Samfunn
Nord-Europa må bruke mer penger
Frankrikes finansminister Bruno Le Maire ypper til bråk med de rike naboene i nord.
I et intervju til avisen Financial Times tar han til orde for at de rike landene nord i Europa må øke budsjettene sine for å bidra til å skape vekst i sør.
– Det er mange land i eurosonen som kan investere mer, sier Le Maire til avisen.
Le Maire pekte på land som Nederland, Tyskland og Finland, som alle er medlemmer i eurosone-samarbeidet.
Men kritikken treffer også de skandinaviske landene som har egne valutaer og ofte betydelige fordringer på utlandet.
I en tale til det norske vitenskapsakademi tirsdag pekte visesentralbanksjef Jon Nicolaisen på forskjellene mellom Sør-Europa, Mellom-Europa og Nord-Europa.
Mens gjelden i Sør-Europa har svingt mye de siste 20 årene, og mange av landene her fikk en kraftig tilbakegang med finanskrisen, var situasjonen en annen i Mellom-Europa. I disse landene økte gjelden gradvis, men uten store svingninger.
– Tyske husholdninger er kanskje - i lys av historiske erfaringer - mer tilbøyelige til å spare penger enn andre», bemerket Nicolaisen.
I Nord-Europa har den private gjelden - og spesielt husholdningenes gjeld, vokst sterk de siste tiårene.
I denne perioden ble vår del av verden med Nicolaisens ord «globaliseringens førstelag».
– Vi hadde kombinasjonen som skulle til - høyt utdannet arbeidskraft, åpne økonomier med tilgang til et stort europeisk marked, og for vår egen del, naturressurser, forklarte han i talen sin.
Fakta er at landene i Nord-Europa har bygget opp store finansielle fordringer, enten gjennom det offentlige som det norske oljefondet, eller gjennom det private - og da ofte som en del av pensjonssparingen til arbeidsstokken.
– Vi tror ofte Norge skulle seg veldig ut - med Statens Pensjonsfond og skyhøye fordringer på utlandet. Men langs mange dimensjoner er vi egentlig ganske like våre nærmeste naboland. Sveirge, Danmark og Nederland har også betydelig «tvungen» sparing. I disse landene skjer sparingen i private pensjonsfond, forteller Nicolaisen.
Ny plan for felles budsjett
Le Maire legger nå frem en plan for ny vekst i Europa. Tidligere har franske myndigheter forsøkt å få på plass et felles budsjett for landene i eurosonen fra 2021, men forsøkene har blitt møtt med kraftig motstand.
Ifølge FT har nederlandske myndigheter allerede varslet at de ikke kan støtte en avtale som ikke åpner for en mulighet for at nasjonale myndigheter kan nedlegge veto mot budsjettet.
Nylige artikler
Økt arbeidsledighet og færre ledige stillinger i juli
For få studenthybler på leiemarkedet: – Skjønner at studenter og foreldre er urolige
Når ble motgang et tegn på at noe er galt?
Silvija Seres: Overrasket over hvor fort KI har blitt normalisert
Ungdomskriminaliteten i Oslo går ned
Mest leste artikler
Øystein Eriksen Søreide advarer: Norge er for avhengig av utenlandsk digital infrastruktur
NHO-direktør Vegard Einan advarer mot uforutsigbar arbeidslivspolitikk og nye overtidsregler for deltid
Tormod Harbo: Derfor misbrukes forskning i samfunnsdebatten
Lise Lyngsnes Randeberg: Seier i lønnsoppgjøret i staten, advarer mot populisme
John Markus Lervik om jobb og ferie: Slik bygges milliardselskaper