Nordmenn vil ha lønn etter innsats

Hva tjener naboen? Det er høstens mest interessante spørsmål, om man skal tolke formidlingsviljen og nettrafikken til de største mediene den siste uken. Mandag Morgen er ikke dårligere. Vi har stilt spørsmålet: Hvordan synes du naboen bør avlønnes, eller snarere: Hvilken måte å avlønne arbeidstakere på mener du er best? Deltakerne hadde mulighet til å krysse av inntil to alternativer. Over halvparten, 54 prosent av de spurte, mener et system med fast lønn og lik lønnsstige for alle, fastsatt gjennom forhandlinger eller tariff, vil være den beste måten å avlønnes på (se figur). Nesten like mange, 45 prosent, krysser av for et lønnssystem med innslag av bonus, basert på innsats og måloppnåelse.

Mindre populært er det med individuelle lønnsavtaler mellom ledelsen og den enkelte, som har fått kryss fra 20 prosent av de spurte. Bare 13 prosent har krysset av for aksjer i egen bedrift som en del av belønningssystemet, mens kun 5 prosent vil ha opsjonsordinger for alle medarbeidere.

Mandag Morgen har sammenholdt resultatene med tidligere undersøkelser. Vår analyse viser at trenden i retning av større aksept for bonus og resultatbasert lønn, fortsetter også etter et par tøffe kriseår med økende arbeidsledighet:

• Ikke skremt: Færre sverger til fastlønn og kollektive avtaler. Krisen bet ikke på risikosøkende nordmenn.
• Risikovillige unge: Bonus og måloppnåelse er mest populært blant de unge. 53 prosent av de blant 18-34 år foretrekker et slikt system, mens kun 40 prosent av de mer erfarne på 55 pluss mener det samme. I den gruppen er hele 64 prosent fornøyd med fastlønn og kollektive avtaler.
• Populære fagforeninger: Samtidig strømmer ansatte til fagforeningene. Jobbsikkerhet er viktigere enn lønnssikkerhet.
• Lav utdanning: Jo lavere utdannelse, desto mer positivt innstilt er de til bonus og lønn basert på innsats og måloppnåelse. 47 prosent av dem med lav utdannelse støtter bonuslønn, og 44 prosent av dem med høy utdanning.

Før og etter krisen

Forrige gang Mandag Morgen gjennomførte en lignende undersøkelse (se Mandag Morgen nr. 15/2007) var det større skepsis til individuelle avtaler og måloppnåelse. Den gang viste undersøkelsen at kollektivet stod sterkt i Norge. 63 prosent av de spurte mente at forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår først og fremst bør skje gjennom kollektive avtaler. I mai 2007 var Norge på toppen av en høykonjunktur, nå er vi på bunnen av en lavkonjunktur. Og nå sier altså bare 54 prosent det samme.

– Det er kanskje en trend det er grunn til å begynne å tro på, sier Pål Schøne, forskningsleder for sysselsetting og arbeidsvilkår ved Institutt for samfunnsforskning. Schøne forsøker å forklare funnet med at det generelt er et sterkere innslag av desentraliserte forhandlinger i de senere årene, både i offentlig og privatsektor. Kanskje ville man trodd at en krise skulle ha motsatt effekt, at folk skulle favorisere stabile lønnssystemer. Men mange ble ikke rammet av lavkonjunkturen, krisen ble ikke langvarig nok til at den rakk å sette en støkk i folk. På 80-tallet varte krisene lengre, slik at det fikk større konsekvenser for folks holdninger til arbeidslivet.

Leder i fagforeningen YS, Tore Eugen Kvalheim, synes resultatet i Mandag Morgens undersøkelse er overraskende. – Det er ikke det bildet jeg sitter med, eller hva våre medlemsgrupper og medlemmer forteller oss, sier han. Han tror også at krisen har vært snill mot norske arbeidstakere.

– Store deler av offentlig sektor har ikke merket noe særlig til krisen, bortsett fra en litt svakere lønnsvekst de siste par årene, sier Kvalheim. Han tror undersøkelsen kan peke på en større underliggende trend. – Det kan være et bilde på at folk ikke er like redde for å bli målt som vi tidligere har trodd, sier han. Fagforeningenes totale medlemsmasse har økt i løpet av finanskrisen. – Vi velger å tro at folk har søkt seg til den tryggheten forbundene kan gi både når det gjelder arbeidsplassen og lønnsvilkårene, sier Kvalheim.

Resultatene i undersøkelsen, som peker i retning av mer risikosøkende arbeidere, går tilsynelatende på tvers av den betydelige tilstrømming til fagforeningene i vinter. I så fall betyr dette at folk søkte seg til fagforeningene i frykt for å miste jobben, og at lønnsystemet som fagforeningene tilbyr ikke er en like viktig tiltrekningskraft.

– I Sverige har de i stor grad et lønnssystem som er mer individuelt rettet, uten at det har svekket fagforbundene, sier Kvalheim. I Norge går det ikke i denne retningen. – Nei, tvert imot, vi vurderer det i hvert fall ikke, sier Kvalheim, og understreker at medlemmene er best tjent med kollektive avtaler.

For noen år siden gikk det i retning av at en større andel av den fremforhandlede potten skulle være lokal. Kvalheim viser blant annet til kommuneoppgjørene. Men nå er trenden i ferd med å snu, sier han, og mener at det er veldig avhengig av i hvilken sektor man jobber, hvorvidt slike løsninger er gunstige. I et av YS sine underforbund, Finansforbundet, er det åpnet for mer individuelle forhandlinger, med bonuser og resultatbasert avlønning. Vi så at medlemmene ville komme bedre ut, og medlemmene selv er rimelig fornøyd, sier Kvalheim.

Lavt utdannede positive

– Det er et interessant resultat, sier Pål Schøne om at lavere utdannede er mest positivt innstilt til bonuslønn. Han tror årsaken er at de jobber i industrien hvor akkord og teambasert avlønning er mer vanlig. I tillegg kan det være vanlig med insentivbasert lønn for ungdom og lavt utdannede i ulike typer salgsjobber, legger han til. I undersøkelsen fremkommer det at langt flere kvinner enn menn favoriserer stabile lønnssystemer. Mens 56 prosent av menn vil ha et system med innslag av bonus basert på innsats og måloppnåelse, vil bare 35 prosent av kvinnene det samme. Schøne tror at det henger sammen med hvor de jobber og kulturen på disse arbeidsplassene.

– Kvinner jobber tradisjonelt i offentlig sektor som for eksempel sykepleiere eller lærere. Holdningen i disse gruppene har ofte vært at sentrale avtaler blir sett på som et gode, sier han. Samtidig er kvinner mye mer usikre på hvilket lønnssystem som er å foretrekke. Undersøkelsen viser at fire ganger så mange kvinner som menn er usikre på hva som er det beste lønnssystemet.

8 prosent av kvinnene svarte at de ikke visste hva som ville være det beste systemet. – Menn er generelt mer opptatt av lønn enn kvinner. Det finnes studier som viser at menn bryr seg mer om hva de tjener, sier Schøne. De jobber også ofte i privat sektor og tar sine valg basert på lønn heller enn andre goder som fritid, legger han til.