller ekstraordinært utbytte. Riktignok kan man fortsette med effektivisering og produktivitetsforbedring, men gode strategiske plasseringer gir mye bedre avkastning over tid, sier Hansen.

Også hos typiske oppkjøpskandidater kan det være mekanismer som trekker i retning av flere fusjoner og oppkjøp. Så langt har sjefene forsikret aksjonærene om at markedet undervurderer selskapets verdi. Men det kan være at aksjonærene snart mister tålmodigheten og mener tiden er inne til å selge.

Ser mulighetene

Konserndirektør Ottar Ertzeid i DnB NOR Markets peker på at bedriftene nå har helt andre muligheter til å realisere oppkjøpsplaner enn for bare ett år siden.

– Etter en periode med veldig lav fusjons- og oppkjøpsaktivitet, da det var vanskelig å finansiere noe som helst, fungerer finansmarkedene igjen og er lystne på å yte finansiering. Vi er i startfasen på en periode hvor vi vil få se mer aktivitet på dette området.

– Dette betyr at bedriftene, etter en periode med konsolidering og hvor de har passet balansen, nå kan fokusere mer på de forretningsmessige mulighetene som ligger der og hva som kan gjøres for å vokse videre, sier Ertzeid.

Ved Norges Handelshøyskole (NHH) peker førsteamanuensis Lasse Lien på at en bølge av fusjoner og oppkjøp har en tendens til å komme når forholdene i kapitalmarkedet er uvanlig gode, når det er høy likviditet i kapitalmarkedet og stor finansiell handlefrihet i bedriftene. Det er de ikke nå – forholdene er bare i ferd med å bli normalisert. Lien tror likevel det kan være en ny bølge på gang.

– Jeg tipper det er 65 prosent sjanse for en ny bølge, sier han.

Når han heller i retning av at bølgen er på vei opp, så begrunner han det slik:

– Fusjons- og oppkjøpsbølger pleier å følge i etterkant av en eller annen form for brått og relativt uventet sjokk. Dette kan være teknologiske-, regulatoriske- og økonomiske sjokk. Fusjoner og oppkjøp er da en metode bedriftene benytter for å tilpasse seg den nye situasjonen. Finanskrisen er et eksempel på et slikt sjokk. I mange markeder vil det da oppstå ledig kapasitet, og fusjoner og oppkjøp kan være et virkemiddel for å fjerne ledig kapasitet.

– Et annet argument for en ny bølge, er at usikkerheten nå er stor, og det betyr at det trolig er uvanlig stor spredning i verdsettelsen av virksomheter. Sagt på en annen måte, er differansen mellom pessimisters og optimisters verdsettelse større enn vanlig. Dette «verdsettelses-spriket» betyr at gevinstene ved handel mellom optimister og pessimister er større enn vanlig, noe som kan utløse handler hvor optimister synes de får kjøpe billig, mens pessimister synes de får selge dyrt, sier Lien.

Mange mislykkede oppkjøp

Slett ikke alle fusjoner og oppkjøp er vellykkede. En rekke forskningsrapporter har vist at selskapene undervurderer både de finansielle og organisatoriske kostnadene ved en sammenslåing. Dårlige forberedelser, kulturkollisjon og manglende integrasjonsstrategier er blant årsakene til at forventningene ofte ikke innfris. De fleste studier viser også at det er dyrt å vokse gjennom oppkjøp, og som regel er det selger som stikker av med den største gevinsten. Samarbeid i ulike former for allianse blir ofte holdt frem som et alternativ. Lasse Lien mener det er grunn til en viss sunn skepsis til fusjons- og oppkjøpsbølger.

– Dataene indikerer at kjøperne i gjennomsnitt taper noe, selgerne tjener stort, og selgernes gevinst er også noe større enn kjøpernes tap. Dermed tilsier det at slike transaksjoner resulterer i økt verdiskaping for samfunnet totalt sett. Men det er også ting som tyder på at det på høyden av denne typen bølger gjøres flere dårlige transaksjoner enn i normale perioder, og tidlig i en bølge, sier Lasse Lien.

Christian Hansen i Norne Securities tror næringslivet har lært av tidligere feil. Derfor er det ikke starten på en hemningsløs oppkjøpsbølge vi ser starten på nå, tror han, hvor «alt» er til salgs og «alt» blir kjøpt slik som under dot com-boblen på slutten av 1990-tallet.

– Det blir nok mer kvalitetskjøp. Oppkjøperne tenker strategisk, man ser etter teknologi og lisenser som kan tilføre noe man trenger. Det er godt planlagte oppkjøp, sier han.

Norske kandidater

Også i norsk næringsliv er oppkjøp og fusjoner mer aktuelt enn før. Den sørkoreanske stålprodusenten Posco har meldt interesse for å kjøpe hele eller deler av Elkem. En fersk undersøkelse fra SEB viser at fire av ti norske finanssjefer planlegger økt fusjons- og oppkjøpsaktivitet, mot to av ti i mars. Riggselskapet Seadrill med pengesterke John Fredriksen som største eier kunngjorde sist uke at det ser seg om etter investeringsmuligheter, og sjefen sjøl utelukker ikke et bud på Transocean, verdens største riggselskap. Samtidig gikk ryktene høyt om en storfusjon av avispapirdivisjonene til Norske Skog, Stora Enso og Holmen. Statoils toppsjef Helge Lund har antydet at også statsoljeselskapet kan tenke seg å delta i den økende fusjons-og oppkjøpsaktiviteten i oljesektoren. Blant analytikerne Mandag Morgen har snakket med, nevnes også Yara, Telenor og Hydro som eksempler på andre selskaper som er kapable til å jafse markedsandeler gjennom internasjonale oppkjøp.

Gjennomgangsmelodien i analytikerkorpset er at olje, shipping og oppdrett er blant de norske næringene som vil få merke en oppkjøps- og fusjonsbølge mest. Men det er også mange enkeltselskaper som uavhengig av bransje kan stå foran enten oppkjøp eller kjøp.

– Blant de største selskapene på Oslo Børs tror jeg blant andre REC kan være en oppkjøpskandidat. Verdens tredje største stålprodusent, Posco, skal være interessert i å kjøpe Elkem fra Orkla for å få en fot innenfor solcelleindustrien. Det spekuleres i at Orkla etter sjefsbytte også vil være villig til å selge aksjeposten sin i REC, og dette kan åpne for et bud på hele selskapet, sier aksjestrateg Jørn Lyshoel i Nordea Markets.