Næringsliv
Nisjebank kaprer kunder
Bankia Bank kan skilte med overskudd etter to og ett halvt års drift. Målet er videre vekst og en kundemasse på 100.000 innen utgangen av året.
Bankia ble startet som en nisjebank sommeren 2001. Forretningsmodellen med enkle, gebyrfrie produkter har vist seg å gi penger i kassen. To og et halvt år etter oppstarten viser den gebyrfrie kredittkortbanken sterk utvikling på alle viktige parametere. Til nå har 75.000 personer skaffet seg Gebyrfri Visa og det er en vekst på 25.000 kunder bare i løpet av det siste året. Kundene viser også tilfredshet med konseptet.
Det solide kundegrunnlaget har nå begynt å gi direkte økonomiske resultater. Overskuddet i 2003 ble på 9,1 millioner kroner før skatt mot minus 23,1 millioner året før. Administrerende direktør Christina Åhlander i Bankia Bank er godt fornøyd og sier det var dette de håpte på etter tre års drift. Hun viser til at det alltid vil ta tid å bygge opp en kritisk masse for lønnsom drift.
- Vi er stolte av å kunne tilby det beste kredittkortet i Norge, og er samtidig veldig fornøyde med resultatene, sier Åhlander. Hun peker på at resultatfremgangen kan forklares av følgende fire forhold: volumvekst, lavere tapskostnader, stabile administrasjonskostnader og billigere innskudd.
JEVN VEKST
Christina Åhlander sier Bankia venter en jevn vekst også inneværende år og målet er å kapre tilsvarende antall nye kunder i år som i 2003. Da vil kundemassen telle 100.000 ved utgangen av året. Bankia fikk for kort tid siden to nye konkurrenter som også ville tilby gebyrfrie kredittkort, GE Capital Bank og Entercard som eier creditcard.no. GE Capital Bank og creditcard.no er imidlertid ikke helt gebyrfrie siden de begge tar gebyr ved kontantuttak og førstnevnte ikke har reiseforsikring inkludert. Åhlander ønsker de begge velkommen.
- Selv etter disse to kom på markedet har vi hatt bra salg. Vi var først ute og synes det er positivt at flere kommer etter. Det er til forbrukernes beste, sier Åhlander.
- Det tok litt tid før folk oppdaget oss. Folk har nå blitt mer oppmerksomme på at det finnes gebyrfrie kredittkort, sier hun.
Bankia har hovedtyngden av sine inntekter fra kredittkortet, siden banken tjener godt på de som ikke klarer å betale hele regningen ved forfall eller ikke ønsker det. Bankias øvrige inntekter kommer fra innskudd hvor banken er blant de bedre på innskuddsbetingelser.
ØKTE UTLÅN
Den lille, enkle banken med bare 16 ansatte kan også glede seg over en vekst i brutto utlån på 36 prosent til 477 millioner kroner. Netto rente- og provisjonsinntekter har økt med 25,5 millioner kroner til 53,3 millioner kroner.
Tapskostnadene ble redusert fra 25 millioner kroner i 2002 til 14,5 millioner kroner i 2003. I tillegg viser kostnadsutviklingen til banken at driftsmodellen fungerer. En liten og effektiv administrasjon klarer å betjene en stadig voksende kundemasse uten at administrasjonskostnadene øker i samme grad. Selv om banken i 2003 har hatt en økning på 50 prosent i kundemassen, har driftskostnadene bare økt med 26 prosent. Bankens forvaltningskapital var ved utgangen av 2003 på 700 millioner kroner, hvor innskudd fra kunder utgjorde 603 millioner kroner.
Einar C. Nagell Erichsen (Meridian), Christen Sveaas (Kistefos Venture Capital), Selvaag Invest og Armadillo sitter på aksjeposter på ti prosent hver.
| Bankia Bank | |||
| Millioner kroner | 2003 | 2002 | Endr. |
| Renteinntekter og lign innt | 79,3 | 50,4 | 57 % |
| Resultat før utlånstap og skatt | 23,6 | 1,9 | 1142 % |
| Resultat før skatt | 9,1 | -23,1 | - |
| Kilde: Selskapet |
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen