Norge i afrikansk EU-forskning

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs forskningsprogrammer på lik linje med medlemslandene. I øyeblikket er 1200 norske institutter, organisasjoner og bedrifter med i 750 ulike EU- programmer. Med EUs 6.rammeprogram er det bevilget 130 milliarder kroner over fire år til forskning og utvikling, en satsing uten sidestykke i europeisk historie. Norge bidrar med 660 millioner kroner årlig til programmene.

MARITIMT OG BIOTEK

De fleste norske aktørene deltar innen programmer med vekt på maritim virksomhet. Også fra bio- og helsevitenskapene, samt miljø og energisiden er deltakelsen god. Egne programmer profilerer seg mot små og mellomstore bedrifter som er forsknings-og utviklingsrettede.

- Nå bør norske små og mellomstore bedrifter kjenne sin besøkelsestid, det er mye å hente, sier rådgiver Vebjørn Walderhaug i Norges Forskningsråd. Han er ansvarlig for å koordinere interessen fra de norske selskapene.

Et av de viktigste målene for EUs 6.rammeprogram er å øke konkurranseevnen til europeisk industri. Små og mellomstore bedrifter utgjør hovedtyngden av industrien, og programmet profilerer seg særlig mot dem. EUs mål er at minst 15 prosent av de 130 milliarder kronene som skal settes av går til små og mellomstore bedrifter. Som EØS-partner deltar Norge på lik linje med de andre EU-landene om midler.

Til nå har norske selskaper som har søkt om EU-midler fått god uttelling. Vel en femtedel av de norske søknadene innvilges, det er et høyere gjennomsnitt enn for EU-landene for øvrig. I noen miljøer innvilges så mye som en fjerdedel av søknadene.

HELSE I AFRIKA

Et av de største prosjektene Norge er med i er et afrikansk forskningsprosjekt der 14 EU-land samt Norge deltar. Det retter seg mot forskning på nye medisiner og behandling av AIDS, malaria og tuberkulose i afrikanske land sør for Sahara. Det er det første prosjektet i sitt slag, og det bygges opp som et samarbeid mellom de europeiske og de afrikanske landene. Det baserer seg i stor grad på kliniske forsøk i større skala.

De 600 millioner euroene som prosjektet er kostnadsberegnet til, skal brukes over fem år, med start i år. En tredjedel av pengene er direkteinvesteringer fra EU-budsjettet, en tredjedel skal bevilges gjennom de enkeltes nasjonale programmer, og en tredjedel skal komme fra annet hold, deriblant næringslivet.

- Hvorfor er dette viktig for Norge å være med på?

- Det har vært en total skjevhet når det gjelder forskning i global sammenheng. Det er vi nå med på å snu, sier direktør Ragna Vahlen i Norges Forskningsråd. Hun viser til at det også er viktig med initiativ til en større samlet forskningsinnsats, og at Norge har mange fordeler ved å være med.

- Det er også interessant for norske forskningsrettede bedrifter, sier hun.

INTERNASJONALT HELSEMILJØ

Den endelige signaturen fra norske myndigheter gjenstår, prosjektet skal etter planen underskrives i sommer. – Profilen med fattigdomsrelatert forskning passer for våre norske forskningsmiljøer. Vi har et internasjonalt helsemiljø i Norge, sier direktør Kai Finsnes i Helsedepartementet. Departementet skal koordinere den norske innsatsen.

Senteret for internasjonal helseforskning ved Universitetet i Bergen er ett av to norske større forskningsmiljøer rundt fattigdomsforskning.

- Prosjektet baserer seg på klinisk forskning i stor skala i Afrika. Det er også slik at Norge deltar på lik linje med EU-landene, og vi har akkurat den samme muligheten til å påvirke prosjektet. Det er bra, sier professor Halvor Sommerfelt ved Center for internasjonal helseforskning ved Universitetet i Bergen.

Senteret vil stå sentralt når det gjelder den norske forskningsinnsatsen.

- Hvordan ser du mulighetene for norske forskningsrettede bedrifter til å komme med?

- Det er viktig å trekke inn industrien. Norske forskningsrettede selskaper bør melde sin interesse, sier Sommerfeldt.