Næringsliv: Ingen CSR-brems tross finanskrise

Fem av syv norske frivillige organisasjoner har ikke registrert mindre engasjement fra sine samarbeidspartnere i næringslivet etter finanskrisen. Organisasjonene mener norske bedrifter vil fortsette å ta samfunnsansvar til tross for finanskrisen, viser Mandag Morgens rundspørring (se tekstboks).

Norske og internasjonale eksperter som jobber med samfunnsansvar, eller CSR (Corporate Social Responsibility), tror likevel ikke at økt samfunnsansvar fra bedriftenes side kommer av seg selv. Ikke minst skyldes finanskrisen at store deler av næringslivet sviktet sitt samfunnsansvar. CSR-ekspertene fremhever overfor Mandag Morgen at næringslivet både må inspireres og holdes i ørene i en levende debatt i grenselandet mellom etikk, politikk og butikk. Flere tar også til orde for en skjerping av tiltakene i regjeringens stortingsmelding om «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi», som nå ligger til behandling i Stortinget.

Grådighet og mangel på ansvar

Dagens krise går langt utover finansbransjen – som gjerne står først i køen når skyld skal fordeles – og har kanskje også sin årsak i forhold som ikke er knyttet til finansbransjen alene.

– Jeg tror årsaken til finanskrisen er en kombinasjon av grådighet, mangel på historieforståelse, mangel på myndighetsregulering og mangel på samfunnsansvar, sier Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder i klesleverandøren Stormberg i Kristiansand, til Mandag Morgen. Stormberg har siden etableringen i 1998 satset på praktiske tur- og fritidsklær. Som en merkevare «for folk flest», har det vært naturlig for Stormberg også å være en inkluderende og samfunnsansvarlig virksomhet. Dette engasjementet omfatter blant annet en inkluderende rekrutteringspolitikk, klima- og miljørettede tiltak i produksjons- og leveransekjeden, tett oppfølging av arbeidsforholdene hos kinesiske underleverandører og samarbeidsprosjekter med frivillige organisasjoner.

Olsen utdyper sin kritiske refleksjon: – Mange bedrifter har opptrådt egoistisk og hatt et ensidig fokus på vekst og kortsiktige økonomiske resultater. Det er ikke bærekraftig. Å yte lån til låntakere som ikke har økonomi til å betjene et lån, å behandle arbeidere i lavkostland på en umenneskelig måte for å maksimere profitt, å drive rovdrift på miljøet, er alle tegn på en korttenkt bedriftskultur som bærer preg av at man ikke har forståelse for bedriftens ansvar for samfunnet, og dermed heller ikke for menneskene som samfunnet består av. Vi er alle, både som enkeltmennesker og som deler av en bedrift, helt avhengige av samfunnet rundt oss, og da må vi alle ta vår del av ansvaret. Noe annet blir både egoistisk og korttenkt.

Moralsk svikt eller systemsvikt?

Steve Rochlin, leder for den anerkjente tankesmien AccountAbility i Nord-Amerika, er heller ikke i tvil om at en stor del av finanskrisen har sin bakgrunn i at bedrifter sviktet sitt ansvar overfor både samfunnet, aksjonærer og andre interessenter.

– Til tider har det foregått manipuleringer, både av bedriftenes resultater og omdømme, og manipuleringer av interessenter som aksjonærer, kunder, medarbeidere, kontrollinstanser og samfunnet. Vi må erkjenne at incentivsystemene ikke har vært tilpasset det integrerte og langsiktige samfunnsansvaret. Uten en forankring av incentivsystemene i et slikt bredt og langsiktig samfunnsansvar, vil en krise slik som dette kunne skje igjen. Det vil i tilfelle være en skam, hvis vi ikke klarer å lære av denne krisen, sier Steve Rochlin til Mandag Morgen.

Forsker Bent Sofus Tranøy i FAFO inntar også et systemkritisk perspektiv: – Jeg mener at kapitalismen er syk, og med enkelte hederlige unntak vanskeliggjør alt annet enn ren kosmetisk CSR. Dette knytter seg både til kvartalshysteriet, hvor bedriftenes fokus er kortsiktig avkastning, der det meste gjøres om til finansielle investeringer. Det knytter seg også til incentivsystemene, som også stimulerer til kortsiktig tenkning. Hvis det oppstår konflikt mellom incentivene og samfunnsansvaret vet alle hva som må vike, sier Tranøy, som understreker at det også finnes håp:

– Finanskrisen representerer en mulighet til å tenke annerledes. Bedriftsledere må i tilfelle bevege seg fra en ensidig shareholder-ideologi og til en stakeholder-ideologi. Bedriftene må også ledes som meningsfylte, sosiale enheter, ikke bare som en portefølje av eiendeler. Dette tror jeg ikke bedriftene eller bedriftslederne, tross gode intensjoner, gjør av seg selv. Derfor kommer man ikke utenom politikken, sier Tranøy.

Politiske reguleringer nødvendige?

I slutten av januar la regjeringen frem Stortingsmelding nr. 10 om «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi». Meldingen har vært til høring, ligger nå i Utenrikskomiteen og blir behandlet i Stortinget til våren.

– Meldingen er langt mer defensiv enn vi trodde. Vi hadde regnet med at finanskrisen også ville utløse en tverrpolitisk vilje til sterkere regulering av bedriftenes samfunnsansvar, sier Gunhild Ørstavik, CSR-ansvarlig i ForUM for utvikling og miljø, som er et nettverk for 54 norske miljø-, utviklings-, freds- og menneskerettighetsorganisasjoner.

Ørstavik og organisasjonene hun representerer, mener at de større bedriftene bør underlegges en rapporteringsplikt innenfor CSR etter entydige og like retningslinjer, som for eksempel Global Reporting Initiative. En rekke frivillige organisasjoner ønsker samtidig en egen ombudsmannsordning, som både nordmenn og innbyggere i norske bedrifters vertsland kan henvende seg til.

– Frivillighet er vel og bra, men det er også nødvendig å gå lovveien. Dette vil ikke bare bidra til at det slås ned på norske bedrifter som driver ulovlig og i strid med menneskerettighetene, men det vil inspirere og gi anerkjennelse til bedrifter som oppfører seg bra. Mitt inntrykk er forøvrig at norske bedrifter og bedriftsledere generelt ikke frykter strengere reguleringer. I stedet for å se reguleringer som en konkurranseulempe, kan måten norske bedrifter utøver sitt samfunnsansvar på vendes til å være et konkurransefortrinn, mener Ørstavik.

Moral og etikk – men også bedre virksomheter

Hos Initiativ for etisk handel, som fokuserer på samfunnsansvar i leverandørkjeden, er daglig leder Kristin Holter overbevist om at samfunnsansvarlig drift både er posisjonerende og lønnsom.

– Begrunnelsen for samfunnsansvar ligger ikke på økonomi, men gevinstene for samfunnsansvarlige bedrifter er mange: Organisasjonen styrkes, bedriften får bedre relasjoner til sine leverandører, en bedre oversikt, mer profesjonelle leverandører, og de skiller seg ut i markedet og fremstår som seriøse i en urolig verden, sier Holter, som i fjor høst fryktet at bedriftenes samfunnsansvar kunne bli «et avsluttet kapittel i vår økonomiske historie» på grunn av finanskrisen.

– Det er fremdeles en teoretisk mulighet, men jeg har ikke den samme frykten lenger, sier Holter, som er positivt overrasket over bedriftenes interesse for etisk handel de siste månedene. Ingen av hennes antagelser om flere utmeldinger og redusert rekruttering har slått til, og organisasjonen har nå 102 medlemmer.

Økt interesse for mellommenneskelige verdier

Medarbeidermotivasjon er den viktigste begrunnelsen for samarbeid mellom næringslivet og frivillige organisasjoner, viser en undersøkelse Kirkens Bymisjon har gjennomført hos 820 bedrifter (se figur). Slike prosjekter innebærer på sett og vis at den frivillige organisasjonen blir en del av den private bedriftens CSR-aktivitet, og at organisasjonen samtidig «låner ut» sin troverdighet til bedriften.

– Kirkens Bymisjon, der cirka 10 prosent av omsetningen på 700 millioner kroner er gaver, har også vært spent på om finanskrisen kom til å slå ut i forhold til næringslivets givervilje.

– Da finanskrisen kom i fjor høst, merket vi en kortvarig oppbremsing i den direkte pengestøtten fra næringslivet. Imidlertid opplevde vi en hyggelig økning rett før jul. Tross usikkerhet om utviklingen videre, opplever vi at næringslivet viser økt interesse, sier Ragnhild Hærem Østmo, næringslivsrådgiver i Kirkens Bymisjon. Hun tror at økonomiske nedgangstider ikke bare gir fokus på kostnader og besparelser, men også at man blir mer opptatt av andre verdier enn de som kan måles i penger.

– Dette gir seg utslag både i privatsfæren og i næringslivet. Når man ikke lenger kan stole på vedvarende økonomisk fremgang, så er det naturlig at man søker etter mening i andre retninger, som medmenneskelighet og mellommenneskelige verdier. Jeg tror derfor økt fokus på ikke-materielle verdier også vil kunne resultere i økt samfunnsansvar, eksempelvis gjennom samfunnsnyttig, sosialt og humanitært engasjement både utenfor og i tilknytning til egen arbeidsplass, sier Østmo.

Britisk interesse for ansvarlig lærergjerning

Et nyere fenomen innenfor samfunnsansvarstemaet er at det dukker opp virksomheter som hverken er rent kommersielle bedrifter, eller frivillige demokratiske organisasjoner i en tradisjonell forstand. En av disse er den engelske stiftelsen Teach First, som oppfordrer ferdigutdannede studenter til å bruke sine to første yrkesaktive år som lærere i skolemiljøer med et høyt innslag av ressurssvake elever. Opplegget presenteres overfor studentene som samfunnsansvarlig, men ikke som veldedig. Studentene opplever også at lærekurven i klasserommet er svært høy, og utgjør en svært god ballast for fremtidig karriere eksempelvis i styrerommet. Den faglige nivåhevningen for elevene, undervist av litt annerledes lærere, er også svært høy (se også Ukebrevet nr. 25, 2007).

Siden starten i 2002 har utviklingen for Teach First vært rivende. I tillegg til at studentene har en samfunnsansvarlig dimensjon i sitt midlertidige yrkesvalg, er også sponsorer og partnere med på å yte sin skjerv til Teach First, enten økonomisk eller faglig. Også nå, midt i finanskrisen, fortsetter den positive utviklingen, forteller daglig leder Brett Wigdortz til Mandag Morgen. Antallet søkere er fordoblet fra 2.000 til årets 4.000, og Teach First regner med å ende opp med 550 nyrekrutterte lærere i 2009 mot vel 370 i fjor.

Steve Rochlin i AccountAbility mener det er strategisk smart for bedrifter å sette CSR i fokus.

– Det er naturlig at mange, også bedrifter, har et fokus på de umiddelbare og nære truslene som bedriftene møter nå i finans- og realkrisen. Men vi ser også at verden strever både med finanskrise, klimautfordringer, vannmangel, utbredt fattigdom, demografiske ulikheter og globale sikkerhetsrisiki. Det er rett og slett dårlig lederskap ikke å forholde seg til disse utfordringene og risikoene. Disse spørsmålene og deres påvirkningskraft, må dyktige bedriftsledere ta alvorlig. Om man kaller det effektiv risikostyring, god forretningsstrategi eller samfunnsansvar, blir egentlig likegyldig. Innholdet i samfunnsutfordringene og samfunnsansvaret er uansett mer relevante for bedrifter og bedriftsledere enn noensinne, sier Rochlin.

Tekstboks

Opplever fortsatt støtte

Mandag Morgen spurte syv sentrale organisasjoner om de har merket en nedgang eller en redusert interesse fra givere/samarbeidspartnere fra næringslivet etter at finanskrisen slo inn over landet. Fem av syv organisasjoner har foreløpig ikke registrert redusert interesse fra næringslivet, mens to organisasjoner merker en tendens til at støtten fra næringssektoren er på retur.

De som har deltatt i Mandag Morgens rundspørring er Care, WWF, Norges Naturvernforbund, Plan, Redningsselskapet, SOS Barnebyer og UNICEF Norge. Utenom rundspørringen forteller også Kirkens Bymisjon til Mandag Morgen (se hovedartikkel) at de opplever at næringslivet fortsatt er positive til CSR-samarbeid med frivillige organisasjoner.

Selv om flertallet i rundspørringen opplever næringslivets støtte, er alle spente på utviklingen videre, og forberedt på at de positive holdningene kan komme til å snu.

Mandag Morgens spurte også organisasjonene om de tror det vil bli vanskeligere å få med næringslivet på nye CSR-prosjekter i den nærmeste fremtid, eller om de regner med at viljen til å ta samfunnsansvar vil holde seg noenlunde konstant. Her svarer seks av syv at de regner med at viljen til å ta samfunnsansvar vil holde seg noenlunde konstant, også fremover.

Redningsselskapet var den eneste av organisasjonene som både hadde merket redusert støtte fra næringslivet, og som også var skeptisk til støtten fremover i tid.

Også Naturvernforbundet merker at entusiasmen sitter litt lenger inne, men velger å se positivt på fremtiden: – Vi tror mest på at ansvarsfølelsen blir noe sterkere hos de mest samfunnsansvarlige nettopp i krisetider, og at dette kan veie opp i forhold til andre som blir mer påholdne, sier Christian Børs Lind, fungerende informasjonsleder i Norges Naturvernforbund.

– CSR-arbeidet i vanskelige tider er avhengig av at bedriftene har en ledelse som evner å se gjennom krisetider og samtidig posisjonere seg for nye tider, sier markedsansvarlig Eivind Sørlie i WWF Norge. Sørlie tror dette også vil påvirke hvilke bedrifter som vil si ja til nye CSR-prosjekter: – Vår erfaring er dessverre at det fortsatt er mange toppsjefer som prater for mye uten at de evner å se CSR-arbeidet i forhold til bedriftens kjernevirksomhet. Vi tror derfor at nye CSR-prosjekter vil bli inngått av store bedrifter som både har en lang historie og som har en visjon og en bred horisont for sitt CSR-engasjement, sier Sørlie.

Redaksjonen Mandag Morgen

Morten Myrstad

redaksjon@mandagmorgen.no