Norge i tall: Vedvarende lav prisvekst

Ifølge Statistisk sentralbyrå økte kjerneinflasjonen med 0,1 prosent fra januar 2003 til januar 2004. Dette var klart lavere enn landets makroøkonomer hadde ventet. DnB NOR Markets skriver i en rapport at husleiene var uendret fra desember til januar og bidro til den lave kjerneinflasjonen. Importprisene trakk noe mindre ned i januar enn i fjor høst. Den rekordlave kjerneinflasjonen tyder på et det vil komme et rentekutt på 0,5 prosentpoeng i mars, ifølge meglerhuset. Det er også mulig at Norges Bank utvider tidshorisonten for inflasjonsmålet.

Kjerneinflasjonen i januar lå 1,2 prosentpoeng lavere enn det Norges Bank hadde forespeilet seg i slutten av oktober i fjor. For å få inflasjonen opp igjen kun ved hjelp av svakere valutakurs, trengs det ifølge sentralbankens egne vurderinger en kronesvekkelse på minst ti prosent, skriver DnB NOR Markets. Man må helt tilbake til mai 2003 for å finne en kjerneinflasjon på over en prosent. Da var den på 1,2 prosent og tilbake i februar i fjor var den på 2,0 prosent. Ifølge tall fra SSB må man helt tilbake til juli 2002 for å finne en kjerneinflasjon som var over inflasjonsmålet, målt etter tolvmåneders prisendring. Da var kjerneinflasjonen på 2,7 prosent både i juni og juli.

SSB spådde ved inngangen til året en lav prisvekst selv med vekst i økonomien. De mente det kunne være vanskelig å nå inflasjonsmålet på 2,5 prosent i løpet av de kommende tre årene, med mindre renten settes så lav at kronekursen svekker seg markant. Basert på en kronekurs mot euro på rundt 8,20 ventet SSB at det ville gi en konsumprisvekst på 1,5 prosent i 2004 og 2 prosent i 2005 og 2006.