Samfunn
Norge bruker mer penger på spionasje
Årsbudsjettet er nå på 930 millioner kroner.
Norge spionerer stadig mer, og vi må tilbake til den kalde krigen for å finne like høy spionasjeaktivitet.
Generalløytnant Kjell Grandhagen forklarer at utviklingen de siste årene har vært preget av stadig større bredde i Etterretningstjenestens oppgaver. Som sjef for Etterretningstjenesten har han ansvar for all norsk sivil og militær etterretning i utlandet.
Det er Norges økende internasjonale engasjement som har bidratt til økt omfang av norsk etterretning i utlandet, skriver Aftenposten.
Det er ikke offentlig kjent hvor mange oppdrag E-tjenesten utfører, men tidligere i år ble det kjent at tjenesten har 829 stillinger.
Norske spioner er i dag aktive overfor Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og i Midtøsten, det vil si stater og områder der norske soldater og offiserer befinner seg. Det viktigste etterretningsarbeidet skjer imidlertid fortsatt i nordområdene, der oppgaven er å finne ut hva russerne foretar seg.
– Regjeringens satsing på nordområdene, transnasjonale trusler som terror og spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt Norges militære utenlandsengasjement, gjør at E-tjenestens virksomhet er jevnt økende, sier Grandhagen. (©NTB)
Nylige artikler
Forståelig om Høiby anker
Tillitsreform på innpust, bemanningskrise på utpust
Når driften skygger for utviklingsprosjektene
Søreide vil røske opp i Nav
Verdensledere om Iran-avtale: Klare til å oppheve sanksjoner
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv