Nordmenn mest opptatt av det nære

Tre av fire nordmenn er grunnleggende trygge, og bare 5 prosent oppgir at de er grunnleggende utrygge, viser en ny, omfattende rapport laget av Mandag Morgen i samarbeid med Vesta Forsikring (se figur 1). «Det er positivt at de fleste nordmenn er grunnleggende trygge. Det er en kvalitet ved det norske samfunnet som jeg er svært glad for,» sier statsminister Kjell Magne Bondevik til Mandag Morgen.

Det er de nære forhold som har mest å si for om vi føler oss trygge. Familien er vår suverent viktigste kilde til trygghet, viser rapporten. «Uansett hvor åpent og globalisert et samfunn er, vil vi alle ha et behov for noen røtter i de nære forhold. Nettopp i en tid hvor det er så urolig rundt oss, blir familien svært viktig,» sier Bondevik.

«Trygghetsrapporten 2005 – en analyse av nordmenns trygghet og utrygghet» forsøker å gi svar på en rekke spørsmål om nordmenns opplevelse av trygghet. Hvor trygge er vi egentlig i Norge? Hva er vi trygge på? Hva gjør oss mindre trygge og hva er det som gjør oss utrygge? Rapporten tar også for seg flere spørsmål om hvor trygge vi føler oss på ulike livsarenaer: i arbeidslivet, lokalsamfunnet og i forhold til familien. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av nordmenns subjektive oppfatning av trygghet:

• Frykter det kjente: Vi frykter ikke såkalt moderne samfunnsrisikoer. Det er de nære ting som opptar og bekymrer oss. Vi er mest bekymret for å få en uventet regning, dernest for at våre nærmeste skal bli rammet av sykdom eller ulykke.

• Myten om de utrygge eldre: Det er de eldste i samfunnet som sier de føler seg tryggest og mest tilfredse. De yngste er derimot betydelig mindre trygge på en rekke forhold.

• Det norske trygghetsparadokset: En tilsvarende undersøkelse foretatt i Danmark viser liknende funn. Danskene er imidlertid gjennomgående tryggere og mer tilfredse enn nordmenn. Nordmenn er mer opptatt av materielle verdier enn danskene.

Samfunnsrisiko betyr lite

Det er de nære forhold i livet som betyr mest for om vi føler oss trygge, og familien er den suverent viktigste trygghetskilden. Den tyske sosiologen Ulrich Beck har fremstilt den moderne borger som et engstelig individ, i sin innflytelsesrike bok om «risikosamfunnet» (se intervju med Beck side 8). Ifølge Beck har det moderne samfunnet ikke bare skapt produkter, goder og rikdom, men også paradoksalt nok produsert nye risikoer. Men nordmenn opplever ikke at de lever i et risikosamfunn. De såkalte moderne samfunnsrisikoer – matskandaler, klimaendringer, terrorangrep – har lite å si for trygghetsfølelsen.

Flertallet av nordmenn føler seg generelt ikke personlig utsatt for samfunnsmessige trusler. Fire av fem synes mediene skaper mye unødig frykt ved å overdrive risikoer. De kjenner seg ikke igjen i bildet mediene gir av samfunnet. Denne oppfatningen er jevnt fordelt i befolkningen, men menn og yngre mener i sterkere grad at mediene skaper unødig frykt. Det største avviket når det gjelder politisk tilhørighet er blant Frps velgere, som i mindre grad mener at mediene overdriver risikoer i samfunnet. «Mediene, slik jeg ser det, blir mer og mer produsenter av følelser. De følelsene det er lettest å produsere er hat, angst, bekymring og sorg,» sier filosof Nina Karin Monsen til Mandag Morgen.

Det er det kjente som påvirker trygghetsfølelsen mest. Frykt for å mangle penger dersom det kommer en uventet utgift skaper størst utrygghet (se artikkel side 38). Dernest følger engstelse for at noen i familien skal rammes av sykdom eller ulykker. Den tredje vanligste bekymringen blant nordmenn er mulige tilsetningsstoffer i matvarene. Frykt knyttet til innholdet i matvarene kan betegnes som en moderne samfunnsrisiko, men kan likevel defineres som et nært forhold i livet. Egen helse og frykt for å bli utsatt for sladder er også årsaker til utrygghet blant en del av oss. Selv om velstanden i Norge aldri har vært større, er så mange som 31 prosent svært eller noe utrygge for uventede utgifter.

Familien er viktigst for trygghetsfølelsen. Det er hos familien vi henter praktisk og følelsesmessig støtte til å håndtere tilværelsen, spesielt hvis det skulle oppstå kriser av ulik art (se figur 2). Men familien er også kilde til utrygghet. 29 prosent oppgir at de er svært eller noe utrygge for at noen i familien skal rammes av alvorlig sykdom eller bli utsatt for en ulykke. Vi er spesielt redde for at eldre familiemedlemmer skal bli syke eller skadet uten at noen oppdager det. De med høyest husholdningsinntekt, kvinner og personer som lever alene er mer utrygge for at noen i familien skal bli rammet av sykdom eller ulykke. Vi er mer utrygge for at noe skal skje våre nærmeste enn for at vi selv skal bli utsatt for noe alvorlig.

Frykten for å bli utsatt for sladder er en kilde til utrygghet blant ganske mange. 13 prosent oppgir at de er redde for å bli utsatt for sladder. De yngre frykter sladder mer enn de eldre. De unge har også lavere tillit til andre mennesker. «Med ungdommens mote-, sex- og slankepress er det sannsynlig at det sladres mer enn tidligere. Nå er det en skam å veie for mye, ikke ha et moderne utseende, ikke være sexy og ha flust med kjærester. Tidligere var det å være utagerende en skam, nå er det dekadent mote,» mener Monsen. Single personer føler seg også mer utsatt for sladder enn personer som lever i parforhold, og folk som er i arbeid oppgir en betydelig større bekymring for sladder enn personer som er utenfor arbeidslivet.

Den trygge og gode alderdommen

Trygghetsrapporten slår hull på myten om at de eldre er utrygge. Bildet av de engstelige eldre må byttes ut med bildet av de eldre som de tryggeste. Det er de eldre (60-74 år) som er tryggest og mest tilfredse, og de er betydelig tryggere og mer tilfredse enn de unge (18-29 år). «At de eldre er tryggere enn de unge på en rekke forhold, er ikke overraskende. Det skyldes delvis en såkalt livsfase-effekt, man er i et stadium i livet der man har gjort seg en rekke erfaringer og er trygg på sosiale forhold, som man regner med vil være stabile,» sier professor i sosiologi Ivar Frønes til Mandag Morgen. De eldre i Norge i dag har en høy materiell levestandard og gode levekår til de blir pleietrengende. «Det kan også være at denne gruppen eldre ikke forventet at alderdommen skulle bli så bra som den faktisk ble. Lykken er jo delvis en brøk, av hva man får mot hva man forventer,» sier Frønes.

Instituttet for Fremtidsforskning i København betegner den arbeidsfrie tilværelsen i voksen alder som den andre frie fasen i livet, «de frie 2». Denne fasen strekker seg nå over langt flere år enn den gjorde på 1950-tallet. Norge har en høy pensjonsalder på papiret, men reelt er den mye lavere. Den faktiske gjennomsnittlige pensjonsalderen er ca. 58 år. For kommuneansatte er den 55 år, når de uføretrygdede er tatt med. Vi lever lenger, og de eldre har fått bedre helse og funksjonsevne og holder seg i aktivitet lenger. I 1970 levde folk 10 til 12 år etter at de gikk av med pensjon, mens man nå gjerne kan se frem til 20 år som pensjonist. Dette innebærer at de eldre har flere gode år hvor de kan nyte den arbeidsfrie tilværelsen før de blir pleietrengende.

En årsak til de eldres trygghet kan være at de i denne perioden har tid til å realisere seg selv og til å dyrke de nære relasjoner. Mange bruker mye av sin tid til å hjelpe barn og være sammen med barnebarn, samtidig som man tilbringer tid sammen med gode venner. I motsetning til de yngste er de eldre trygge på sosiale relasjoner, og har bygd opp selvtillit og evne til å mestre utfordringer. Da Astrid Lindgren ble spurt om hvordan det var å bli gammel, svarte hun: «Det klarner opp». Men de eldre er også utrygge på enkelte forhold. Eldre er mest engstelige for kriminalitet, ifølge studier fra SSB.

Det norske trygghetsparadokset

Både i Norge og Danmark er det de eldste som er tryggest, viser trygghetsrapportene som Mandag Morgen har laget i begge land. Det er bare en svært liten andel av befolkningen som angir at de er grunnleggende utrygge. Danskene er imidlertid gjennomgående tryggere enn nordmenn, og også flere dansker er tilfredse.

Forskning på lykke viser at dansker relativt sett betrakter seg som lykkeligere enn nordmenn, og da øker trolig nivået på trygghet og tilfredshet med tilværelsen også. At nordmenn fremstår som mindre trygge enn danskene kan overraske, tatt i betraktning at begge land har godt utbygde velferdsordninger, og at Norge er et rikere land. Når det gjelder hva som gjør nordmenn og dansker utrygge, er vi samstemte. De bekymringene som ser ut til å veie tyngst, er å mangle penger hvis det kommer uventede utgifter, at alvorlig ulykke eller sykdom skal ramme noen i familien og at det er farlige tilsetningsstoffer i maten.

Når det gjelder hvilke samfunnsproblemer eller samfunnsutfordringer vi mener det offentlige bør gjøre mer for å redusere eller løse, prioriterer nordmenn og dansker svært ulikt (se figur 3). Den største forskjellen er at nordmenn i langt større grad vil prioritere å opprettholde nivået på velferdstjenester i fremtiden, og bekjempe kriminalitet. Danskene mener det offentlige bør prioritere å bruke ressurser på å hindre at miljøet blir ødelagt, integrere innvandrere i samfunnet og redusere arbeidsledigheten. Hva er det som får velstående nordmenn til å prioritere materielle goder, mens danskene som har en mer usikker økonomisk fremtid, prioriterer immaterielle goder? «Velferdstjenester fremkaller tanken på å bli beskyttet mot farer og sykdommer. De fleste liker den tanken, det gir gode følelser. Norske menn og kvinner søker kanskje så mye trygghet fordi de skjuler en dypereliggende angst for hva de selv har mulighet til å utrette. Vi trenger velferd og politi fordi vi ikke kan eller får ta fullt personlig ansvar for oss selv – eller ikke vil det,» sier Monsen.

Danmark har hatt bredere diskusjoner enn Norge om velferdsstatens fremtid og alternative finansierings- og organiseringsformer. Landet har et mer utviklet privat alternativ til offentlige tjenester. Undersøkelser Mandag Morgen har gjort i samarbeid med Zapera, viser at befolkningen ønsker flere private tjenester og alternativ finansiering av velferden. Helse- og sykeforsikringer ble introdusert i Danmark flere år før de ble innført i Norge, og antallet forsikringer har økt formidabelt de siste årene. Danskene har også nylig innført en ledighetsforsikring, der man får utbetalt forsikringspenger i tillegg til dagpenger dersom man blir arbeidsledig.

I Norge er det derimot utbredt skepsis til privat finansiering av det som regnes som offentlige tjenester. Det at nordmenn setter sikring av velferdstjenester øverst på prioriteringslisten samsvarer med studier fra SSB, som viser at nordmenn lenge har prioritert helsevesen og eldreomsorg. I en rapport fra forskningsinstituttet Nova om medienes dekning av velferdspolitikken understrekes det at medienes kritikk først og fremst handler om at velferdsstaten ikke er god nok. Velferdsstatens fundament kritiseres ikke.

Mens Danmark ligger noen år foran Norge i velferdsdebatten, ligger Norge noen år foran i miljødebatten. Den anses som litt «ferdig» her – mens den øker i aktualitet i nabolandet. Norge var tidlig ute med å institusjonalisere miljøvernarbeidet, ved å opprette et eget Miljøverndepartement. Miljøvern er blitt en integrert del av offentlig sektor og den etablerte politikken. Det kan bidra til at miljøvern i mindre grad oppleves som et personlig ansvar for den enkelte i hverdagen.

Nærsynt trygghet?

Trygghetsrapporten viser at nordmenn er påfallende opptatt av den trygge nærheten – privatøkonomi og velferdsytelser. Det reiser et spørsmål om vi i vår jakt på komfort og individuell trygghet har mistet interessen for utviklingstrekk som utfordrer tryggheten for det store fellesskapet og det globale samfunn. «At nordmenn/kvinner er generelt trygge er som forventet. Vi lever langt fra krig, nød og store epidemier. De fleste er velstående, og antakelig mest opptatt av seg selv, sine nærmeste og hverdagen,» sier Monsen.

Kilder:

• Mandag Morgen og Vesta: «Trygghetsrapport 2005», Oslo.

• Trygfonden og MandagMorgen Danmark: «Tryghedsrapport 2004 – en analyse av danskernes tryghed og utryghed», København (kan lastes ned fra http://www.mm.dk/).

• Ann-Helen Bay og Jo Saglie: «I verdens rikeste land – pressens dekning av velferdsstaten 1969-99», Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2003.

Tekstboks:

Trygghetsrapport 2005

Trygghetsrapport 2005 er utarbeidet av Mandag Morgen i samarbeid med Vesta Forsikring, og gis ut samtidig med denne temautgaven. Rapporten baserer seg på flere undersøkelser:

• Befolkningsundersøkelse: En internettbasert spørreundersøkelse med 1.001 respondenter ble gjennomført av det danske meningsmålingsinstituttet Zapera våren 2005.

• Rundebordspanel: En rekke personer med fagkompetanse og/eller erfaring fra arbeid med trygghet og risiko ble invitert til å kommentere funnene i befolkningsundersøkelsen.

• Fokusgruppesamtaler: Tilfeldig utvalgte personer ble samlet for å snakke om trygghet og utrygghet. Fokusgruppene gir kjennskap til ulike samfunnsgruppers oppfatninger av trygghet.

• Medieanalyse: Mandag Morgen gjennomførte en medieanalyse der formålet var å se hvordan trygghetsbegrepet figurerer i mediene.

Høsten 2004 utarbeidet danske Mandag Morgen i samarbeid med TrygFonden en tilsvarende rapport om trygghet i det danske samfunnet. Den norske undersøkelsen baserer seg på det danske konseptet, og med noen få unntak er spørsmålene og ordlyden den samme. Det er derfor mulig å sammenlikne danskers og nordmenns opplevelse av trygghet.

Trygghetsrapport 2005 kan lastes ned her. En trykt utgave av rapporten kan bestilles fra Mandag Morgen.