Norge – som skapt for økoturisme

Internasjonalt opplevde såkalt økoturisme en vekst på 20 prosent i fjor, mot sju prosents vekst innen ordinær turisme. Svenskene og tyskerne er verdensledende som operatører på dette markedet, mens norske reiselivsbedrifter foreløpig ikke har hatt noen strategi for å utnytte denne voksende nisjen i internasjonalt reiseliv. Et statsfinansiert prosjekt har imidlertid satt seg som mål å sette Norge på økoturisme-kartet innen 2008.

Små nisjebedrifter som vil profilere norsk økoturisme, kan bli viktige samarbeidspartnere for reiselivsgiganter som Hurtigruten og NSB. Begrepet økoturisme flytter nå ut fra det akademiske landskapet for å bli et verktøy til å bygge en bærekraftig norsk turistindustri. Begrepet er ikke klart definert, men innebærer gjerne naturbaserte opplevelser. Det er også et viktig kriterium at operatørens virksomhet tar miljøhensyn.

Det er stiftelsen Grønt i Praksis (Grip), som sammen med Verdens Naturfond (WWF) og Innovasjon Norge, som skal etablere økoturismen som kommersielt konsept i Norge. Det norske økoturismeprosjektet skal pågå i tre år, og kan regne med å få drahjelp fra to av landets viktigste reiselivsaktører.

«Jeg ser at det er riktig at merkevaren Hurtigruten knyttes opp mot økoturisme. Vi trenger partnere å utvikle oss sammen med, særlig med tanke på at vi nå er opptatt av at Hurtigruten skal tilby sine reisende mer enn ombord-opplevelsen. Vårt samarbeid med små nisjebedrifter langs kysten kommer til å øke i fremtiden. Vi ser at økoturisme er en trend vårt publikum er kjent med og som det er viktig for oss å satse på. Ikke bare i form av et samarbeid med underleverandører på land, men også i forhold til vår egen miljøprofil på sjøen», sier hurtigrutedirektør Leif Øverland til Mandag Morgen.

Dette er godt nytt for Lone Lamark, seniorrådgiver i Grip, og prosjektleder for økoturismeprosjektet. For det er først når gigantene i bransjen vil være med på laget at etableringen av et nettverk av entusiastiske småaktører og en kommende sertifisering av norske økoturismebedrifter, får oppmerksomhet.

Også signaler fra NSB tas vel imot i økoturismeprosjektet. Lamark vil gjerne samarbeide med NSB i og med at toget sender riktige miljøsignaler. «Jeg synes det er veldig hyggelig at Grip ser oss som en viktig partner i arbeidet for å utvikle økoturismen i Norge», sier Unn Grønvold Nikolaisen, ansvarlig for reiseliv i NSB-persontog til Mandag Morgen. «Økoturisme og søken etter det uberørte er en voksende trend. Toget med sin miljøvennlige transport passer godt inn i dette bildet,» sier Grønvold Nikolaisen. Hun åpner for et samarbeid med alle aktører NSB oppfatter som spennende: «I ferie- og fritidssammenheng ser vi at toget har miljøfortrinn, og at dette nå tillegges stor vekt,» sier hun, men kan ikke på strak arm si når og på hvilken måte NSB kan bli delaktig i det pågående økoturismeprosjektet.

En markedsanalyse fra Aniara viser at det finnes et marked, der tyske turister peker seg ut som mest positive til økoturisme. Det kommer blant annet til uttrykk ved av mange tyske turoperatører tilbyr økoturismeprodukter (se figur 1).

Se på Sverige: Sverige har innarbeidet begrepet «Naturens Bästa», og ligger lang foran Norge som fortsatt arbeider med kriteriene for norsk økoturisme.

Kan ta en lederrolle: Norge kan, takket være at ren natur er et produkt i seg selv, raskt ta en lederrolle innen økoturisme, mener reiselivsekspert.

Tyskland er modent marked: Av de europeiske landene er tyskerne mest fortrolig med økoturisme.

Moderne oppdagerglede

Med velvillige uttalelser fra Hurtigruten og NSB, kan diskusjonen om hvordan også Norge kan utvikle en bærekraftig turistindustri gå inn i en mer konkret fase. «Selv om begrepet økoturisme ikke er nytt og faktisk har vært i bruk, om enn med forskjellige betydninger, i over 20 år, har norsk reiseliv ikke brukt begrepet i kommersiell sammenheng. Det har i hovedsak vært et akademisk begrep i Norge,» sier Lamark til Mandag Morgen. Nå skal begrepet forankres i norsk reiseliv (se figur 2).

Det internasjonale trendbildet forteller tydelig at økoturismen seiler i medvind. Mens tradisjonell turisme har en relativt moderat økning på sju prosent årlig, vokser økoturismen med hele 20 prosent. Disse tallene forklarer hvorfor både Hurtigruten og NSB gjerne vil samarbeid med små, men etter all sannsynlighet viktige, aktører i årene fremover.

Som et ledd i utviklingsarbeidet er en håndfull av de norske pionerbedriftene samlet i en testgruppe. Prosjektgruppen arbeider ennå med å spikre kriteriene for norsk økoturisme. Men sannsynligvis vil flere av bedriftene i testgruppen bli de første norske sertifiserte økoturismebedriftene. Lamark håper å kunngjøre hvilke bedrifter som får et slikt sertifikat før året er omme.

I utviklingsarbeidet ser Lamark og hennes partnere til Sverige, der Ekoturism Föreningen har vokst seg til en maktfaktor i svensk turisme. Det svenske kvalitetsmerket «Naturens Bästa» var det første nasjonale kvalitetsmerket for naturvennlige reiser i Europa. Merket ble lansert i forbindelse med FNs internasjonale år for økoturisme i 2002. Bedrifter som skal få merket, må oppfylle seks grunnkriterier: Respekt for reisemålets begrensinger og minimalisering av miljøslitasjen på både natur og kultur; forankring i den lokale økonomien; miljøtilpasning av virksomheten – blant annet bruk av kollektivtransport; bidra aktivt til natur- og kulturvern, satse aktivt på «oppdagerglede», kunnskap og respekt; og sist, men ikke minst, sørge for at økoturisme er kvalitetsturisme.

«Internasjonalt ser vi at økoturismen også har sin plass i luksussegmentet, og det er et gjennomgående trekk at bedrifter som lykkes som økoturismebedrifter er forutsigbare partnere, og turistbedrifter som arbeider hardt for å overgå forventningene til de reisende», sier Lamark. Hun påpeker at vi blant verdens ledende økoturismebedrifter finner norsk/svenske Basecamp Explorer. For to år siden fikk bedriften den prestisjetunge First Choise Responsible Tourism Award for sitt banebrytende arbeid i Masai Mara i Kenya. Basecamp Explorer tilbyr blant annet opplevelser i Kenya, i India og på Svalbard. Bedriftens profil er bygget på at økologisk turisme kan gi viktige bidrag til bevaring av unike naturområder i verden, at bærekraftig turisme gir en langt større opplevelse for den som reiser, og at denne erkjennelsen vil bre om seg i turistbransjen.

Også norske økoturismegründere har markert seg i internasjonal mediesammenheng. Først og fremst Ketil Reitan i Alaskan Huskey Tours på Røros. Reitan og hans hunder var nylig med i BBCs rekonstruksjon av kappløpet mellom Scott og Amundsen mot Sydpolen. Alaskan Huskey Tours er en av testbedriftene i det norske økoturismeprosjektet.

Pionerene innen norsk økoturisme er i hovedsak bedrifter som tilbyr opplevelsesreiser av den tøffe typen. Lone Lamark mener at spektret av økoturismebedrifter etter hvert vil bli langt bredere.

Kan ta ledelsen

Til tross for at Norge så vidt har kommet i gang med å utvikle økoturismen, tror den kjente økoturismeguruen Martha Honey, direktør for Center on Ecotourism and Sustaniable Development i Washington, at Norge kan bli verdens ledende økoturismeland. Dette kom frem da Honey delte sine tanker med deltakerne på en internasjonal økoturismekonferanse i Oslo for en måned siden. Honey hadde følgende råd til Norge: «Ta posisjonen som verdens fremste økoturismeland!» Ingen land har tatt denne lederrollen, og Norge kan gjøre det på basis av ren natur, et sterkt norsk «produkt» og et image som miljønasjon, mener Honey. Ifølge henne synes 75 prosent av verdens turister det er viktig at den opplevelsen de velger ikke fører til miljøødeleggelser. Rundt en tredel av turistene er villige til å betale litt mer for å være sikre på akkurat det. Mest av alt legger Honey vekt på økoturismens verdi som produktutviklingsverktøy. Da er kriteriene viktige, og en sertifisering av bedriftene er avgjørende for å sikre kvalitet og såkalt «grønnvasking», hevder hun.

Den norske reiselivsforskeren Arvid Viken ved Høyskolen i Finnmark, mener hovedgrunnen til at begrepet økoturisme ikke har vært bruk i kommersiell sammenheng i Norge, er at nordmenn har et tradisjonelt nært forhold til naturen, og at mye av den norske turismen allerede er forankret i naturopplevelser. Det har ikke vært sett på som nødvendig å henge merkelappen økoturisme på deler av turismen.

Tyskerne er klare

En markedsanalyse konsulentselskapet Aniara har gjennomført for Grip, WWF og Innovasjon Norge, viser at den generelle miljøinteressen er utbredt i vestlige markeder. Utfordringen ligger i å få disse holdingene overført til handling.

Undersøkelsen viser også at det bare er reisende innefor visse segmenter som vil velge miljøvennlige reiser. Flere ulike undersøkelser tildeler den typiske økoturisten noen fellestrekk: Gjennomsnittsalderen er ca 40 år, reiseerfaringen er stor, utdannelsen høy – det samme er inntekten. Økoturisten er opptatt av naturbaserte opplevelser, vil lære mye under reisen, og har en helhetsforståelse av turismens innvirkning på både miljø og kultur. Økoturisten har høyere miljøbevissthet enn andre grupper, og er miljøbevisst også i hverdagen, noe som kommer til uttrykk gjennom redusert bruk av privatbil, interesse for økologisk mat og resirkulering.

I Aniaras rapport kommer det også frem at begrepet økoturisme oppfattes som et kvalitetsstempel. Det borger for autentisitet, naturopplevelser og et balansert forhold til den lokale kulturen. Det finnes visse variasjoner og ulikheter i økoturistenes grunnholdninger, men bildet er likevel relativt entydig.

I og med at det fortsatt er mange definisjoner av økoturisme, er det vanskelig å anslå markedene nøyaktig. Tyskland skiller seg imidlertid klart ut som land med en positiv holdning til økoturisme, fulgt av Storbritannia og Nederland. Spesielt interessant er det at Tyskland har en vesentlig større andel turoperatører som tilbyr økoturismeprodukter enn andre land.

Tekstboks

Økoturisme

Etter FNs definisjon drives økoturisme av bedrifter som tilbyr naturbaserte opplevelser, tar hensyn til lokal kultur, gir noe tilbake til lokalsamfunnet, formidler miljøbevissthet og følger miljøprinsipper i driften. Begrepet økoturisme kan både speile selve opplevelsesproduktet og turismebedriftenes måte å drive sin virksomhet på.