NHO MED OSLO-VEKKER

Siden 1994 har disse offentlige bevilgningene gått ned med over 400 millioner kroner, og bare 20 prosent av de offentlige forsknings- og utviklingsbudsjettene er næringsrettet.

- Oslo og andre sentrale regioner taper på denne vridningen. Vi får generelt for lite butikk ut av FoU-investeringene knyttet til universiteter og høyskoler. Vi må styrke evnen til å kommersialisere forskningsbasert nyskaping, sier Bjerke.

- Hvordan forklarer du at Trondheim og ikke for eksempel Oslo går til topps i rangeringen ?

- En forklaring kan være nærheten mellom bedriftene og kunnskapsinstitusjonene NTNU og SINTEF i Trondheim. Det er tydelig i undersøkelsen at kunnskap er viktig for utviklingen av næringslivet i Norge. Men vi skal samtidig ikke ta slike undersøkelser for bombastisk.

- Bør vi med andre ord bygge universiteter og høyskoler landet rundt?

- Vi har i stor grad gjort dette. Men undersøkelsen kan tyde på at det blir viktig å spørre seg hva slags kompetanse og tilbud universitetene og høyskolene kan tilby, og hva slags samarbeid som kan opprettes med næringslivet, sier Bjerke.

Hun mener dette også viser at kunnskaps- og forskningsorienterte virkemidler bør styrkes i forhold til næringslivet. Ikke minst er det viktig i startfasen for nye bedrifter å få tilgang på nødvendig kapital.

NHO-direktøren peker på at undersø-kelsen viser at interkommunalt samarbeid også har klar betydning for utvikling av næringslivet. - NHO mener det er klare argumenter for større kommuner og dermed sammenslåinger, og at fylkeskommunene nødvendigvis ikke er den beste oppdelingen, sier hun.

- Nord-Norge kommer langt ned på listen. Samtidig vet vi at regionen er den som får mest statlige overføringer. Er det et tegn på at toget er gått for våre nordligste fylker?

- Absolutt ikke. Vi kan ikke lese tall så bombastisk. Dessuten kommer de nordnorske regionene høyt opp når det gjelder vekst og nyskaping. Det er mange spennende samarbeidsprosjekter i Nord-Norge i dag, for eksempel Barentssamarbeidet og det som skjer i Hammerfest.

- Undersøkelsen viser at regioner med mye industri gjør det dårligere enn de som har mer tjenesteytende næringer. Kan det tolkes som et farvel til norsk industri?

- Nei, det blir for bastant. Det er mer snakk om hva slags industri vi har. Kongsbergbedriftene er jo et glimrende eksempel på at det går an å få det til, sier hun.

BUSKERUD MEST LØNNSOM

Krødsherad, Sigdal og Modum (Midtfylket) i Buskerud har landets mest lønnsomme bedrifter. Undersøkelsen vurderer lønnsomhet ut fra andelen foretak i regionen med positivt resultat før skatt, sett i forhold til folketall. I Krødsherad, Sigdal og Modum har 72,4 prosent av alle foretak positivt resultat før skatt i regnskapet for 2002. Lavest andel har Hitra/Frøya med 51,8 prosent.

Lønnsomhetskartet viser et klart nord/sør-mønster. Regionene på Østlandet har vesentlig mer lønnsomme bedrifter enn regionene i resten av landet. Nesten alle de minst lønnsomme bedriftene er i Nord-Norge.

DE MEST LØNNSOMME:

1. Midtfylket (Krødsherad, Sigdal og Modum)

2. Hadeland

3. Dalane (Bjerkheim, Lund, Sokndal, Egersund)

4. Bjørnefjorden (Os, Samnanger, Austevoll, Fusa)

5. Drammensregionen

DE MINST LØNNSOMME:

81. Hitra/Frøya

80. Midt-Finnmark

79. Kystgruppen (Vikna, Nærøy, Leka)

78. Lofoten

77. Nord-Troms

OPPDAL VOKSER RASKEST

Vekstkriteriene følger ikke noe nord-sør-mønster. Østlandet har for eksempel hatt lav vekst de siste årene. Og ingen av de ti regionene med færrest vekstforetak er fra nord. Det er ingen sammenheng mellom lønnsomhet og vekst i næringslivet.

Med vekst defineres foretak med over ti prosent vekst i omsetning fra 2001 til 2002. Oppdalregionen har den høyeste andelen vekstforetak. Her hadde 45 prosent av alle foretak over ti prosent vekst fra 2001 til 2002. Lavest andel hadde Hadeland.

VEKSTREGIONER:

1. Oppdalregionen

2. Øygarden

3. Helgeland

4. Indre Troms

5. Ofoten

LAVEST VEKST:

81. Hadeland

80. Storfjord

79. Nordfjord

78. Dalane

77. Hallingdal

STILLSTAND I OSLO

Antallet nyetableringer er det tredje kriteriet for vurdering av regionens vellykkethet, næringsmessig sett. Telemarksforskning viser til at innovasjon, utvikling og nye mennesker ofte bringes inn i næringslivet gjennom de nye bedriftene, og at dette er av betydning for vurdering av bedriftenes vellykkethet. Selv om nyetableringene som oftest er små og ikke betyr så mye for sys-selsettingen, pekes det på viktigheten på lengre sikt.

Nord-Trøndelag (Kystregionen) er regionen med høyest nyskapingfrekvens. Her utgjør de nyregistrerte foretakene over ti prosent av alle foretak. Regionen Vestmar i Telemark har den laveste etableringsfrekvensen.

Det sentrale Oslo-området hadde mange nyetableringer tidligere, men har hatt relativt færre nyetableringer i de siste årene.

FLEST ETABLERINGER:

1. Kystgruppen (Nord-Trøndelag)

2. Setesdal

3. Indre Troms

4. Trondheimsregionen

5. Midt-Telemark

FÆRREST ETABLERINGER:

81. Vestmar (Telemark)

80. Lofoten

79. Oppdalsregionen

78. Nord-Troms

77. Sør-Troms

FÆRREST I INDRE TROMS

Antallet bedrifter i forhold til befolkningen sier kanskje mest om regionens vellykkethet, rent næringsmessig. Samtidig er dette en faktor som ikke er så lett å beregne, all den tid det finnes mye pendling over regiongrensene. Således vil storbyer som Oslo skåre høyt, her forekommer en stor grad av pendling inn til byen fra nabokommunene.

Ikke uventet kommer dermed Oslo på topp, deretter følger Akershus Vest. Også andre storbyregioner som Bergen, Jæren og Trondheimsregionen har mye næringsliv. Mer overraskende er det at enkelte distriktsregioner, som Hallingdal, Storfjord og Hitra/Frøya har mye næringsliv.

DE STØRSTE:

1. Oslo

2. Akershus Vest

3. Jæren

4. Storfjord

5. Bergen

DE MINSTE:

81. Indre Troms

80. Osterfjorden

79. Sør-Helgeland

78. Hadeland

77. Midt-Telemark