Norge i tall: Valutareservene vokser

I januar solgte Norges Bank 16 tonn gullbarrer og planlegger å selge resten av barrene i sentralbankens gullbeholdning på et senere tidspunkt. Bakgrunnen for salget var at gull utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver, og således i liten grad bidro til å spre risikoen. I tillegg mener Norges Bank at gull historisk sett har gitt lav avkastning.

Ved utgangen av 2003 var Norges Banks valutareserver på 249,27 milliarder kroner, som er midler Norges Bank forvalter på egne vegne. Valutareservene skal kunne benyttes til intervensjoner i valutamarkedet som et ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut i fra hensynet til finansiell stabilitet. Fra og med utgangen av tredje kvartal 2003 ble porteføljestrukturen i valutareservene endret, hvor det ble opprettet en pengemarkedsportefølje som i størrelse kan variere mellom to og syv milliarder kroner. Denne porteføljen vil håndtere de løpende transaksjonene i valutareservene. Den resterende delen av likviditetsporteføljen og den langsiktige porteføljen er slått sammen til en investeringsportefølje. I august 2003 hadde Norges Bank en valutafordeling i likviditetsporteføljen tilsvarende 50 prosent euro og denne andelen er tilnærmet uforandret per i dag. Den andre halvparten var delt mellom britiske pund, dollar og japanske yen med henholdsvis ca 20, 25 og 5 prosent. Likviditetsporteføljen er i sin helhet plassert i rentebærende instrumenter, ifølge Norges Bank. Grensen for risikoeksponering i valuta er ikke nevneverdig endret de siste tre årene med et unntak. I fjerde kvartal 2002 ble grensen for japanske yen redusert med 5 prosentpoeng, mens grensen for amerikanske dollar ble økt tilsvarende.

Valutareservene var ved utgangen av 2002 på 160,3 milliarder kroner etter en avkastning på 5,12 prosent. Da utgjorde den langsiktige porteføljen 93,6 milliarder kroner, mens likviditetsporteføljen, petrobufferporteføljen og immuniseringsporteføljen utgjorde henholdsvis 32,8, 29,5 og 4,3 milliarder kroner. Den sterke kronen i 2002 smittet førte til at Norges Banks beholdning av utenlandske penger ble atskillig mindre verdt målt i norske kroner. Det endte med stort forbruk av oljepenger.

I slutten av 2001 utgjorde valutareservene 157,7 milliarder kroner, mot 167,6 milliarder ved utgangen av 2000. I fjerde kvartal 1999 var valutareservene 146,3 milliarder kroner.