Samfunn
Nasjonale prøver gir bedre skoleresultater for alle unntatt Norge
Å kaste mer penger etter skolen for å heve nivået på studentene fungerer som regel ikke. Det skriver skoleforsker Ludger Woessmann ved universitetet i München.
Han mener likevel å ha funnet bevis for noe som faktisk virker, og det er omfattende nasjonale eksamener ved slutten av videregående skole. Dette er mer som de norske nasjonale prøvene og ikke som den amerikanske SAT, som han mener ikke gjenspeiler elevers kunnskapsnivå, men snarere grunnleggende evner.
Mens kritikere ofte peker på at sentrale eksamener bare tvinger studentene til å pugge prøvematerialet og ikke gjør dem klare for utfordringer i den virkelige verden, sier Woessmann at dette ikke gjenspeiles i empirien.
- LES STUDIEN HER (PDF)
Tvert imot er det slik at i skolesystemer hvor sentrale normerte prøver er utbredt, gjør studentene det ikke bare bedre karaktermessig og økonomisk senere i livet, men det er også tegn til at økonomien er sterkere i disse områdene.
Grunnen skal være at studentene jobber mer med fagene gjennom skoleåret når de vet at det kommer en stor test på slutten. Sentrale prøver bidrar også til å ta bort den negative effekten ved å sette karakterer på klassen relative nivå. Når elevene ikke er motivert til å utøve gruppepress om lav innsats på hverandre, blir utfallet på prøvene også bedre.
Mest Storbritannia, Frankrike, Japan, Sør-Korea og Nederland har slike prøver, klarer Belgia, Sverige og Spania seg uten dem. I Tyskland og Canada varierer det fra region til region.
Men som det går frem av figuren under er det noen land med sentrale eksamener som får veldig dårlig uttelling, og det er blant annet Norge.
Som det også går frem av figuren regner ikke Woessmann norske avgangseksamener i matematikk som spesielt "sentraliserte".
Tester ikke riktig
Samtidig tror Woessmann mange skolesystemer bygger opp sine avsluttende eksamener på helt feil grunnlag.
Slik han ser det, følger en god avsluttende eksamen seks prinsipper.
- Prøvene må føre til store konsekvenser for elevene.
- Prøvene må gi en indikasjon på ferdighetsnivå på tvers av alle skolene i systemet - ikke bare innad på skolen eller i klasserommet.
- Prøvene må være strukturert etter fagområde.
- Prøven må gi en indikasjon på nivået - ikke bare om det er bestått eller ikke.
- Prøven må dekke alle elevene på trinnet i hele landet eller regionen.
- Prøvene dekker store deler av kunnskapen i faget som testes.
Nylige artikler
Opptellingen ferdig i Sverige – rødgrønn seier
– Dere er fotballspillere. La oss spille til en mann i rød drakt
Neppe Myanmar-straff for Telenor
PISA: Læreren i spagaten
Hva er psykologisk trygghet i KI-alderen?
Mest leste artikler
Sykmeldt: Slik ber du om tilrettelegging uten å dele diagnose
Ståle Langvik om PISA 2025: 10,4 prosent av norske elever var ikke med i testen
Ståle Solbakken om ledelse, kultur og VM-frykt i landslaget
Mener multikulturell ledelse blir den største lederutfordringen
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling