Norge har Europas dyreste bredbånd

Nordmenn betaler mest for bredbåndtilgang i Europa, viser en ny rapport utgitt av Forrester Research. Årlig drar norske bredbåndsleverandører, hovedsakelig Telenor, inn 1000 kroner mer per kunde enn snittet for europeiske leverandører av bredbånd (se figur 1).

Og forskjellene vil bare øke i tiden fremover. Forresters fremskrivninger mot 2016 viser at de norske bredbåndsprisene vil synke minst blant de 17 europeiske landene som er inkludert i rapporten.

Den høye prisen kan ikke rettferdiggjøres med at nordmenn nyter godt av spesielt høy hastighet. En undersøkelse foretatt av New Zealandske InternetNZ viser nemlig at flere land har høyere hastighet på bredbåndet per krone enn nordmenn.

Forrester-analytiker Lars Godell peker på fraværet av offensive bredbåndskonkurrenter som en av forklaringene til at Norge er på pristoppen for bredbånd i Europa. «Telenors konkurrenter har satset på å kjøpe seg tilgang igjennom Telenors nett, og ikke arbeidet for å bli reelle konkurrenter på infrastruktur,» sier Godell til Mandag Morgen.

Den høye betalingsviljen i Norge, som kommer til uttrykk i undersøkelsen, kan gjøre det lettere for e-verkene som står bak Bredbåndsalliansen å lykkes med sin strategi om å gi Telenor reell nettkonkurranse. Alliansen har forpliktet seg til å bruke 1,5 milliarder til å bygge ut fibernett rundt omkring i landet (se Mandag Morgen, nr 24, 2006).

Men Forrester- rapporten understreker at Telenor som sitter i førersetet, er godt rustet til å møte konkurransen fra fiberleverandørene. Det høye prisnivået betyr at Telenor kan høste inntekter fra det eksisterende kobbernettet i flere år framover, samtidig som de kan posisjonere seg til å svare på konkurransen med å legge fiber tettere og tettere opp til landets hustander.

Priser seg til konkurranse

Forresters tall bygger på bredbåndleverandørenes inntjening per kunde. Post- og teletilsynene i de nordiske landene vil denne uken publisere en rapport som tar for seg sluttbrukernes faktiske kostnader til bredbånd. Rapporten vil vise om Post og teletilsynets regulering av bredbåndsprisene i sommer har hatt noen effekt.

Om lag 80 prosent av dagens bredbåndsmarked består av ADSL. Det finnes en rekke aktører som konkurrerer om å selge bredbåndstjenester, hvorav Telenor er den eneste leverandøren med et komplett nett. De andre leverandørene leier tilgang til dette nettet, og i praksis betyr det at Telenor har monopol på levering av signalene det siste stykket hjem til de norske forbrukerne.

«Over 90 prosent av norske husstander kan få ADSL i Norge i dag, hvorav bare 52 prosent benytter muligheten. Det betyr at det fortsatt finnes et stort potensial for ADSL i Norge. Dette er, og vil fortsette å være, vår primærteknologi,» sier leder for Bredbånd & Telefoni i Telenor Consumer, Olav Sande til Ukebrevet.

Europas høyeste bredbåndspriser har gitt Telenor god inntjening. Men prispolitikken kan også øke muligheten for at utfordrerne i Bredbåndsalliansen vil lykkes med sitt ønske om å fiberlegge Norge.

«For Lyse var fiber eneste alternativ hvis vi skulle inn på markedet», fastslår Eirik Gundegjerde, sjef for Lyse Tele, og en del av Bredbåndsalliansen. Han viser til at Telenor sitter på kobberinfrastrukturen, og at fiber er den framtidsrettede teknologien. Per i dag er også fiber billigere å bygge ut enn kobber.

«Dette nettet vil kunne levere så mange høydefinisjons tv-kanaler, såkalt HDTV, som du ønsker. Det nye bakkenettet som NRK, TV2 og Telenor bygger ut, har bare kapasitet til to slike kanaler, og kobbernettet neppe mer enn en kanal,» sier, en annen bredbåndsalliert, Tore Fuglestad, i Agder Energi-selskapet Ella Kommunikasjon. Han fremhever at han fortsatt har til gode å se en vellykket tv-overføring via det tradisjonelle kobbernettet.

«For Telenor er det viktig å velge rett tidspunkt for lansering, slik at kundene får et godt produkt,» sier Sande. Han ønsker verken å forhåndsannonsere eller antyde når Telenor vil lansere tv-løsninger. Likevel er han overbevist om at videre teknologisk utvikling vil gi rom for både bredbånds-tv (IPTV) og høydefinisjons-tv (HDTV). «Kobbernettet vil få kapasitet til en HDTV-kanal, og de fleste greier seg med å se på en kanal av gangen,» sier Sande.

Analytikerne tror på kobber

Ved å flytte fiberkabler og telesentraler nærmere og nærmere nordmenns boliger, legger Telenor til rette for en videreutvikling ac ADSL, såkalt VDSL, og på sikt fiberbredbånd. Ved å gjøre dette gradvis sikrer selskapet at ADSL-konkurrentene bidrar til å finansiere kostnadene for nettet.

Lars Godell ved Forrester mener at kobbernettet og Telenors dominans vil vedvare en god stund. Han viser til at utstyrsleverandører som Alcatel mener å kunne heve hastigheten på kobberkablene helt opp til 25 megabit i sekundet. Ifølge Telenor vil et fremtidig VDSL nett kunne håndtere over 30 megabit i sekundet. Per i dag ligger snitthastigheten i Norge på 4,4 megabit.

«Den store utbyggingen av fiberbredbånd i Sverige på slutten av 1990-tallet gjorde stor og varig skade på prisnivået på bredbånd i Sverige,» sier Godell. Hans erfaringer fra det svenske markedet er at fiberleverandørene har problemer med å få nok trafikk i nettene. Trafikken som blant annet skulle komme fra fiberbaserte tv-sendinger, har i stedet endt opp i det svenske bakkenettet.

Samtidig er det tv-tjenestene, og da gjerne HDTV pakket sammen med telefoni og internett, som vil avgjøre hvorvidt Bredbåndsalliansen lykkes med å tiltrekke seg kunder, og få lønnsomhet i sine nett. «Vi vil begynne å sende HDTV om et par måneder. Det krever 20 megabit båndbredde per tv-kanal,» sier Gundegjerde.

Også direktør , Willy Jensen i Post- og Teletilsynet tviler på de store planene om et alternativt fibernett. Han tror det vil bli for dyrt å bygge ut to separate nett i Norge. Post og Teletilsynet vil uansett måtte opptre som prisoverdommer i bredbåndsmarkedet en god stund framover, dersom Bredbåndsalliansen mislykkes i sitt fiber-fremstøt, I så fall kan tilsynet komme til å vurdere den britiske «Open Reach»-modellen.

I Storbritannia ble British Telecom pålagt å skille sin nettavdeling fysisk ut fra resten av selskapet for på den måten å sikre økt konkurranse. «Suksess med Open Reach i Storbritannia kan føre til at modellen blir et krav i EU-land der gamle monopolselskap har sterk markedsdominans. Vi har ennå ikke vurdert en slik modell for Telenor i Norge, men jeg kan ikke utelukke at dette kan komme som et krav gjennom EØS-medlemskapet, sier Willy Jensen til Mandag Morgen.

Kilde: Olav Sande, leder for Bredbånd & Telefoni i Telenor Consumer

Tekstboks

Reguleringene

Fra 1. juli 2006 påla Post- og Teletilsynets Telenor å redusere kostnadene med 20 prosent på utleie av kobberlinjene fra telefonsentralene og inn i de norske hjem. Det innebar en prisreduksjon i utleieprisene fra 135 til 105 kroner. Dette vil bidra til at norske bredbåndskunder vil få mer for pengene (jf. tabell 2), men neppe billigere bredbånd. Bredbåndsselskapene er nemlig påpasselig med ikke å redusere inntektsstrømmen sin, og velger heller å oppgradere kundenes hastighet.

Vedtaket innbefattet opprinnelig også at Telenor skulle senke prisen med ytterligere 10 prosent, til 95 kroner, fra 1.januar 2007. Dette vedtaket har imidlertid Telenor lykkes med å stoppe ved å klage til Samferdselsdepartementet. Post- og Teletilsynet varsler ny gjennomgang i løpet av 2007.