Norge best på velferd i Skandinavia - Økt skattevilje til helse, skole og omsorg

Seg selv nok. 49 prosent av nordmenn mener at Norge har verdens beste velferdssamfunn. Det viser en skandinavisk undersøkelse analysebyrået Zapera har gjort for Mandag Morgen (se tekstboks). 38 prosent av danskene mener at Danmark er best, mens kun 28 prosent av svenskene mener at Sverige er verdens beste velferdsstat. Like mange svensker mener faktisk at Norge bør inneha den tittelen, viser undersøkelsen.

Mens norsk næringsliv og økonomiske eksperter av alle slag roper skattelettelse for å demme opp for virkningene av finanskrisen, gir folk i både Norge, Sverige og Danmark klar beskjed i Mandag Morgens undersøkelse: Vi tåler mer skatt. Dersom det kan bedre forholdene i skolen, på sykehusene og i eldreomsorgen. Men vi er mye mer skeptiske til skatteøkning for utvikling av sosiale tjenester og bistand. Kun 16 prosent nordmenn kan tenke seg økt skatt for å gi mer i bistand, og kun 26 prosent av oss vil betale for å styrke de sosiale tjenestene. Men heller ikke veibygging eller jernbane får nyte godt av økte skatter, dersom folket skulle bestemt, viser undersøkelsen. Til slitne, men ikke-aksjonerende politifolk er folk omtrent delt på midten. 47 prosent av nordmenn kan tenke seg økt skatt for mer politi, lov og orden. I Sverige og Danmark er situasjonen noenlunde den samme.

* Best i test: Flest nordmenn mener at Norge er den best utviklede velferdsstaten i verden og i Skandinavia. Også svensker mener at Norge er best i Skandinavia, mens Danmark i sum rangeres «sist».

* Skattevillige: Skandinaver betaler gjerne skatt for å forsvare velferdsstaten. Det er de tradisjonelle velferdsoppgavene som skole, helse og eldre folk ønsker at skattepengene skal hjelpe. Grønne skatter har ennå ikke slått an i folket på samme måte.

* Ekspertisens dom: Vi som trodde at det var større forskjeller mellom folket i utkanten av Europa, tar feil. I våre nordiske land finner vi en felles sterk oppslutning om statsforvaltningen.

Danmark kommer dårlig ut

Både Norge og Sverige rangerer Danmark nederst på listen av velferdssamfunn i Skandinavia (se figur 1). Svenskene mener at Sverige og Norge er like gode, mens det norske velferdstilbudet bare får 14 prosent av de danske stemmene. Det er også bred enighet blant de tre landene om at økte skatter kan aksepteres dersom det er for å opprettholde tilbudet innen helse, eldreomsorg eller skole. Hele 61 prosent av velgerne aksepterer høyere trekkprosent dersom det kan bidra til å forbedre velferdssamfunnet (se figur 2). Vi tar også på oss spanderbuksene når det kommer til økt skatt for bedre skole og eldreomsorg.

Regjeringen taper imidlertid folkets interesse for økt skatt i forhold til miljø og klimapolitikk. 57 prosent av velgerne er ikke villige til yte mer for Norges grønne profil, og har dermed en svært lunken holdning til blant annet økt el-avgift for å finansiere grønne produkter. Det er adskillig enklere å få folket til å bidra mer når det angår det som oppfattes som kjerneverdier. Det er de dagligdagse ting, og problemstillinger som berører folks hverdag, som bidrar til aksept for mer skatt, ikke de abstrakte verdipolitiske spørsmål som først får sin virkning mange år frem i tiden. I Danmark sier de også nei, om enn ikke like bastant. 45 prosent sier nei til mer skatt for investering i miljø og klima.

Den nordiske modellen – sterk velferdsstat, trepartssamarbeid i arbeidslivet, allmenne tariffavtaler – greier seg fint i og utenfor EU. Fellesskolen, helsetilbud og eldreomsorg er parametre som også gir viktige konkurransefortrinn på det internasjonale arbeidsmarkedet, og bidrar til at Skandinavia er en modell for velferd internasjonalt.

Sikkerhetsnettet må forsvares

Den svenske økonomien sank på nittitallet som en stein mot bunnen av velstandsligaen. Ikke noe annet land tapte så mye som Sverige, og det har tatt lang tid å bygge landet på nytt. Svenskene falt fra en fjerdeplass blant OECD-landene til en 19. plass på listen. Høyres finanspolitiske talsmann og partiets nestleder, Jan Tore Sanner, er overrasket over at Sverige vurderer sitt eget velferdstilbud som like velutviklet som det norske. «Svenskene måtte i den økonomiske krisen på nittitallet sanere store deler av helsevesenet sitt. Jeg er litt overrasket over at de allerede nå mener at de er tilbake på toppen.»

Både nordmenn og svensker plasserer Danmark på sisteplass. Årsaken til det kan ifølge sosiolog Peter Abrahamson ved universitetet i København skyldes mye negativ omtale. «Endringene i dansk lovgivning har fått mye omtale. Det dreier seg spesielt om sosiallovgivningen, som først og fremst får konsekvenser for utlendinger. Det danske velferdssamfunnet er ikke like rundhåndet som det svenske og norske er,» sier Peter Abrahamson. Danmark stiller de strengeste kravene til innvandrere. «Det er langt flere etniske minoriteter i Sverige enn i de to andre land, og i Danmark har det vært stilt tøffest krav til innvandrere. Norge ligger et sted midt i mellom,» sier Jon Mathias Hippe, daglig leder for Forskningsstiftelsen FAFO, institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, og legger til at det er påfallende at landet med flest innvandrere ikke stiller hardere krav.

Undersøkelsen avslører at vi som trodde at det var større forskjeller mellom folket i utkanten av Europa, tar feil. I våre nordiske land finner vi en felles sterk oppslutning om statsforvaltningen. «Dette stemmer godt med andre europeiske holdningsundersøkelser. Finanskrisen ser ut til å forsterke disse holdningene. Det er en økende oppslutning om offentlig sektor. Folk har skattevilje, og det er for tiden stor skepsis til privatisering,» sier Jon M. Hippe. At ethvert folk setter sitt eget land høyest, er utsalg av nasjonskamp og sjåvinisme, tror Hippe. «Folk vurderer alltid seg selv som de beste i slike undersøkelser. Man tror at man er best,» sier Peter Abrahamson.

Bygde landet

Det pågår for tiden en debatt om hvem som har æren for velferdsmodellen. Høyresiden gir ikke umiddelbart æren til Arbeiderpartiet og Einar Gerhardsen. «Velferdssamfunnet vårt står sterkt. Det er et politisk felleseie,» sier Jan Tore Sanner. Han mener at alle tre land har hatt en felles utvikling gjennom femti år, men at det nå er på tide å tenke videreutvikling for å kunne opprettholde bæreevnen. «Vi har i de tre siste årene fått en dramatisk økning i helseutgiftene uten at det har gitt oss mer velferd, med et mulig unntak for barnehagene. Helsekøene vokser farlig fort, det er en situasjon vi ikke kan kjøpe oss ut av,» sier Sanner. For selv om skandinaver kan tåle en omdreining til på skatteskruen, går ikke Høyres nestleder med på at det er noen sammenheng mellom økt skatt og bedre velferd. «Økt velferd vil i fremtiden vil kreve modernisering av hele sektoren,» legger han til.

Nordmenn er ifølge undersøkelsen mest fornøyd med eget land, med 49 prosent oppslutning, mens danskene, som selv mener de har verdens beste velferdssamfunn, ikke får mer enn 38 prosent oppslutning. I Sverige er det bare 29 prosent som mener at deres velferdssamfunn er best (se figur 3). Dette er som musikk i helsedirektør Bjørn-Inge Larsens ører, og han er både stolt og glad for de holdningene nordmenn har til eget velferdssystem. «Selv om vi her oppe i nord ser at det er forskjell på velferdstilbudet i våre tre land, fremstår vi som like utad. Når ulike FN-organer sammenligner velferdsmodeller, peker de svært ofte på Skandinavia under ett, fordi faktorer som utdanning og helsetilbud til alle er likt utbygd,» sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. «I Norge er vi opptatt av like muligheter for utdanning. I Oslo har vi forskjeller i forventet levealder mellom bydeler, og høy eller lav utdanning har betydning for hvor lenge man lever. Det kan være store forskjeller her til lands, men våre forskjeller er mindre enn andres.»

«De siste femti årene har vært preget av politisk konsensus. Danmark har hatt færre sosialdemokratiske regjeringer, men det har likevel ikke skapt store forskjeller,» sier FAFO-leder Jon M. Hippe.

Toppledere vil mest

Helsetjenestens utvikling i Norge har solide røtter i et ønske om at alle skal få hjelp når de trenger det, uavhengig av bosted, kjønn, sosial status, etnisk opprinnelse eller betalingsevne. Og vi vil mer. Ikke minst de norske topplederne. Ifølge undersøkelsen sier 73 prosent av lederne at de vil betale mer for helse, og 70 prosent at de ønsker å betale mer skatt for å bidra til eldreomsorgen. Men norske ledere ligger over gjennomsnittet i befolkningen når de sier nei til å investere mer i klima. 63 prosent ønsker ikke mer skatt for å bidra til at Regjeringen kan smykke seg med en grønn profil. Derimot er toppledere mer positive til å bidra til lov og orden enn befolkningen for øvrig. 60 prosent ønsker å bidra til at ordensmakten styrkes. Den mest massive motstanden er det bistand som får. 82 prosent av topplederne vil ikke at mer av skattekronene skal gå til bistand.

Mens bare 25 prosent av respondentene har den oppfatning at Sverige har det best utviklede helsetilbudet, mener 48 prosent av topplederne at Sverige har mer å by på. Det er altså typisk norsk å være god. «Den politiske debatten skaper dessverre et inntrykk av at Norge er et land som er bedre enn andre,» sier Kristin Clemet, leder av tenketaken Civita. «Det er typisk norsk å tro at vi er best. De nordiske velferdsstatene – og modellene har alle noe å lære bort og lære av hverandre – og selvsagt også til og fra land med andre «modeller». Men: Et forsøk på en mer objektiv sammenligning av de skandinaviske land, basert på eksisterende statistikk og sammenligninger fra ulike internasjonale kilder, vil antagelig plassere Danmark på topp,» sier Clemet. Hun mener at det bør være grunn til å merke seg at stadig flere penger til offentlig velferd heller ikke øker brukertilfredsheten eller tilliten til politikerne. Statsbudsjettet viser ifølge Clemet blant annet hvordan brukertilfredsheten i Norge utvikler seg negativt, selv om vi bruker stadig flere penger. Andre undersøkelser viser at tilliten til politikerne er lavere i Norge enn i de andre nordiske land.

Sosiolog Peter Abrahamson tror imidlertid at det er helt åpenbare årsaker til at svensker, dansker og nordmenn er villige til å betale mer skatt: «Folk er normalt mer villige til å betale mer i skatt for å få bedre ytelser som de regner med at de kan få bruk for selv. Derfor er viljen større på områder som skoler, helse og eldreomsorg. Undersøkelsen viser at innbyggerne i de tre landene setter pris på velferdssamfunnet, og at de gjerne bidrar til videre utvikling av velferdssamfunnet, selv om det koster. De er også villige til å prioritere, og sier ja til å skjære ned på andre områder.»

Veipakker og bompenger

Samferdselsdepartementet, som på nyåret legger frem forslaget til ny Nasjonal transportplan for de neste 10 årene, bør ikke regne med skattevilje fra nordmenn. Rundt 60 prosent av velgerne sier nei til å øke skattefinansieringen av utbygging av vei og jernbane. «I denne krisetiden kutter land rundt oss skatter for å få hjulene i gang. Det er ikke snakk om å øke skattetrykket,» sier Jan Tore Sanner.

En annen grunn til at skattelysten synker når det er snakk om vei og transport, kan være at vi ikke trenger flere broer ut til små, norske øyer, og at det er motorvei nok i Danmark. «Når folk ikke vil betale mer til vei og transport, kan det være fordi behovet er mettet. Det er med andre ord godt nok,» sier Peter Abrahamson. I Danmark vil de ikke betale mer til barnehagene fordi de allerede har en plassgaranti, og behovet for flere veier ser ut til å være mettet. Han tror også at uviljen til å betale mer for klima og miljø skyldes at de tre landene allerede betrakter seg som grønne.

Kristin Clemet i Civita syns ikke det er overrakende at folk kan akseptere økte skatter dersom det er nødvendig for å opprettholde tilbudet. «Det behøver jo ikke å være riktig av den grunn. Mer penger fører ikke automatisk til at man opprettholder eller øker kvaliteten eller brukertilfredsheten, og økte skatter fører til et effektivitetstap,» sier Clemet. Hun mener dessuten at økte skatter kan redusere incentivene til arbeid og verdiskaping, og dermed redusere eller undergrave finansieringsgrunnlaget for velferdsstaten. «Velferdssamfunnet består som kjent ikke bare av velferdsstaten eller offentlig sektor.»

Avmonopolisering

Den nordiske modellen betyr kort og godt en sterk offentlig sektor, og samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og staten. «Når vi likevel ikke kan si at vi er best, er det fordi mer penger ikke alltid betyr bedre eller mer offentlig velferd,» sier Kristin Clemet og får følge av Jan Tore Sanner: «En stengt dør til de private helsetjenestene, som denne regjeringen står for, bidrar til lengre helsekøer og et dårligere velferdstilbud. Det hjelper ikke å bruke mer penger, hvis man ikke bruker pengene riktig.»

Å bruke mer eller mindre penger på offentlig sektor kan ifølge FAFO-forsker Jon M. Hippe slå begge veier. Statsforvaltningen i alle tre land har vært gjennom store forandringer. I Norge er vi spesielt godt fornøyd med privatiseringen av tele- og kraftsektoren. «Ingen vil ha tilbake det gamle Televerket. Men det er ikke det samme å selge mobiltelefoner som å selge helse eller utdanning,» sier Hippe. De ansatte i de nordiske statsforvaltninger har vært gjennom privatisering og nedbemanning. Hippes påstand er at både forvaltningen og de ansatte har tålt forandringen bra. På noen områder mener han at folket opplever privatisering som godt. «Vi kan jo se at veien til Svinesund er ferdig,» sier han. Folk har gjennomgående en strek vilje til velferd, og er generelt skeptiske til fristilling og privatisering av velferdsområdet, mener Hippe. For de skandinaviske land har det fungert godt å rive monopoler, men det har ikke lagt noen føringer for helse og utdanning. Det betyr ifølge Hippe at vi som land har modnet og fått innsikt og læring. Alt i alt er det de nordiske landene som har evnen til å gjennomføre pensjonsreformen – mens de andre land kaster egg og tomater.

Tekstboks

Om undersøkelsen

1.020 personer i henholdsvis Danmark, Sverige og Norge er spurt om deres holdninger til velferdssamfunnet. Utført av meningsmålingsinstituttet Zapera for Ukebrevet Mandag Morgen i perioden 10. – 14. november.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Britt Wang

britt@mandagmorgen.no