Næringsliv

Nedlagt uten utlendinger

Norske bønder har blitt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. - Flere grupper sier brukene ville blitt lagt ned uten dem. Det gjelder spesielt jordbærdyrkere, frukt og grøntprodusenter, sier forsker Johan Fredrik Rye i Norsk senter for bygdeforskning.

Publisert Sist oppdatert
Med dagens lønnsnivå innen landbruket finner man ikke alternativ norsk arbeidskraft til gårdsarbeid, sier Rye. Han leder forskningsprosjektet Arbeidsinnvandring til det norske landbruket.- En av våre viktigste problemstillinger er spørsmålet om landbrukets legitimitet, det vil si i hvilken grad politikere og forbrukere har tillit til landbruket. Da blir det viktig å vite hvor mye den utenlandske arbeidskraften utgjør, og hvordan arbeidsinnvandrerne behandles.Rye sier det er forsket veldig lite på arbeidsinnvandring i landbruket. Prosjektet deres er ikke avsluttet, men forskeren ser en klar trend når det gjelder bruken av utenlandsk arbeidskraft. - Den øker stadig. Norske bønder blir stadig mer avhengig av utenlandsk arbeidskraft, sier Rye. I 1990 ble det innvilget sesongarbeidstillatelser for 3300 utlendinger i norsk jordbruk, i 2003 var tallet nær 18.000. Etter 1. mai 2004 og EU-utvidelsen er kvoteordningene opphevet og det er mulig å få arbeidstillatelse på helårsbasis.Rye viser til en undersøkelse forskningssenteret har gjort der 9 prosent av bøndene, det tilsvarer mellom 5000 og 6000 bruk, sa at de i 2002 hadde brukt utenlandsk arbeidskraft. På spørsmål om de planla å bruke utenlandsk arbeidskraft fremover, svarte 22 prosent ja.- Det er store forskjeller innen jordbruket. Hvis vi ser på gruppen bønder som driver med frukt- og grønnsaksproduksjon, sier hele 54 prosent at de vil benytte utenlandsk arbeidskraft, sier forskeren.Men selv om det er de mest arbeidsintensive brukene som bruker mest utenlandsk arbeidskraft, begynner også de mindre arbeidsintensive jordbrukene å bruke utlendinger. En fjerdedel av melkebøndene sier de planlegger å bruke utenlandsk arbeidskraft. Dermed kan utlendingene også komme inn i fjøset og ta over oppgaver som dreier seg om helårsjobber, og ikke bare sesongarbeid.- Så utlendingene har tatt over melkingen?- Det har vi ingen kunnskap om ennå, prosjektet er ikke avsluttet. Men vi har inntrykk av at det først og fremst dreier seg om at de begynner å melke på de store brukene. Et godt eksempel er store samdrifter, ordninger der flere gårder slår sammen driften, sier Rye. - Hva slags jobber gjør de?- Igjen må jeg si at prosjektet ikke er avsluttet, men i utgangspunktet gjør de manuelt, ufaglært arbeid. I enkelte tilfeller arbeider de hele året, selv om det er mest sesongarbeid.- For mange bønder oppleves mistesatsen for en utlending som et paradoks. I undersøkelsen fra 2004 stilte vi spørsmål om det er akseptabelt at en utenlandsk gårdsarbeider får lavere lønn enn norsk innleid arbeidskraft. 37 prosent sa seg enig i det, 40 prosent var uenig, resten sa vet ikke, sier han.Parallelt med at det blir flere utenlandske jordbruksarbeidere, henter norske bønder mindre og mindre andel av sine inntektene fra gården. Over 50 av inntekten til bondehusholdningene hentes utenfor gården, ifølge Rye.- Hva blir da definisjonen på en bonde?- På det er det ikke noe lett svar. I denne undersøkelsen har vi definert bonde som en som får produksjonsstøtte, sier han.Støtten er knyttet til produksjonen. Det betyr at et ektepar der begge jobber utenfor gården og som baserer seg på innleid hjelp får støtte. Hadde man definert en bonde som en som har hovedinntekten sin i jordbruket, hadde man silt ut mange. Men da hadde det også blitt langt færre bruk i landet, ifølge forskeren.
Powered by Labrador CMS