Nordisk samarbeid om helseinnovasjon

Samarbeid mellom de nordiske landene for å skape innovasjoner i helsevesenet står høyt på Nordisk Ministerråds agenda i årene 2014–17. Målet er å øke mulighetene for innovasjon – en nødvendighet for å møte framtidens utfordringer innen helse og omsorg, men også for å skape forutsetninger for vellykket næringsvirksomhet.

Mer enn 90 deltakere på fagkonferansen «Nordic Health and Welfare Innovation Area», som ble holdt i Stockholm 22. mai, var unisont enige om at fremtidens helse- og omsorgssektor krever innova-sjoner som forbedrer produkter og -tjenester (se tekstboks).

Befolkningen i de nordiske landene er aldrende og flere mennesker blir kronisk syke. Men mens kravene om bedre helsevelferd øker, reduseres viljen og evnen til å betale. Og nye, enorme ressurser kan man ikke å forvente blir tilgjengelig. Resepten er derfor innovasjon.

– Det vil stilles større krav til velferdssystemet. Vi vil kreve mer, men ønsker å betale mindre, samtidig som vi ikke vil finne oss i å sitte på sidelinjen. Derfor, er vi avhengige av å komme opp med nye forretningsløsninger, sa Annika Rosing, leder for Institutt for vekst og klima i Nordisk ministerråd.

Deltakerne kom fra hele Skandinavia, mange med daglige oppgaver knyttet til innkjøp i kommunene. Målet med konferansen var å skape en arena for aktører innen innovasjon i helse-vesenet, og definere hvilke utfordringer man står overfor. Hvilke områder kan være interessant å løfte frem i et nordisk samarbeid og hvordan kan felles prosjekter og tiltak være nyttig for både næringslivet og evnen til å takle problemer? Sammen kan de nordiske landene, med et marked på 25 millioner mennesker, bli en sterkere aktør, både i omverdenen, men også for å skape større innenlandske markeder.

– Vi har en lang historie for samarbeid og kan gjøre en forskjell når vi jobber sammen. Bygger vi en enhet, bygger vi også styrke og blir dermed mer konkurransedyktige, sier Annika Rosing.

Hun understreket hvor sentral det offentliges rolle er i helsesektoren. 80 prosent av alle pengene som brukes på helsevesenet kommer fra offentlige finanser, og sektoren er både den største leverandøren og den største brukeren av velferdstjenester (se figur 1 og 2).

Det betyr at det offentlige kan være et kraftig verktøy for å stimulere til innovasjon og nytenkning. Annika Rosing viser til et eksempel: Da Stockholm kommune på 90-tallet ønsket å bytte til miljøvennlige busser lanserte de en konkurranse som busselskapet Scania vant. Det var en vinn-vinn-situasjon hvor Scania visste at de hadde en stor kunde og støtte i arbeidet med å utvikle de miljøvennlige bussene.

– Det er et eksempel på hvordan det offentlige kan gjøre en stor forskjell, selv om det er vanskeligere å bestille helse enn busser, sa Annika Rosing.

Konservative innkjøpsrutiner

Et spørsmål som stadig er oppe i debatten om helseinnovasjon er hvordan innkjøp kan bidra til innovative løsninger. Peter Emmerich Hansen fra det danske selskapet Implement Consulting Group fortalte om en studie hvor en rekke konsulenter ble spurt om hvordan de vurderte forretningsmuligheter innen helse og omsorg. Hovedkonklusjonen i studien var at innovasjon på dette området ses på som både enkelt og vanskelig. Det finnes mange gode ideer og det er gjort mye. Den vanskelige delen er å få de visjonære menneskene med de gode ideene på banen.

Peter Emmerich Hansen snakket om sine erfaringer med det skotske helsevesenet. Der fant de ut at det – for å kunne opprettholde dagens standarder i fremtiden – ville være nødvendig å bli bygge et nytt 600-sengers sykehus hvert tredje år de neste 20 årene og et nytt sykehjem med 50 senger hver fjortende dag. Så behovet for å tenke nytt er utvilsomt skrikende.Men hvis du ser på beløpet som er brukt på innovasjon i helsesektoren er ikke det skremmende stort. De nordiske landene bruker rundt 50 milliarder dollar på forskning hvert år. Av dem går 12,5 milliarder til forskning i helsesektoren, men bare 0,9 milliarder til innovasjoner på helse- og omsorgsområdet. En brems i systemet er at offentlige innkjøp og anskaffelser ikke fungerer som den katalysatoren for endring det kunne ha vært.

– I dag inspirerer ikke innkjøp til innovasjon. Du kjøper det billigste, støtter eksisterende prosesser og oppfordrer ikke til innovasjon verken hos brukerne eller produsentene. Dagens anskaffelser støtter det bestående – det vil bli mer av det samme, sier Peter Emmerich Hansen.

Det samme bildet gir Anders Wijkman. Han ledet den svenske regjeringens såkalte Upphandlingsutredning (Innkjøpsutredningen) og presentert for noen måneder siden den endelige rapporten, «Goda affären» – en strategi for bærekraftige offentlige anskaffelser. Den rapporten viser at det er en lang vei å gå før innkjøp blir et verktøy for å utvikle offentlig sektor, løse sosiale utfordringer og drive innovasjon, selv om det handler om store penger. Bare i Sverige utgjør innkjøp og anskaffelser av varer og tjenester omtrent 15-20 prosent av den totale økonomien.

Men problemene er mange, ifølge Wijkman. For innkjøp mangler ofte både en strategi og klar ledelse, og sjansene er at all vekt legges på juridiske spørsmål – hva har man lov til å gjøre og hva er ikke lov. Spørsmålet «Hvordan gjør jeg noe bra?» er vanligvis fraværende. Dialogen mellom kjøper og de som vil legge inn et anbud er ofte dårlig og begrenset, noe som hindrer innovative løsninger. Anders Wijkman etterlyser også kunnskap hos de offentlige innkjøperne.

– Det er alltid en usikkerhet om hvilke krav man kan stille, særlig med hensyn til miljø, tekno-logi og sosialt ansvar, og når slike fak-torer skal vurderes, vet man ofte lite om utfallet. Resultatet blir da at man heller ser på pris enn på kvali-tet, sier han.

Et etablert forretningsområde

De nordiske landene har et godt rykte i verden, noe som nylig ble markert i magasinet The Economist og deres omtale av «Den nordiske modellen.» Nordens gode rykte blir gjerne nevnt av stolte, nordiske politikere eller andre offentlige aktører. Nordens befolkning er godt utdannet, noe som kan være til nytte både for innovasjon og dialog med brukerne. Det er også en lang tradisjon for samarbeid, og gode forutsetninger for dialog mellom landene. Helseinnovasjon blir ofte nevnt som en potensiell stor fremtidig forretningsmulighet som kan bygge på prosjekter som allerede eksisterer i de ulike, nordiske landene.

Men spørsmålet som ble gjentatt gang på gang under konferansen i Stockholm, til tross for unison enighet om de gunstige forutsetningene, var: Hvor langt har utviklingen egentlig kommet i de nordiske landene i form av innovasjoner og løsninger for fremtidig helse? Hvor er de gode eksemplene som kan danne grunnlaget for vellykket forretningsvirksomhet innen feltet?

Peter Emmerich Hansen påpeker at innovasjoner i helsevesenet ikke er en type næringsvirksomhet som kan bygges fra bunnen av. Det er allerede big business globalt, og innovasjoner gjort i USA, Kina og mange andre steder har skapt nye virksomheter som arbeider både med sykehus og andre deler av helsevesenet, med kort vei fra tanke til handling og ikke minst med tilgjengelig kapital i form av tunge venturefond og andre finansielle muligheter. Poenget er at dette markedet ikke er noe Norden har funnet opp. Det eksisterer allerede.

Så hvorfor er det fortsatt vanskelig å få kraft og retning innen innovasjon knyttet til velferdstjenester og helse i Norden? Mange deltakere på konferansen snakket om gode eksempler, men de var gjerne enkeltstående eksempler og ikke koordinerte og vidtrekkende tjenester. Peter Emmerich Hansen viser igjen til Skottland. Det som driver endring i helsevesenet der, er at det involverer hele befolkningen og at innovasjon er blitt en del av hele systemet.

– Vi må sikre at helseinnovasjon ikke blir et supplement, men del av en endringsprosess innenfor systemet. Det er mange gode prosjekter i de nordiske landene, men de skjer gjerne utenom vanlige aktiviteter. I Skottland er innovasjonstenkning en naturlig del av den overordnede planleggingen og en pådriver for endring, sier Peter Emmerich Hansen.

Hvordan kan Skandinavia så ta steget og bli en vinnerregion innen helseinnovasjon? Tre eksperter på området forsøker å gi svar:

Johanna Adami, leder for Helseseksjonen i Vinnova, Sveriges svar på Innovasjon Norge, påpeker at det ikke er mangel på penger som er problemet. Både Sverige, Norge og Finland er blant de fem landene i verden som bruker mest penger per innbygger på helsetjenester. Adami oppfordrer til å tenke stort og globalt, men at man starter med de ansatte og oppmuntre dem til å tenke og handle for innovasjoner.

Danske Bildsøe Anders Larsen fra selskapet Implement Consulting Group understreker viktigheten av å involvere pasienter og brukere og å løfte frem deres ressurser og ideer.

Kathrine Myhre, administrerende direktør i Oslo Medtech understreker at innovasjon handler om mennesker. Alle de tre skandinaviske innovasjonsekspertene understreker viktigheten av gode eksempler der møter mellom ansatte og brukere og næringslivet gir gode forretningsmuligheter.

– Man må etablere arenaer der bedrifter og ansatte innen helse og omsorg møtes, slik at bedriftene får en sjanse til å forstå hva behovene er, sier Kathrine Myhre.

Maria Heimisdottir, sjeføkonom ved Landspitali Universitetet på Island, mener at finansieringen må være i tråd med hvor du vil gå. Det kan ofte være lettere å investere i noe som vil gi tydelige resultater, for eksempel nybygg. Å investere i ny kunnskap og kunnskapsutvikling er vanskeligere i den forstand at resultatene ikke er synlig på samme måte og således vanskelige å måle.

Susie. A. Ruff, fra Senter for Innovasjon og forskning i hovedstadsregionen i Danmark, mener innovasjon handler om kultur på alle nivåer. Det handler om å øke bevisstheten om hva som er innovasjon, hvordan å lære det og hvordan du kan arbeide med private selskaper. De ansatte må motiveres til å delta i innovasjonsarbeid, fordi hverdagens tidspress ofte spiser opp alle ambisjoner i denne forbindelse. Det er også viktig å våge å ta risiko, skape laboratorier for endring og opprette virtuelle nettverk.

– Et stort problem er at det finnes mange små prosjekter. Vi må si at vi vil fokusere på for eksempel e-helse og pasienters rettigheter. Politikerne må våge å satse, bemerker hun.

Veien fremover

Å arbeide for at innkjøp skal bli et effektivt virkemiddel for innovasjon blir sett på som en måte å få fart på utviklingen. Derfor må innkjøpere både utdannes og få høyere status. Anders Wijkman etterlyser en nasjonal strategi på dette området som gjennomsyrer alle politiske nivåer. Innkjøpsansvarlige må bli en del av ledelsen og inngå ledergruppene. Reglene må også bli enklere, mer fleksible og mer myndighet må ligge hos den enkelte innkjøper. Det må også gis frihet til forhandling og dialog mellom innkjøpere og de som eventuelt har noe å tilby. Det kan åpne dørene for innovasjon. Innkjøp og anskaffelser kan få stor betydning når det gjelder å endre sosiale forhold som for eksempel arbeidsledighet blant ungdom, men også for å påvirke likestilling, miljøspørsmål og for å fremme menneskerettighetene.

– Offentlige anskaffelser har potensial til å bli samfunnets viktigste drivkraft for innovasjon, sier Wijkman.

Peter Emmerich Hansen foreslår en målrettet satsing på enkelte geografiske områder for å skape tydelig innovasjon i Norden. Det kan dreie seg om to eller tre områder der man involverer helsesektoren på alle nivåer – sykehus, primærhelsetjenesten, kommuner og ansatte. Så får man med seg fem til ti private selskaper som kan og kjenner helsesektoren – og som respekterer de rammene som settes av det offentlige. Det er også viktig å finne sykehus som aksepterer å fungere som en testlab for innovasjoner innen sitt område, og som også blir kompensert for det. Det er også nødvendig å få de involverte bedriftene til aktivt å bruke sykehus og primærhelsetjenesten som en testlab for utvikling av nye produkter og tjenester. I tillegg vil det være viktig å legge til rette for de strukturelle forutsetningene gjennom å utvikle strategier på nordisk basis og å støtte utviklingen økonomisk.

Lavrans Løvli, en av grunnleggerne av LiveWork og direktør ved selskapets kontor i Oslo, definerer tjenesteinnovasjon som en aktivitet der kjente produkter, tjenester og prosesser kombi-neres eller skapes på nye måter for å generere penger eller bedre tjenester. En idé blir til en innovasjon når den kan brukes i virkeligheten. Å trekke inn brukere av et system er avgjørende for å skape effektivitet. Det kan handle om å følge pasienter på veien inn i systemet, for eksempel ved å hjelpe pasienten til alltid å nå neste person i verdikjeden ved å gi dem noe så enkelt som et telefonnummer. Lavrans Løvli anbefaler å starte med det enkleste, å se etter de lavthengende og plukke dem først.

– Gjør det enkleste først. Reduser køene, styrk telefontjenesten, hjelp mennesker å holde tiden og skap gode overleveringer mellom ulike helse-tjenester. Dette er lettere sagt enn gjort, og det krever et «mindshift». Men det finnes mange gode eksempler ute i virksomhetene som viser at det går an. Det er mange frukter som henger overalt klare til å bli plukket. Vi burde etablere « The low hanging fruit award», foreslår Lavrans Løvli.