Nervøsiteten lenge leve

Aksjemarkedet blir stadig mer nervøst. Bare i løpet av 6. oktober falt Oslo Børs nesten fire prosent. I USA frykter man at høye oljepriser demper veksten i økonomien mer enn man trodde for kort tid siden. Og i New York faller boligmarkedet forholdsvis markant. En lavere vekst i amerikansk økonomi enn ventet vil som kjent føre til en lavere etterspørsel etter olje enn ventet. Dermed faller oljeprisen. Et lite fall i oljeprisen fra dagens nivåer spiller isolert sett liten rolle for Oslo Børs. Men frykten for at oljeprisen skal fortsette å falle er mye verre. Redselen er påtakelig og ganske ny. Vi skal ikke mange uker tilbake for å finne en ren halleluja-stemning der alt bare var fryd og gammen. Det var ikke en sky på himmelen, så å si.

Men det betyr bare at fallhøyden er ualminnelig stor. Oslo Børs har i skrivende stund steget mer enn 220 prosent siden bunnen i 2003. Det alene er ikke noe god målestokk for hvorvidt børsen skal stige videre, ligge flat eller falle. Men det er et faktum at Oslo Børs er dyr nå. Samlet er prisen på selskapene mer enn dobbelt så høy som den samlede verdien av bokførte verdiene i selskapene. (Pris/bok er større enn to). Dette forteller ikke noe om hvorvidt børsen skal opp eller ned, men det forteller at børsen er priset høyt historisk i forhold til verdiene i selskapene. Og det forteller at da skal man holde seg unna Oslo Børs. Det er nemlig i dyre markeder at fallhøyden er størst. Du får med andre ord mindre vondt dersom du bli med på en børsnedtur i et marked som ikke er høyt priset.

Da it-boblen sprakk i mars 2000 var det mange som tapte mye penger. Oslo Børs holdt koken til utpå høsten, for så å falle dramatisk gjennom flere år. Verdens børser hadde rett og slett skapt en boble i verdensøkonomien. Ufattelige summer var kanalisert til investeringer som i ettertid viste seg å være totalt ulønnsomme. (Det betyr at mange lønnsomme investeringer ikke fikk den kapital de trengte). Slike feilallokeringer rettes ikke opp i en fei. Mange vil si at verdensøkonomien sliter med ettervirkningene ennå.

Hva har så utviklingen på Oslo Børs å si for norsk økonomi og for bedrifter flest? I utgangspunktet fint lite dersom man ikke har investert penger der. Men den store faren er selvsagt at det oppstår bobler som trekker pengene inn i ulønnsomme investeringer slik at sunne bedrifter og prosjekter ikke får den kapitaltilførselen som er nødvendig. Slik vi så det etter at it-boblen sugde til seg det meste av kapital. Derfor er det positivt for norsk næringsliv og norsk økonomi at en dyr børs blir billigere. Om hovedindeksen på Oslo Børs faller under 300 poeng, eller 250 for den saks skyld, er det godt nytt for næringslivet.

Lenge leve nervøsiteten. Det er den som kan redde oss unna bobler og derved for brå prisbevegelser. For så lenge prisfall i et overpriset marked foregår langsomt, er det positivt. Uansett om det er boligmarkedet i USA, børsen i Norge eller oljeprisen som faller. Det er når bobler sprekker det blir farlig. Vi må for guds skyld håpe at Oslo Børs ikke stiger videre til 400 de neste par årene. Det er viktig med en balanse mellom frykt og grådighet.