Nå må Vesten bruke vettet

Håkon Lutdal er tidligere yrkesoffiser. Han har vært kommunaldirektør, administrerende direktør og landslagssjef i friidrett.

SYNSPUNKT. Selv om Vladimir Putin viste sitt sinnelag ved anneksjonen av Krim og anerkjennelsen av Donetsk og Luhansk som uavhengige, var det nesten umulig å tenke seg at forholdet mellom Russland og Ukraina skulle utvikle seg til storkrig. At han sannsynligvis har feilberegnet totalt, og tenkt at det hele ville være fort overstått, mildner ikke historiens dom.

Hvordan Vesten, særlig USA og NATO bør forholde seg under krigen skal ikke her omtales, bortsett fra at Ukrainas ønske om støtte til en flyforbudssone er det rene vanvidd, nærmest et ønske om verdenskrig, og absolutt uaktuelt.

Frykten er at represaliene etter krigen skal bli svært ødeleggende, ikke bare for Russland, men for Vesten selv, ja hele verden. Det gjelder derfor å bruke vettet, og ikke bare danse etter amerikanernes pipe. En katastrofe i seg selv er den økte våpenopprustning som alt er igangsatt, i en verden som trengte det motsatte. Selv om Russland nå har ødelagt et internasjonalt samfunn som fungerte sånn noenlunde, bør ikke den menige russer måtte lide for mye for lenge. Allerede savnes de gode russiske skiløperne og alle andre idrettsutøvere som var i ferd med komme tilbake til representasjon for sitt land, etter dopingskandalene.

Selv om det nå selvfølgelig er en unison fordømmelse av Putin og Russland må det tenkes fremover. Journalisten Anders Tvegård sa det forleden i Dagsnytt slik: «Vi må hjelpe Russland ut av det hjørnet de har malt seg inn i». Slike tanker virker vel for milde og snille midt i den blodige krigen til at vi kan ta dem helt inn over oss, men de bør lyttes til. Og legges på minnet.

Og apropos bruke vettet, både USA og NATO trenger å gå litt i seg selv. Arrogansen og den kalde skulder har vært gjennomgående i årevis. Etter krigen vil nok spørsmålet om hvordan Vesten har provosert og til dels skremt Russland bli et tema. At USA fikk sin vilje i NATO med å innlemme grensestatene er en ting, men også den bryske arrogansen NATO har utvist som svar på Russlands motvilje og frykt for at Ukraina også skulle bli NATO medlem, ga en ekkel følelse.

Putin får omtale som fortjent i hele verden. Med det er etter mitt skjønn litt rart å se Ukrainas president nesten opptre som en verdensstjerne, og bli behandlet som det. Også Zelensky bør konsentrere seg om å få til en realistisk avtale som får slutt på krigen. Før enda flere liv må gå tapt, og før landet tømmes ytterligere. Det eneste ansvarlige er å si stopp nå!