Norge må kjempe om polakkene

Arve Simonsen (59) har sett det meste i Polens utvikling fra sovjetstyrt kommuniststat til markedsøkonomi i EU. Nå opplever han nok en gang noe nytt - mangel på arbeidskraft.

Simonsens firma Norwegian Trade driver syv skoler over hele landet som gir norskundervisning til polske arbeidere som vil til Norge for å jobbe. Han regner med å formidle rundt 1000 polske arbeidere til Norge i år. Men kampen om de gode folkene spisser seg til.

- Det er stadig flere bransjer der det er blitt vanskeligere å skaffe folk. CNC-operatører til industrien, for eksempel. Det samme gjelder en del yrkesgrupper i bygg og anlegg, bilmekanikere, hotellbransjen og matvareindustrien. Avisene her er fulle av annonser om jobb i utlandet, og folk drar. Du får ikke tak i arbeidere til under 140 kroner timen lenger, sier Arve Simonsen.

LØNNSNIVÅET STIGER

Lønnsnivået for polske arbeidere har steget med åtte-ti prosent det siste året, mener han. Det er særlig industrien i EUs boom-land som Storbritannia, Irland, Nederland og Frankrike som vil ha polske arbeidere.

EU-medlemskapet for et år siden åpnet dørene for at polakker, baltere, ungarere, tsjekkere og slovaker kunne arbeide lovlig over hele EU. Dermed er ikke Norge lenger så alene om å være attraktivt som jobbland. Norge åpnet for import av polsk arbeidskraft allerede i 2002 - to år før EU.

- Polakker er flinke til å jobbe, og det ryktet har spredd seg over Europa. Vårt problem er at mange ikke lenger tar seg tid til å lære seg språk og forberede seg på oppholdet, slik norske arbeidsgivere krever. De vil raskt ut for å tjene raske penger, sier Simonsen.

REISER FRA POLEN

Simonsens viktigste kunde er det internasjonale utleiebyrået Adecco. Ideen om å gi de polske arbeidssøkende et 300 timers grunnkurs i norsk språk og kultur har vakt oppmerksomhet i andre land - spesielt i Skandinavia. Det kan bli aktuelt å utvide språkopplæringen til dansk, svensk og finsk. I løpet av kort tid skal antall skoler utvides til 25 og skoledriften settes ut som franchisevirksomhet til lærerne.

- De polakkene som satser penger og tid på et slikt kurs har ofte en ide om å bli i Norge eller Skandinavia over lengre tid, kanskje for alltid, sier Simonsen.

Han ser pessimistisk på utviklingen i landet der han har bodd med sin polske kone siden 1980-tallet. Den gangen var han skraphandler og eventyrer. Det var et livlig miljø i Szczecin, der mange norske sjøfolk og oljearbeidere hadde søkt tilflukt i det kommunistiske Polen for å slippe unna skattetrykket hjemme.

- Vi hadde til og med egne 17. mai-tog den gangen. På 90-tallet var det også mange norske firmaer her, men interessen for investeringer og virksomhet her ser ut til å ha dabbet av, sier Simonsen.

EU FÅR SKYLDA

Norske bedrifter satser heller på Baltikum og Russland. Polakkene selv snakker ofte om å dra fra landet. Men det er ikke bare en arbeidsløshet på 15-20 prosent som driver folk vekk. Det er også korrupsjon, byråkrati, svartarbeid og mangel på perspektiver for fremtiden.

- Det er rene komikveld dette byråkratiet. Bare å få dokumentert firmaregning for bensin til bilen krever eget skjema og møte med egen ansatt på bensinstasjonen. Det kommer stadig nye regler som er til nytte for en eller annen gruppe, som helsesjekk av de ansatte hvert halvår i stedet for hvert hele år. Det er sikkert en fin inntekt for legene, men ..., sier Simonsen.

Ofte er det EU som får skylda, selv om polakkene bare har vært medlem i et år. Men landet sliter med å ta ansvar for seg selv etter å ha vært dominert av andre i århundrer. Her er ikke flat skatt eller avbyråkratisering på dagsordenen som i Baltikum. Selv Simonsen er blitt skeptisk til EU.

- Ja, jeg har vært EU-tilhenger siden 1972, men nå har jeg begynt å tvile på om Norge bør bli medlem. Hvis ikke EU får orden på denne utvidelsen og i tillegg skal utvide enda lenger østover kan de fort ta over seg mer enn de kan klare, sier Simonsen og høres selv trett og sliten ut. Men kanskje han bare har bodd her så lenge at klagesangen har blitt en del av livet. Tross alt lever han jo ganske godt av EUs utvidelse og frihet for bevegelse av arbeidskraft.

• Polen er med 38 millioner det største av de 10 landene som ble medlem i EU for et år siden. Landet har like mange innbyggere som de ni andre nye medlemslandene til sammen.
  
• Den økonomiske veksten i Polen var på 90-tallet ledende i øst med fem-syv prosent i året. Men landet har siden 2000 ikke klart å holde følge med de ivrige reformlandene i Baltikum, der skattereform og effektivisering av offentlig forvaltning har vært prioritert.
  
• På grunn av Polens størrelse og kjøpekraft ligger landet likevel på topp for utenlandske investeringer i det nye EU. Relativt lave lønninger og god tilgang på arbeidskraft har også vært viktig.
  
• Arbeidsløsheten er med 19 prosent fortsatt høy og den har tidligere drevet mange polakker til å jobbe svart i Tyskland og Skandinavia. Fra 1. mai i fjor kan polakkene arbeide lovlig i hele EU, og det har satt fart i arbeidsutvandringen.