Nordmenn bruker mer gamle medisiner

Nordmenn kjøper stadig flere medisiner, men omsetningen av nye og forbedrede medisiner er i raskt fall. Andelen nye medisiner er halvert fra 22,8 prosent til 9,8 prosent i løpet av de fem siste årene. I fjor brukte staten brukte en halv milliard kroner mindre på nye legemidler enn i 2004. Det viser tall Legemiddelindustriforeningen (LMI) har analysert for Mandag Morgen. Analysen viser at de økte kostnadene til medisiner skyldes at flere mennesker bruker etablerte medisiner (se figur 1). Det er en god nyhet for myndighetene, som får mer og billigere medisin for pengene. Men det kan være en dårlig nyhet for pasienter som ikke får ny og forbedret medisin. Og det er definitivt en dårlig nyhet for legemiddelindustrien som ikke får patentinntekter fra de nye medikamentene.

Nedgangen i innovative legemidlers andel av omsetningen har flere årsaker. En viktig grunn er at det ikke er gjort store sprang i forskningen de siste årene. Noen såkalte «blockbusters» med mange brukere innen for eksempel kolesterol-senkende midler og antidepressiva er på vei ut av fem-års-grensen som LMI har satt for å kalles innovativt legemiddel. Samtidig kommer ikke nye «blockbusters» inn. Legemiddelindustrien har derfor rettet forskningsfokuset mot mer marginale sykdommer. Industrien lanserer dessuten en del nye medisiner som er så like forgjengeren («me-to»-medisiner) at forbedringen ikke blir ansett som nyttig nok til å forsvare en pris som er to til fire ganger høyere. Graden av innovasjon blir altså for lav i de store markedene, og de større innovasjonene kommer i små markeder.

«Årsaken til at det er en såpass stor nedgang i andelen nye legemidler i år er todelt. For det første var det mange legemidler som var introdusert i 2000 og som ble relativt storselgende, og som nå er falt ut i henhold til femårs-definisjonen. For det andre er det lite nytt som kommer på markedet og som får særlig omsetningsvekst,» sier administrerende direktør i LMI Pål Christian Roland.

Kategorien for øvrige legemidler øker såpass mye av to grunner. Legemidlene som faller ut av definisjonen for innovative legemidler kommer over i kategorien for øvrige legemidler. I tillegg er det en sterk vekst i forbruket av «gamle» legemidler.

Årets tall forsterker en langsiktig tendens til at innovative legemidler utgjør en mindre andel av medisinomsetningen i norske apotek (se figur 2). Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Wegard Harsvik er ikke bekymret over tallene. «Det kan være ønskelig å bruke legemidler som har vært på markedet i flere år fordi man vet mer om bivirkninger ved bruk av disse enn ved bruk av helt nye legemidler. Samtidig er det positivt at det kommer nye legemidler på markedet,» sier han.

Den lange tendensen med nedgang i innovative legemidlers andel av omsetningen har tre årsaker, viser Mandag Morgens analyse:

• Færre nye legemidler lanseres globalt: På verdensbasis er antall nye medikamenter per år halvert siden 1991. Bare to av 1000 substanser som industrien forsker på ender som medisin på markedet, og det er rekordlavt.

• Strengere myndigheter: Hvert år blir færre legemidler satt på listen for blå resept. Kravet til innovasjon gjør at nye medisiner med svært liten endring i effekt eller bivirkninger i forhold til forrige versjon ikke tas opp på blå resept.

Europeiske myndigheter er strengere enn amerikanske.

• Mangler blockbusters: Unntatt et mulig gjennombrudd innen kreftbehandling, er det forventet at utviklingen fremover vil gå mot smalere pasientgrupper og individtilpassede medisiner. Tiden for medisiner som mange kan bruke, er over.

Knepper igjen portemoneen

Selv om norske pasienter får stadig mer gammel medisin, øker myndighetenes utgifter til legemidler kraftig. I 2005-kroner er salget av legemidler firedoblet siden 1980, fra 4,3 milliarder kroner til 16,1 milliarder kroner i 2005. Total omsetning inkluderer medisiner på blå resept, reseptfrie legemidler og legemidler på hvit resept som folk betaler selv.

Offentlige utgifter til medisiner på blå resept synker for første gang. Fra 9,4 mrd kroner i 2004 regner industrien, Helse- og omsorgsdepartementet og Rikstrygdeverket med at de statlige utgiftene til blå resept vil falle til 8,4 mrd kroner i 2006. Nedgangen skyldes ikke at folk blir friskere, viser tallene fra LMI. Nedgangen skyldes at medisinene blir billigere fordi de går av patent, og nye, innovative medisiner ikke kommer til.

Helseminister Sylvia Brustad presenterte sist tirsdag et eksempel på at myndighetene ønsker at legene skal fortsette å skrive ut legemidler etter at de har gått av patent. Innen kolesterolsenkende legemidler finnes det to medisiner som er ganske like. Da det ene gikk av patent, sluttet industrien å markedsføre dette, og gikk isteden over til å markedsføre en medisin som er tre ganger så dyr. I juni 2005 gikk myndighetene ut med krav til legene om å bruke det billigste legemiddelet når det er medisinsk forsvarlig. «Det er første gang vi i fellesskap har klart å snu en slik trend. Legemiddelet vi anbefaler har økt med over 50 prosent i antall døgndoser siden vinteren 2005. Dermed får vi frigjort 200 millioner kroner bare på det ene legemiddelet,» sier Brustad fornøyd.

Staten vil ha mer legemiddelforskning

Medisinbransjen opplever sterkere grad av individualisering av produkter og tjenester. Medisinene vil bli mer tilpasset den enkelte. Behandling kan også bli sterkere knyttet til kroppsdeler. Foreløpig har ikke legemiddelprodusentene kommet særlig langt i å utvikle «den personlige pille» (se Ukebrevets temanummer «Den høyteknologiske pasienten», nr. 41-42, 2004).

Individualiseringstrenden har også nådd statens finansieringsregime. Staten har begynt å gi refusjon for enkelte, dyre legemidler knyttet til hver enkelt pasient fremfor å gi refusjon for legemiddelet som sådan via blå resept. Individuell refusjon reduserer den allmenne tilgangen til et legemiddel. Ordningen gir et sterkt signal til leger og pasienter om at dette er et legemiddel der forholdet mellom kostnad og nytte skal vurderes ekstra nøye. «Det er vanskelig å sammenligne oss med andre land ettersom refusjonssystemene er så ulike. For eksempel har vi i Norge en individuell refusjonsordning for legemidler i tillegg til forhåndsgodkjent refusjon. Disse ordningene bidrar til å sikre at pasientene får dekket de legemidlene som de har behov for,» mener Harsvik i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær Harsvik mener nye fremskritt innen teknologi og forskning på menneskekroppen åpner opp for legemidler som stadig blir mer tilpasset den enkelte pasienten. «Dette gir håp om at det utvikles nye legemidler for pasientgrupper som i dag har begrenset behandlingstilbud. Samtidig er det en utfordring at spesialtilpassede legemidler trolig vil kreve mer ressurser enn de vi har i dag,» sier han.

Av de nye, innovative legemidlene som er kommet på markedet de siste fem årene, er det legemidler innen revmatisme, kreft og depresjon som har hatt størst omsetning.

Han mener at det offentlige kan bidra til industridrevet forskning ved å legge til rette for praktisk gjennomføring i Norge, for eksempel ved effektiv saksbehandling av søknader om kliniske utprøvinger. Det legges også til rette for at de kliniske miljøene i helseforetakene kan delta i studier og bidra med kompetanse. Norske myndigheter har også mulighet til å bevilge midler til innovasjon gjennom ulike forskningsprogrammer, for eksempel FORNY og FUGE (se tekstboks).

Mer individualisert medisinering vil forskyve makten mellom produsenter, pasienter, leger og myndigheter. Mer vil stå på spill for den enkelte, mens prisen på medisinene til hver pasient vil ganske sikkert bli svært mye høyere. Beregningen av kost-nytte vil bli mer individbasert og skjønnspreget. Her ligger muligheter for nyskapende aktører som kan produsere bedre medisiner, enten de er kjemiske, biologiske eller genbaserte.

Innovasjonskrisen i legemiddelindustrien kan tvinge næringen til betydelig innovasjon av forretningsmodellene:

• Mangler små selskapers fleksibilitet: De store selskapene blir utfordret av små selskaper som utforsker ny teknologi knyttet til genforskning, bioteknologi og stamcelleforskning. De store pilletriller-selskapene risikerer å bli forbikjørt av mer innovative selskaper.

• Livsstilsprodukter viktigere som vekstmarked: Selskapene kan øke satsningen på livsstilsprodukter, for eksempel knyttet til fedme, potens og velvære hvor betalingsviljen er relativt høy. Det er usikkert i hvilken grad myndighetene vil ta slike produkter inn på blå reseptordningen, eller om det blir et privatmarked.

• De økonomiske tigrene åpner nye markeder: Nye markeder åpner seg for sykdommer som til nå ikke anses som interessante, for eksempel ved at den kjøpekraftige overklasen i India, Kina og Brasil og andre land med tropiske sykdommer vokser seg stor.

Tekstboks

Industrien i tall

De tre største selskapene i det norske markedet er Pfizer, GlaxoSmithKline og AstraZeneca. Alle legemiddelselskaper har en bred portefølje av virkestoffer. De er enten original-produsenter som har en portefølje av patentbeskyttede medisiner der patentet går ut på ulike tidspunkt, eller de produserer kopimedisiner.

Av prisen på et legemiddel solgt i et norsk apotek, går 58 prosent til produsenten, 15 prosent til apoteket og 7 til grossisten. De resterende 20 prosent er merverdiavgift. For reseptfrie og generiske legemidler får produsenten en mindre andel.

Norsk legemiddelindustri er i stor grad basert på å kopiere originalene, såkalt generika-produksjon. Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge har ligget på omtrent 4500 ansatte de siste ti årene. Syv farmasøytiske selskaper har produksjon i Norge. Rangert etter størrelse er de syv Amersham Health, Nycomed Pharma, Fresenius, Actavis, Weifa, Alpharma og Pronova. De syv sysselsetter tre femdeler av de ansatte i legemiddelindustrien i Norge.

Kilde: Tall og fakta 2006, Legemiddelindustriforeningen