Samfunn
Norge bruker mer penger på spionasje
Årsbudsjettet er nå på 930 millioner kroner.
Norge spionerer stadig mer, og vi må tilbake til den kalde krigen for å finne like høy spionasjeaktivitet.
Generalløytnant Kjell Grandhagen forklarer at utviklingen de siste årene har vært preget av stadig større bredde i Etterretningstjenestens oppgaver. Som sjef for Etterretningstjenesten har han ansvar for all norsk sivil og militær etterretning i utlandet.
Det er Norges økende internasjonale engasjement som har bidratt til økt omfang av norsk etterretning i utlandet, skriver Aftenposten.
Det er ikke offentlig kjent hvor mange oppdrag E-tjenesten utfører, men tidligere i år ble det kjent at tjenesten har 829 stillinger.
Norske spioner er i dag aktive overfor Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og i Midtøsten, det vil si stater og områder der norske soldater og offiserer befinner seg. Det viktigste etterretningsarbeidet skjer imidlertid fortsatt i nordområdene, der oppgaven er å finne ut hva russerne foretar seg.
– Regjeringens satsing på nordområdene, transnasjonale trusler som terror og spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt Norges militære utenlandsengasjement, gjør at E-tjenestens virksomhet er jevnt økende, sier Grandhagen. (©NTB)
Nylige artikler
Splittelse i EU om energi og Ukraina
Nav vet hva som virker, men har ikke råd til å bruke det
Fransk kommunevalg: Ytre venstre overrasker i første runde
Flere Sp-ordførere åpner for å gå til høyresiden
Nordmenn vil ha hardere prioritering i helsetjenesten
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: 14.450 ansatte – 70.000 tilsyn i året
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring
Magne Lerø om kommuner som sier nei til vindkraft: Konflikter og politisk strid