Nyskaping
NHO-sjefen vil ha strategi for kunstig intelligens
Nå ser også næringslivet behovet for en nasjonal strategi for AI.
Oppropet om en nasjonal strategi for kunstig intelligens fikk nettopp en mektig røst. Nå vil også konstituert NHO-sjef Ole Erik Almlid ha fortgang.
Bakgrunnen er at EU, Norge og Sveits i forrige uke la frem en handlingsplan for kunstig intelligens som blant annet innebærer at Norge innen sommeren 2019 må utarbeide en egen nasjonal strategi for kunstig intelligens med tilhørende budsjett for investeringer.
Signalene fra norske myndigheter på om dette er noe Norge trenger, har vært motstridende. Men Almlid er tydelig:
– Nå må norske myndigheter komme raskt på banen, sier han
Mange hevder at kunstig intelligens kan føre til større endringer enn det elektrisiteten gjorde.
Handlingsplanen skal bidra til å få fart i utvikling og bruk av kunstig intelligens i Europa. Det foreslås fire tiltak for å få til et tettere og mer effektivt samarbeid mellom medlemslandene i EU, Norge, Sveits og EU-kommisjonen.
Ett av tiltakene innebærer at det skal lages nasjonale strategier for kunstig intelligens innen sommeren 2019.
Det mener NHO er fornuftig, og foreslår at det regjeringsoppnevnte Digital21, som leverte sin rapport "Digitale grep for norsk verdiskaping" i september i år, tildeles dette oppdraget.
Under et IKT Norge-arrangement tidligere denne uken som hadde til hensikt å samle kreftene som ønsker en nasjonal strategi for AI, presenterte lederen for Digital21 argumentene for at deres arbeide burde danne utgangspunkt.
Almlid ser også fordelene med å starte her.
– Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i Digital21 når man skal utarbeide en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Styringsgruppe, ekspertgruppe og sekretariat er på plass – til og med budsjettet kan hentes fra de 10 millionene som er satt av på NFDs budsjett i 2019 for oppfølging av Digital21-strategien. Det vil derfor være naturlig å vurdere at dette utvalget får et fortsettelsesoppdrag, sier Almlid.
Europa på vikende front
Å knytte seg tettere opp til EU kan synes som en god strategi. I hvert fall på kort sikt.
En ny undersøkelse utført av forlaget Elsevier dokumenterte nylig at Europa fortsatt er den største aktøren innen forskning på AI målt etter andel av publiseringer av vitenskapelige artikler.
Tar man hensyn til artiklenes innflytelse på annen forskningen, er fortsatt amerikanerne ledende, men avstanden har blitt mindre de siste årene.
Men Europa har et stort problem. Mens Kina og USA tiltrekker seg AI-forskere fra andre steder, opplever Europa et slags AI-brain-drain hvor flere forskere drar ut enn kommer inn.
Nylige artikler
Staten sløser – men hvem er syndebukken?
Dette er G7-lederne enige om
Høyre vil ha mer hemmelighold rundt jobbsøkere
Spørsmål om kuttet i drivstoffavgiften opp i Stortinget
8 av 10 innkjøpere i offentlig sektor mener eksterne konsulenter bidrar med spisskompetanse de selv ikke har tilgang på
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Slik blir du funnet av rekrutterere på LinkedIn.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt