Norge for dyrt for Veritas

Det er tidlig vår på Høvik utenfor Oslo. Langs Høvikstranden sørøst for Høvikodden lufter formiddagsfrie fastboende hundene sine, mens andre nyter noen minutters frisk sjøluft. På sjøen er det stille og fritt for båter, isen ligger fortsatt langt utover fjorden. På land forbereder blåveisen sitt gjennombrudd.

Langs stranden ligger også de lave, røde murstenslokalene som utgjør hovedkvarteret til Det Norske Veritas. Diskret plassert, og uten at de gamle lokalene til tidligere Høvik Verk blir lidende. På et skilt står det; Lokaler til leie.

REN KUNNSKAPSBEDRIFT

Det Norske Veritas er en atypisk produksjonsbedrift, det lever mer eller mindre av å selge kunnskap om sikkerhet. På skip, på slalombakker og fornøyelsesparker, innen drikkevareproduksjon, setter det sitt stempel. Det Norske Veritas er en ren kunnskapsbedrift, der all form for verdiskaping skjer i hodet til den enkelte.

Til sammen 5.700 ansatte omsatte i fjor kunnskaper for nær seks milliarder kroner. Selskapet er etablert i mer enn 100 land med 300 kontorer. Det vokser, og det vokser særlig i utlandet. Hovedkvarteret på Høvik er snart bare en liten del av det hele.

STIFTELSE

Det startet i 1864, en tid sjøveis transport økte i raskt tempo. Norske og nordiske sjøassurandører hadde behov for en ensartet fastsettelse av et skips tekniske standard og verdi. I England hadde assurandører og redere sitt Lloyds, i Frankrike var Bureau Veritas opprettet.

Norge fikk også sitt klasseselskap, men mer originalt ble det ikke enn at navnet ble kopiert fra franskmennenes. Rett før hadde tyskerne kopiert sine britiske naboers navn, det ble Germanische Lloyds.

Mer originalt enn navnet var derimot organisasjonsformen. Veritas ble organisert som en stiftelse, der et råd bestående av representanter fra bransjen valgte et styre. Alt overskudd skulle med andre ord pløyes tilbake til virksomheten, eventuelle tap eller behov for kapital kunne ikke hentes ved emisjoner.

BONUSTAPPING

Den dag i dag er Veritas en uavhengig stiftelse, ikke mulig å få verdisatt, ikke utsatt for eiere som er interessert i å maksimere utbytte eller foreta raske salg. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen er leder for et styre som i stor grad er satt sammen av redere eller personer fra tilknyttede bransjer.

Den eneste måten overskudd kan tas ut på er gjennom bonusprogrammer til ledelsen. Denne muligheten ble imidlertid ikke benyttet før forrige leder Helge Midttun besatte sjefsjobben, et system som startet i USA og som for øvrig var sterkt medvirkende til at han måtte forlate den samme stolen for nær et år siden.

FASJONABELT

Veritas’ tradisjoner i Bærum, kommunen med landets desidert dyreste boligpriser, går helt tilbake til 1976. Som Norges desidert største stiftelse er hovedkontoret på Høvik også en av Bærums største arbeidsplasser med 1.500 ansatte. Langt de fleste er ingeniører med spisskompetanse på forskjellige områder, langt de fleste er også menn. Mange med atskillige reisedøgn utover turen til og fra Høvik i løpet av året.

Til tross for et par kriser, har veksten til Det Norske Veritas vært relativt jevn.

Veritas tilbyr sine tjenester innen klassifisering av skip, sertifisering og rådgivning innen en rekke andre områder. En fjerdedel av oppdragene kommer fra norske myndigheter. Først og fremst gjelder det delegert myndighet fra Sjøfartsdirektoratet når det gjelder kontrollen av skip under norsk flagg, NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister).

SUVEREN PÅ HAVET

Det Norske selskapet sikrer seg stadig flere oppdrag når det gjelder klassing, eller sertifisering av skip. I øyeblikket har det 16 prosent av verdensflåten, en flåte på 93 millioner tonn, og er verdens fjerde største klasseselskap. Av alle nykontraherte skip skal over 20 prosent klasses i Veritas. Selskapet har aldri vært større til sjøs enn det er i dag.

Mens britiske Lloyds Register tidligere var verdens suverent største klasseselskap, har japanske Nippon Koykai dratt fra. På tredjeplass kommer deres amerikanske kollega. Sammen har de fire åtti prosent av alle oppdragene.

De mindre klasseselskapene er gjennomgående billigere og har lavere krav til standard. Egenskaper som i stor grad tiltrekker redere med skip så gamle eller i så dårlig stand at de neppe ville gått gjennom kontrollen hos de seriøse selskapene.

PRESTIGE VEKKET

Forliset av det greske tankskipet Prestige utenfor kysten av Portugal for en tid tilbake satte sjø- og miljøsikkerhet igjen på dagsorden for fullt. Som oljekatastrofen etter Exxon Valdez-ulykken utenfor amerikansk farvann noen år tilbake gjorde at kravene til skipsstandard og kontroll ble skjerpet kraftig, gjorde oljeutslippene og miljøødeleggelsene etter Prestigeforliset det samme.

For de seriøse klasseselskapene betyr skipsforlis og oljekatastrofer mer arbeid og økt fokus på bransjen. Det Norske Veritas har profilert seg som selskapet som setter sikkerhet og kvalitet i høysetet.

I fjor strøk selskapet sertifikatene til 77 skip fordi de ikke lenger tilfredsstilte kvalitetskravene som selskapet stiller. Forut for det hadde selskapet gjennomført spesielle programmer for de skipene som var kvalitetsmessig dårligst. Tett dialog med rederiene viste at om lag halvparten av skipene forbedret sin standard, mens den andre halvpraten ble strøket fra klassen fordi eierne ikke fulgte opp kravene til oppgradering.

Det er det enkelte lands sjøfartsmyndigheter som gjennomfører havnestatskontroller. På disse statistikkene kommer DNV-klassede skip ut med lavest frekvens hva gjelder tilbakeholdelser.

OFFSHORE

Med utbyggingen av olje-og gassproduksjon, kom kravene til sertifisering av installasjoner. Her fant Veritas et nytt marked for sin kompetanse. De sertifiserer i dag 30 prosent av alle offshoreinstallasjoner. Selskapet har lang tradisjon fra offshorevirksomheten i Nordsjøen, og det har nå oppdrag i Mexicogulfen, oljefeltene utenfor Angola og Brasil, Kaspiahavet, Persiabukten og i Iran.

NYE FOKUS

Med teknisk bistand fra Veritas er verdens mest avanserte gassrørledning lagt fra Russland til Tyrkia. Blueline som den kalles er den største enkeltjobben Veritas har hatt. Kontrakten er verdt 180 millioner kroner. Den er ellers et uttrykk for at selskapet har beveget seg langt videre enn klassing av skip.

På begynnelsen av 90-tallet kom kravet om en felles kvalitets- og miljøstandard innen den øvrige industrien. Industrien selv utviklet systemet, som fikk betegnelsen ISO 9000 (International Standardization Organization), 9001 og etter hvert ISO 14000 som er en egen miljøsertifisering. For DNV kom dette kravet meget beleilig. Selskapet var inne i en skikkelig nedtur, omsetningen gikk ned og mange hundre ansatte var overtallige. Den nye nisjen gjorde at omsetningen igjen gikk oppover.

Veritas har i dag syv prosent av verdensmarkedet for ISO, med en totalomsetning på halvannen milliard kroner. Det utgjør en fjerdedel av hele selskapets omsetning.

Mens store deler av industrien i USA og Europa er allerede sertifisert etter ISO-standard, utgjør Asia og særlig Kina i dag et viktig marked. Kina trenger å dokumentere kvalitet, og er således det raskest voksende markedet for Veritas og de øvrige klasseselskapene.

MILJØFOKUS

Etterspørselen etter miljøsertifisering, ISO 14000, øker også kraftig, og Veritas hadde en vekst innen dette området på 26 prosent i fjor. Selskapet er nå verdens største sertifiseringsorgan innen miljøsertifisering, med en andel av det internasjonale markedet på 10 prosent.

Selskapet har også sett seg ut arbeid i forbindelse med vurdering av drivhusgasser til atmosfæren som et vekstområde fremover. Det har allerede gjennomført en rekke prosjekter for FN og Verdensbanken, i tillegg til myndigheter og multinasjonale selskaper. Arbeidet består i å fastsette og verifisere utslippene og kvotene, som må være en forutsetning for at kvotehandelen skal lykkes.

VICTOR NORMAN

Risikovurderinger og rådgivning i forbindelse med håndtering av usikkerheter har også blitt et stort område for Veritas. Det gjelder for eksempel omorganisering av driften, flytting av driften eller andre endringsprosesser der ledelsen skal vurdere risiko knyttet til dette.

Veritas har blant annet utarbeidet en rapport som vurderer effekten av forslaget til arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman om å flytte Sjøfartsdirektoratet til Haugesund.

TUSENFRYD

Veritas har også fått oppdraget med å foreta sikkerhetskontroller av alle fornøyelsesinnretninger til bruk i tivoli og fritidsparker i Norge som har fått sikkerhetsmessig godkjenning av Statens bygningstekniske etat.

Alle norske taubaner med konsesjon fra Fylkesmannen skal ha driftstillatelse av Taubanetilsynet. Samferdselsdepartementet har delegert myndigheten som taubanetilsyn til Veritas. Før bygging av nye taubaner skal all dokumentasjon være gjennomgått og godkjent av Veritas.

SVAKERE RESULTAT

Som en uavhengig stiftelse har Veritas en meget solid økonomi. Det har en egenkapital på 2,6 milliarder kroner, eller 59,4 % av kapitalen. Fjorårets resultat viste imidlertid en markant nedgang fra 314 millioner kroner etter skatt til 137 millioner kroner. Omsetningen falt marginalt fra 5,8 milliarder kroner til 5,7 milliarder kroner.

Ingen ønskesituasjon for nytilsatt konsernsjef Miklas Konkoly-Thege, da han skulle presentere sitt første årsresultat. Han forklarte nedgangen i forhold til tallene hans forgjenger Helge Midttun presenterte året før med valutaeffekter, økte avsetninger til pensjoner og redusert vekst i verdensøkonomien. Forutsatt at kronekursen hadde holdt seg stabil ville omsetningen vist en klar oppgang.

NY LEDELSE

Selv om Konkoly-Thege bare har et knapt år på seg som konsernsjef, har han 20 års erfaring fra arbeid i Veritas, og han har vært med på mye av utviklingen av selskapet. Han har hatt jobben både som finansdirektør og strategiutvikler, han var også en av arkitektene bak strategien som gjorde at Veritas kom så solid på banen i forbindelse med oppdrag for ISO 9000.

- Hvordan vurderer du situasjonen og markedet, konsernsjef Miklos Konkoly-Thege?

- Markedet har alltid vært tøft, men nå konkurrerer vi også på forskjellige premisser. Veritas konkurrerer med bedrifter som er totalt skattefrie, og må forholde seg til det. Lloyds, som er vår hovedkonkurrent, er for eksempel en skattefri institusjon i England. Vi betaler 28 prosent skatt, sier Konkoly-Thege.

- Hvordan klarer Veritas å holde sin posisjon da?

- Vi har vært i front når det gjelder utvikling av teknologi og organisering. Vi har for eksempel hele tiden en svært effektiv infrastruktur. Veritas er kjent for å være dyrere enn de fleste andre, samtidig er vi forbundet med kvalitet og seriøsitet. Det selger. I tillegg orienterer vi oss hele tiden i retning av nye bransjer.

VERITAS SPAGETTIGARANTIST

Et av de nyeste områdene Veritas er inne i er matvarebransjen.

- Her ser vi et klart satsingsområde fremover. Folk blir mer og mer opptatt av kvaliteten på det de spiser. Dessuten fører globaliseringen til at ingrediensene i en meny eller et produkt kommer fra store deler av verden. Da er det viktig for konsumentene å kunne vite hva det de spiser inneholder og at alt er i orden, sier Kokoly-Thege.

Det norske selskapet har allerede rukket å bli verdens ledende spagetti-sertifiserer. Det går gjennom hele produksjonsprosessen og setter Veritasstempelet på det som skal ut i salg. Det har fått en stor avtale med Coca-Cola og det har til sammen en omsetning på rundt 100 millioner kroner innen matvarer.

– Vi er forbundet med seriøsitet, derfor er det lettere å komme inn i nye områder, sier han.

- Men kan dere ikke ta det med ro med den markedsdelen dere har?

- Nei, dersom vi satte oss ned med det vi hadde ville det betydd begynnelsen på slutten. Det er farlig å sitte stille. Vi må utvikle oss hele tiden, særlig innen kompetanse og forskning innen det vi driver med. Vi bruker mye ressurser på å utvikle å oppgradere kompetansen til de ansatte. Våre folk er svært kompetente, sier han.

UT AV NORGE

- Hva slags strategi har Veritas for øvrig?

- Vi har blitt en internasjonale bedrift, ikke mer enn 20 prosent av omsetningen kommer fra Norge. For oss er det viktig å ta med oss vår skandinaviske bakgrunn, samtidig som vi må gjøre oss kjente i de delene av verden vi er. Et eksempel er Hellas, her er 20 prosent av verdensflåten. For Veritas er det svært viktig å være anerkjent i Hellas, nærmest å være en del av det maritime clusteret der.

Konsernsjefen viser også til fordelen ved hele tiden å være stor, det kostnadsbesparende i å ha store volumer.

Veritas har blitt så internasjonalt at det har kontorer i over 100 land, og det store flertallet av de ansatte er utlendinger. Veksten skjer ute og et av de store vekstområdene er Kina og Shanghai. Her har Veritas kontor med 100 ansatte, og det skal bli større.

Nylig plasserte det også en større forskningsavdeling utenfor Norge. Veritas utvikler tredimensjonale, elektroniske skipsmodeller til bruk for de ansatte. Da stedsvalget ble gjort, sto det mellom India og Polen. Gdansk i Polen vant. Der bygger Veritas nå opp en forskningsavdeling med 50- 60 toppkvalifiserte ingeniører.

NORSK ARROGANSE

- Hvorfor ikke legge den til Høvik, dere har jo til og med ledige lokaler her?

- Det var ikke aktuelt. For det ene er det vanskelig å få tak i så mange kompetente ingeniører her i landet. For det andre er kostnadsnivået altfor høyt til at det er noe å tenke på. I Polen er ingeniørene langt billigere, dessuten har de en meget høy kompetanse på det feltet vi trenger. Vi er svært fornøyd med valget av Polen, sier konsernsjefen.

Han kommer selv fra Ungarn, som flyktning i 1956. Han vokste opp i Farsund, hos rederfamilien Brødvig. Han og skipsreder Tharald Brødvig vokste opp mer eller mindre som halvbrødre.

Konkoly-Thee vil ikke være med på at det bare er i vestlige land eller i Norge det finnes nødvendig kompetanse. – Polen har en høyt utviklet verftsindustri. En rekke andre land har også kommet langt, som for eksempel kineserne. Vi må ikke tro at det bare er i Norge vi har ekspertise, eller at den vi har her vil forbli her for alltid, sier Veritassjefen.

Han viser til at tretti prosent av kostnadene til Veritas brukes i Norge, mens bare 20 prosent av inntektene kommer herfra. Det er et tankekors når det gjelder planlegging videre.

– Norske myndigheter er ikke flinke til å påse at det maritime miljøet vi har blir opprettholdt. Det tappes jo stadig, slik situasjonen er nå.

- Kan vi se for oss at hovedkontoret til Veritas flyttes fra Høvik ?

- Vi har ingen planer om det nå, fortsatt er det meste av kompetansen her. Men vi må hele tiden være der kunden er, og der vi kan få de beste vilkårene, sier han.

ETIKK MED BISMAK

Som de fleste store norske selskaper har også Veritas sitt etiske regelverk. Det fikk selskapet bruk for da det skulle rydde opp i forbindelse med skandalene rundt forrige konsernsjef Helge Midttun og hans utvikling av bonussystemer og syn på aksjer blant ansatte.

Reglementet for alle ansatte er kraftig skjerpet, retten til kjøp av aksjer i selskaper Veritas kan ha habilitetsproblemer med er sterkt innskrenket, og rapporteringsplikten utvidet. Dette gjelder spesielt for ledelsen. Likeledes er bonusordningene som Midttun innførte under debatt.

- Hva mener du om det som skjedde og om bruken av bonussystemer?

- Jeg vil ikke kommentere tidligere hendelser, men jeg vil si at jeg prinsipielt sett ikke har noe imot bonusordninger for ansatte som gjør en god jobb. Det må sees som en del av en totalpakke, uten at det blir for omfattende. For øvrig er vi i en læringsprosess, ordningene er bare noen få år gamle. Jeg vil tro at rundt 70 prosent av de ansatte har en eller annen form for bonusordning.

UTEN BONUS

- Og du selv, hvordan er din bonus?

- Jeg har selv valgt å stå utenfor hele ordningen, jeg har ingen bonus. Jeg har ikke lyst til å bli misforstått, jeg vil ikke at noen skal tro at jeg får mye penger utenom lønnen min. For meg teller andre utfordringer enn mye penger, dessuten tjener jeg mer enn nok til salt i grøten, sier han.

- Men hva mener du om argumentet at vi ikke klarer å beholde noen kompetente ledere hvis de ikke får bonuser eller andre ekstra incentiver?

- Det har jeg ikke lyst til å svare på, sier han.

Når det gjelder kundekrets, har Veritas fortsatt et land som Liberia i sin portefølje. Det hadde også oppdrag for Sør-Afrika under boikotten der.

- Hva slags etisk syn har dere i forhold til valg av kundekrets. Har dere ingen regler?

- Vi setter de etiske reglene høyt, vi arbeider hele tiden for størst mulig grad av sikkerhet. Vi vurderer hver enkelt kunde seriøsitet. Vi har for eksempel sagt nei til å arbeide for visse flagg på grunn av deres manglende seriøsitet. Vi valgte også å følge FN-sanksjonen av Burma og tok ingen oppdrag der.

- Men Liberia regnes som et korrupt regime, selv rederiforbundet har oppfordret rederne til å holde seg borte fra deres flagg. Veritas holder likevel kontakten.

- Vel, her er det ingen FN-boikott. Vi mener også at Liberia-flagget er relativt seriøst. Men det er vanskelig, sier han.

IKKE FAGFORENINGER

Det finnes ingen fagorganisasjoner i tradisjonell fortsand i Veritas. Derimot finnes det en ”husforening” VEFF ( Veritas Funksjonærforening), som samler flertallet av de ansatte og som forhandler frem tariffavtaler for dem.

- Interessene til de store massene, dvs ingeniørene, er det viktigste for oss, sier VEFF-leder Nils Halland. Han karakteriserer arbeidsmiljøet som godt, med en tariffavtale som ligger omtrent midt på treet for ingeniører. Feriene er bra, likeledes pensjonsavtalen til den enkelte. Arbeidet er spennende og bedriften legger forholdene til rette for videreutvikling og opplæring.

- Vi har en god dialog med ledelsen, derfor er det gunstig å være organisert slik vi er, sier han.

GODE SLUTTPAKKER

De ansatte er også fornøyd med den måten ledelsen har håndtert problemer i forbindelse med overtallighet på. Til tross for at flere hundre har blitt overtallige ved to anledninger, har Veritas unngått oppsigelser ved å tilby sluttpakker de ansatte har vært godt fornøyd med.

Halland har ikke like mye positivt å si om utviklingen av bonusordninger i selskapet.

– Fordi vi er en stiftelse, er vi vant til at alt overskudd pløyes tilbake i bedriften. Det er positivt for alle. Plutselig ble det opprettet diverse bonussystemer, og det utviklet det seg en grådighetskultur. Etter at Midttun måtte gå, har vi arbeidet med å få redusert disse ordningene og å diskutere prinsippene rundt det.

- Men er det ikke nødvendig med visse godbiter, som bonuser, for å få tak i gode sjefer?

- Absolutt ikke. Vår historie før Midttun viser jo det. Vi har hatt ypperlige ledere, uten at de har trengt noe slikt. Vi har fått en ny konsernsjef som vi er godt fornøyd med, han er med på en diskusjon om ordningene. I tillegg har han lang fartstid i Veritas og store kunnskaper om det vi driver med, sier Halland.