Nyttig
Motivasjonsløft med tilpasset ledelse
VERKTØY: Du må starte med din egen motivasjon for å ha drivkraften til å motivere andre. Dessuten må du vite hva som trigger hver enkelt medarbeider før du kan motivere noen, hevder lederutvikler.
Jan Spurkeland, som er ute med boken Tilpasset ledelse, har over 20 års erfaring med ledertrening og organisasjonsutvikling. Han forteller at norske ledere har mye å gå på når det gjelder motiverende lederatferd.
– Når det gjelder kjennskap til motivasjonsfaktorer hos hver enkelt medarbeider har norske ledere veldig mye å gå på. Lederne må erkjenne at alle har sin egen motivasjonsprofil, og at denne må identifiseres, sier han.
I boken utdyper Spurkeland hva som kreves for å gå fra standardisert ledelse til tilpasset ledelse. Han forteller at alle mennesker er unike og ulike, og trenger derfor tilpasninger til sin personlighet, sin livshistorie og til sin foretrukne lederstil.
– Utgangspunktet for denne boken er at for å oppnå de beste resultatene må en leder tilpasse og skreddersy sin ledelsesutøvelse til den enkelte medarbeider. Tilpasset ledelse forutsetter blant annet evne til å kartlegge og forstå individet, gode dialogferdigheter, god relasjonskvalitet, forståelse for forholdet mellom individet og flokken, kjernerolletekning og tilpasset selvledelse, sier han.
Endre ditt mentale bilde
Ifølge Spurkeland handler tilpasset ledelse om å finne den riktige veien blant tusen veier til god ledelse. Det innebærer å prøve å levere ledelse tilpasset den enkeltes behov. Å fokusere på medarbeidernes behov kan føre til at disse føler seg tilfredsstilt av ledelsen.
Han påpeker at det er utfordrende å lede folk man har vanskelige relasjoner til. Derfor er en viktig del av lederens motivasjonsoppgave det han kaller å jobbe med det sympatiske mennesket.
– Det innebærer å endre ditt mentale bilde av medarbeideren. Det klarer du gjennom fokusering, understreking og observasjon utelukkende av det du oppfatter som positivt ved medarbeideren. Tilbakemeldingene du gir skal være basert på dette, sier han.
Ved på denne måten å finne medarbeiderens signaturstyrker, viser at du forstår disse. Da blir både medarbeideren mer sympatisk, samtidig som denne også ser sympatiske sider ved deg som leder.
– Du kan ikke lede folk du ikke liker. Derfor må du identifisere det du liker ved disse personene og fokusere på å observere dette, utdyper Spurkeland.
Han forteller at forskning viser at mennesker har 24 signaturstyrker som kan observeres.
Å tilføre ytre motivasjon
Medarbeidere som sliter med indre motivasjon kan oppleves som uengasjerte og uten initiativ. Dårligere produktivitet og prestasjoner kan bli resultatet av den synkende motivasjonen. Dersom omgivelsene gir uttrykk for at det er slik de oppfatter medarbeiderne, vil dette føre til at medarbeiderne føler seg mindre attraktive og betydningsfulle. De umotiverte får et forsterket problem, hevder Spurkeland.
– Denne vonde spiralen må brytes om en vil snu den negative utviklingen. Lederen må derfor bruke mental kraft på å snu sitt eget bilde av denne medarbeideren – til et sympatisk menneske. Relasjonen til medarbeideren må også styrkes. Ved å snu den relasjonelle feilutviklingen fra lederens side, vil det være stor sjanse for at medarbeideren oppdager den positive holdningen og responderer med noe av det samme, forteller han.
– Brenn alle skjemaene
Spurkeland anbefaler ledere å utvise en relasjonell atferd. Det innebærer å være motiverende. En relasjonell atferd kan trenes opp.
– Det finnes mange motivasjonsteorier, men svært mange av dem er ikke viktige i praksis. Dersom medarbeideren blir motivert av en samtale med sin leder, betyr dette at lederen er dyktig. Denne ferdigheten kan trenes opp. Litt enkelt fortalt bør ledere brenne alle skjemaer og begynne å snakke med folk. Det er helsefarlig ledelse ikke å gi medarbeidere tilbakemeldinger. Jevnlige tilbakemeldinger, derimot, kan være motiverende dersom ledern har tenkt nøye igjennom hva de skal inneholde, sier han.
Aktuell bok:
Slik kan en negativ motivasjonsutvikling snus:
- Medarbeideren eksponerer lav selvgående kraft
- Lederen opplever lav ytelse og lite motivasjon
- Relasjonen preges av økende misnøye. Lederen vurderer å benytte korrektiv tilbakemelding og advarende tiltak. Medarbeideren kan kanskje få mindre krevende arbeid og mindre prestisjepregede prosjekter. Medarbeideren oppdager lederens atferd, og vil eksponere og forsterke det demotiverende i arbeidssituasjonen
- Relasjonen mellom leder og medarbeider svekkes. Begge opplever at det sympatiske mentale bildet av den andre svekkes
- Lederen bestemmer seg for å besvare sitt sympatiske mentale bilde av medarbeideren og jobbe med gjenoppbygging av relasjonen
- Lederen velger positiv observasjon, mer oppmerksomhet og positiv tilbakemelding som virkemiddel
- Lederen øker frekvensen på mindre og større dialoger med medarbeideren, der det positive får all oppmerksomhet
- Medarbeideren merker motivasjon fra mottatt positiv oppmerksomhet, og får styrket relasjon til sin leder
- Medarbeideren øker gradvis sin arbeidsinnsats og får positiv respons fra miljøet omkring seg
- Den ytre motivasjonen fra leder og kolleger holder arbeidsinnsatsen oppe. Krevende oppgaver og prestisjetunge prosjekter kan tildeles
Jan Spurkeland, Tilpasset ledelse
Lederutvikler Jan Spurkeland mener man må levere tilpasset ledelse for å kunne skape motivasjonsløft hos sine medarbeidere.