pris og rente
Norge i tall: Fra bjørk til bekken
Det har vært en gedigen næringsomstilling i det norske samfunnet de siste tretti årene. Årsverkene i industrien forsvinner sakte men sikkert, mens helsesektoren vokser seg stor og tung.
Inntrykket av at antall ansatte i industrien synker er riktig når man ser på utviklingen fra 1970 og til i dag. Det er sysselsatt stadig færre normalårsverk i næringen (normalårsverk gir et bedre bilde enn antall sysselsatte personer på aktivitetsendringen i sektorene, ettersom det kan være mye deltidsarbeid blant arbeidstakere).
Ved utgangen av 2002 var antall sysselsatte årsverk i industrien redusert med 24 prosent i forhold til i 1970, ifølge nasjonalregnskapstall fra SSB på antall sysselsatte normalårsverk. Det er tekstil- og bekledningsindustrien som mistet flest årsverk. 80 prosent av årsverkene er borte. Men også andre merker det. I treindustrien er nokså nøyaktig halvparten av årsverkene forsvunnet, og i metallindustrien er antall årsverk redusert med nærmere 40 prosent.
Innenfor industrien er det omtrent bare forlag og grafisk industri som økte antall sysselsatte årsverk (+20 prosent).
Andre næringer som har redusert antall årsverk er jordbruket (-62 prosent), fiskerinæringen (-30 prosent), og bergverksdriften (-59 prosent).
Det er verd å merke seg at totalt antall sysselsatte årsverk har økt med 33 prosent siden 1970. I dag er det sysselsatt nesten 2 millioner normalårsverk i Norge, en halv million mer enn i 1970.
Vridningen har gått mot tjenesteyrker. Gruppen «forretningsmessig tjenesteyting» sysselsatte 38.800 årsverk i 1970. Nå er tallet 208.000. En økning på hele 436 prosent. Den andre næringen som har økt kraftig er den som tilbyr helse- og sosialtjenester. Økningen er på 253 prosent, og ved utgangen av 2002 var det 323.500 normalårsverk her. Dette er den desidert største gruppen, og sysselsetter nærmere 40.000 flere årsverk enn hele industrien.
Andre næringer som har økt antall sysselsatte normalårsverk er hotell og restaurantbransjen (+77 prosent), finansiell tjenesteyting (+40 prosent) og undervisningssektoren (+86 prosent).
Vridningen over til mer tjenesteytende sektorer skyldes uten tvil økt maskinell behandling i industrien, men også økt konkurranse fra lavkostland må nok ta skylden for denne vridningen.
Ja, også har naturligvis antall årsverk i oljeindustrien økt. Helt til 1980 var det under 10.000 sysselsatte årsverk i næringen. Nå er tallet 23.000. Fortsatt lite i forhold til hva næringen bringer inn i statskassen.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen